un-hlísa
Ill-fame ⬩ evil report ⬩ discredit ⬩ infamy
Entry preview:
Ðá cwæð Eugenia, ðæt heó eáþe mihte ðæs forligeres unhlísan hí beládian, Homl. Skt. i. 2, 205. Tó unhlísan infamiam, Wrt. Voc. ii. 44, 48. Sume swíðe yfele férdon ... and yfele geendodon on heora unhlísan, Ælfc. T. Grn. 8, 10.
þegnung-fæt
Entry preview:
A vessel used in the service of the kitchen Ðære kycenan wicþénas ... heora þéningfata clǽne and hále ðam hordere betǽcen; se hordere eft ðære tóweardan wucan wicþénum ða ylcan þéningfata betǽce, R. Ben. 59, 6-12
lim-leás
Entry preview:
Hwæt sceole wé smeágan embe ðá þe gewítað tó ðám écum forwyrde, hwæðer hí áléfede beón ciðe limleáse?, Hml. Th. i. 236, 28-33
or-treówness
Want of faith or confidence, mistrust
Entry preview:
Hé æteówde ða wunda ðǽm ungeleáflullum mannum, forðon ðe hé nolde ðæt ǽnig ortrýwnes wǽre embe his ǽriste, Blickl. Homl. 91, 3
Linked entry: treówness
eácian
Entry preview:
Hé him eác gesægð hú ðǽm monnum ðe him mægen and cræft wiexð, hú him eác hwílum eákiað æfter ðǽm mægenum ðá costunga crescente virtule plerumque bella tentationis augentur, Past. 163, 8.
werlíce
Entry preview:
Ðǽr wǽron getealde æt ðam gereorde fíf ðúsend wera; for ðon ðe ða menn, ðe tó ðam gástlícan gereorde belimpaþ, sceolon beón werlíce geworhte, swá swá se apostol cwæð: 'Beóð wacole, and standaþ on geleáfan, and onginnaþ werlíce ( quit you like men; viriliter
a-rǽdan
to take counsel ⬩ care for ⬩ appoint ⬩ determine ⬩ consilium capere ⬩ consulere alicui ⬩ decernere ⬩ definire ⬩ to conjecture ⬩ guess ⬩ prophesy ⬩ interpret ⬩ utter ⬩ conjectare ⬩ divinare ⬩ prophetizare ⬩ interpretari ⬩ eloqui
Entry preview:
Ða dómas ða ðe fram fæderum arǽdde and gesette wǽron quæque definierunt canones patrum, 4, 5; S. 572, 18. Hwæðere ðis betwyh heom arǽddon his tamen conditionibus interpositis, 4, 1; S. 564, 15.
sépan
Entry preview:
Hyssas heredon Drihten for ðam hǽðenan folce, sépton (MS. stepton) hié sóðcwidum, and him sǽdon fela sóðra tácna, Cd. Th. 244, 10; Dan. 446
Linked entry: sewte
pytted
Entry preview:
marked with hollows Ic gean mínon bréðer ðæs swurdes mid ðám pyttedan hiltan, Chart. Th. 559, 23
un-deáþlíce
Immortally ⬩ to immortality
Entry preview:
Immortally, to immortality Úre Drihten on ðam ðriddan dæge undeáþlíce of deáðe árás, H. R. 5, 24
Linked entry: deáþlíce
réðen
Wild
Entry preview:
Wild Ðæt hé hine gereordode mid ðám réðenum (MS. U. réðum) nýtenum, Homl. Skt. i. 10, 102
dýgan
To do good, benefit ⬩ prodesse, vălēre
Entry preview:
Ðæt ys to gelýfenne ðæt hit dýge it is to be believed that it may benefit, Herb. 2, 15; Lchdm. i. 84, 19
Linked entry: ge-dígan
ge-ærnan
To run ⬩ currĕre ⬩ To run for ⬩ to gain by running ⬩ cursu certāre ⬩ propalma cursu contendĕre
Entry preview:
To run for, to gain by running; cursu certāre, propalma cursu contendĕre He nimþ ðone læstan dǽl, se nýhst ðæm túne ðæt feoh geærneþ he takes the least part, who nearest the town, gains [by running] the property, Ors. 1, 1; Bos. 22, 40
ge-axian
To find out by asking ⬩ learn ⬩ hear ⬩ exquīrĕre ⬩ resciscĕre ⬩ audīre
Entry preview:
Æfter ðære tíde ðe he geaxode fram ðám tungelwítegum sĕcundum tempus exquīsiĕrat a māgis, Mt. Bos. 2, 16. Geaxodon ða cynegas audiērunt rēges, Jos. 5, 1 : L. AIf. 49; Th. i. 56, 14, MS. H. Geaxode dómas responsa, Ælfc. Gl. 14; Som. 57, 131; Wrt.
munt-geóf
The Alps
Entry preview:
From muntgióp óð ðone mǽran wearoþ (cf. betwux ðám muntum and Sicilia, Bt. l; Fox 2, 4), Bt. Met. Fox l, 27; Met. 1, 14. Ðá wæs ofer muntgióp monig átyhted, 1, 15; Met. 1, 8.
þurh-féran
to pass through or over ⬩ to penetrate ⬩ get into
Entry preview:
to pass through or over Ðæt geðyld ðurhférde ðara leahtra truman patientia medias acies transit, Gl. Prud. 26 b. Hé þurhférde hǽðenre þeóde eard, Shrn. 155, 34. Hí þurhférdon ealle ða land ... óððæt hí cómon ðǽr hé wunode, Homl. Skt. ii. 30, 231.
Linked entry: þurh-faran
un-steaððigness
unsteadiness ⬩ instability ⬩ inconstancy ⬩ want of sedateness ⬩ levity ⬩ wantonness
Entry preview:
unsteadiness, instability, inconstancy Sun munuc mid gemáglícum bénum gewilnode ðæt hé móste of ðam munuclífe ... Ðá wearð se hálga wer geháthyrt ðurh his unstæððignysse, and hét hine áweg faran, Homl.
hálian
To become hale, whole, to heal, to get well ⬩ sanescere
Entry preview:
To become hale, whole, to heal, to get well Lege tó ðam sáre hyt sceal berstan and hálian lay to the sore; it shall burst and heal, Herb. 148, 2; Lchdm. i. 272, 21. Hé ðá ongan trumian and háligan ubi sanescere cæpit, Bd. 4, 22; S. 591, 10.
náwa
Never
Entry preview:
Never Ðæt is swíðe strang ðam ðe ðæt náwa ǽr þigde it is very strong for him who never before tasted it, Lchdm. ii. 252, 14
Linked entry: áwa
ríþig
Entry preview:
A stream Hit cymeþ on ðæt lytle ríþig, of ðæm ríþige, Cod. Dip. Kmbl. iii. 33, 1. On ðæt ríþig, ondlong ríþiges, 378, 15. Swá on ða ealdan díc, andlang díces on áne ríþige, of ðære ríþe on áne ealde díc, 385, 24. On hweólríþig, 381, 8