Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mǽgþ

Entry preview:

Substitute: A collection of kinsmen, a family Seó dǽd . . . þætte ealre worolde swelce sibbe bringan mehte, ꝥte twá þeóda ǽr habban ne mehton, ne ðætte lǽsse wæs, twá gemǽgþa omnibus gentibus unam fuisse voluntatem inservire paci; quod prius ne una quidem

ge-cwedrǽden

Entry preview:

'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

Mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs ( vitrum ), Coll. M. 27, 11. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114, 16. Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add

hám-steall

Entry preview:

On Coftúne aet þám hámstealle .v. cassatorum, C. D. ii. 167, 28. Of ealdan hámstealle ðe Æðelere áhte, iii. 424, 15. In deópan hámsteale (-stealle?), 381, 4. Add

gyltan

Entry preview:

Dryhten aee gesette gyltendum (delinquenlibas), Ps. Srt. 24, 8. Se abbod carige embe þá gyltendan gebróðru (circa delinquentes fratres), R. Ben. 50, 18. Add

leáf-leóht

(adj.)
Grammar
leáf-leóht, adj.
Entry preview:

Se gewuna þisse hálgan drohtnunge þé gedéþ leáfleóht and eáþe þæt ðe ǽr earfoðe and ancsumlic þúhte (the English version here does not follow the Latin closely, the only part of which that seems the foundation of the English is: Pro-cessu conversationis

leóhtian

(v.)
Entry preview:

Add: to give light, shine Þá sceán þǽr fǽringa leóht inn æt þám eástende . . . þá wæs hit swá leng swá leóhtre, swá lange hit leóhtode, Vis.

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139.

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30

Linked entries: mirigþ mirige mirige

seax

Entry preview:

Ðá gesæt hé (Cuthbert) æt mýsan, micclum onbryrd hé beseah tó heofonum, and his sex áwearp (cultellus quem tenebat decidit in mensam, Vit. Cuth. c. 34), Hml. Th. ii. 150, 23. v. ǽder-, græf-, mete-, wíngeard-, writ-seax

stalu

Entry preview:

Add Gehwylce wyrte, þe hé ǽr mid stale (furto) gewilnode, hé him sealde, Gr. D. 25, 16. <b>I a.</b> a particular instance of theft :-- Gyf ðú ǽnig ðing ðisse stale wite oððe gewita wǽre, Ll. Lbmn. 415, 24.

stíþlíce

(adv.)
Entry preview:

Búton hé hit hér ǽr his ænde ðe stíðelícor gebéte, C. D. iv. 248, 30

tó-flówan

Grammar
tó-flówan, <b>I a.</b>
Entry preview:

Þá hraþe áblan se ele ꝥ hé ná tófleów geond þone flór swá hé ǽr dyde in pavimentum oleum defluere cessavit, Gr. D. 160, 16. <b>II d.</b> add :-- Leáf his ne tófléuwð folium eius non defluet, Ps. L. 1, 3.

ǽrendung

carrying a message, acting as an emisarya message, an errand

Entry preview:

Ben. 50, 13. a message, an errand Ðæt wæs hræd ǽrendraca; sé tylode tó secganne hys ǽrndunge ǽr ðon ðé hé lyfde, Shrn, 95, 21

on-sǽge

(adj.)
Grammar
on-sǽge, adj.

Falling upon, assailing, attacking

Entry preview:

Falling upon, assailing, attacking Wé ǽr ðysan oftor brǽcan, ðonne wé béttan, and ðý is ðisse þeóde fela onsǽge. Ne dohte hit nú lange inne ne úte, ac wæs here and hunger, bryne and blódgyte on gewelhwylcon ende, Wulfst. 159, 7: 128, 14: 243, 2.

Linked entry: -sǽge

toll-freó

(adj.)
Grammar
toll-freó, adj.

Free from toll,exempt from payment of toll

Entry preview:

Free from toll, exempt from payment of toll Tolfreó ofer ealle Engleland, wiðinne burhe and wiðútan, æt gárescépinge and on ǽfrice styde be wætere and be lande per totam Angliam infra ciuitatem et extra, in omni foro et annuis nundinis et in omnibus

sulh

(n.)
Grammar
sulh, suluh, sul[l]; gen. sule, but also sules; dat. sylg, sylh, syl; acc. sulh, sul; n. pl. sylh, syll; gen. sula; dat. sulum: a weak genitive seems also to occur in sylan scear;
Entry preview:

Sceóte man ælmessan.. swá æt heáfde peninc, swá æt sylh (one MS. has æt sulhgange. v. sulh-gang) peninc (cf. detur de omni caruca denarius vel denarium valens, et omnis, qui familiam habet, efficiat, ut omnis hirmannus suus det unum denarium, L.

ge-warenian

(v.)
Entry preview:

Ðurh þæt wyrð mǽst manna beswicen þe hý ne beóð swá wel gewarnode ǽr swá hý beðorfton. Lá! hwæt is se man on lífe búton ... hé ǽr gewarnod þe bet sý, þæt hé þonne ðurh deófol beswicen ne wyrðe, Wlfst, 101, 16-21. <b>I a.

midd

(adj.)
Grammar
midd, adj. with superl. midemest, midmest

Midmiddle

Entry preview:

Æt midre niht, Ps. Th. 118, 62. Æt middre nihte, Exon. 59 b; Th. 216, 2; Ph. 262. Æt middere niht, Cd. 144; Th. 179, 32; Exod. 37. Hé leng ne leofaþ ðonn on midre ilde he will not live beyond middle age, Lchdm. iii. 162, 21: Ps. Th. 54, 24.

mann-líca

(n.)
Grammar
mann-líca, an; m.

A human formimage of a manstatue

Entry preview:

A human form, image of a man, statue Ǽfre siððan se monlíca ( the pillar of salt into which Lot's wife was turned ) stille wunode, Cd. 119; Th. 155, 1; Gen. 2566.