Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

éðe

(adj.)
Grammar
éðe, comp. éðre; sup. éðost; adj.

Easy, ready, mild, softfăcĭlis, mītis

Entry preview:

Easy, ready, mild, soft; făcĭlis, mītis Ne wæs ðæt éðe síþ that was no easy enterprise, Beo. Th. 5166; B. 2586. Eall ðú ðín yrre éðre gedydest mĭtĭgasti omnem ĭram tuam, Ps. Th. 84, 3: Mk. Bos. 2, 9: Elen. Kmbl. 2586; El. 1294

éðm

(n.)
Grammar
éðm, es; m.

Breath, steam, vapourhālĭtus. spīrĭtus, văpor

Entry preview:

Breath, steam, vapour; hālĭtus. spīrĭtus, văpor Hú síd se swarta éðm seó how wide the black vapour is, Cd. 228; Th. 309, 4; Sat. 704. Ne lǽte on ðone éðm let him not allow the vapour on [it ], L. M. 1, 32; Lchdm. ii. 78, 24

éðe

(adj.)
Grammar
éðe, adj. [éðan to lay waste]
Entry preview:

Laid waste, desert, desolate; vastātus Ðæt he geheólde éðne éðel that he might hold the desert land, Cd. 175; Th. 220, 28; Dan. 78

Linked entry: eáðe

éðe

(adv.)
Grammar
éðe, sup. éðest; adv.

Easilyfăcĭlĭter

Entry preview:

Easily; făcĭlĭter, Hy. I. 6; Hy. Grn. ii. 280, 6. v. eáðe; adv

efn-þeów

(n.)
Grammar
efn-þeów, es; m.

A fellow-servantconservus

Entry preview:

A fellow-servant; conservus Ðæm hláforde is to cýðanne, ðæt he ongiete ðæt he is efnþeów his it is to be made known to the master, that he understand that he is his fellow-servant, Past. 29; Hat. MS. 38 b, 18

tíd-ege

(n.)
Grammar
tíd-ege, (?), es; m.
Entry preview:

Fear of a time, fear of the time of death. v. tíd, I. Simle þreora sum þinga gehwylce ǽr his tídege (tide ge, MS.), tó tweón weorþeþ ádl oþþe yldo oþþe ecghete fǽgum fromweardum feorh óðþringeþ ever in every case, before the fear of his end becomes doubtful

weorold-ege

(n.)
Grammar
weorold-ege, es; m.
Entry preview:

Worldly fear, fear of the world Hý sculan Godes ege habban on gemynde and ne eargian for woruldege ealles tó swýðe, L. I. P. 6; Th. ii. 310, 20

Linked entry: ege

eár-þyrel

(n.)
Grammar
eár-þyrel, es; n.
Entry preview:

The ear-passage Eárþyrel (ears-? v. ears-þerl in Dict.) fistulas, i. arterias, Wrt. Voc. ii. 148, 54

ele-horn

(n.)
Grammar
ele-horn, es; n.
Entry preview:

A horn for oil Elehorn lecitho, Wrt. Voc. ii. 51, 43

fullwiht-ele

(n.)
Grammar
fullwiht-ele, es; m.
Entry preview:

Oil used at the rite of baptism Preósta gehwilc ǽgðer hæbbe ge fulluhtele ge seócum smyrels, Ll. Th. ii. 258, 15

þeóh-ece

(n.)
Grammar
þeóh-ece, es; m.
Entry preview:

Thigh-ache Lǽcedómas wiþ þeóhece. Lchdm. ii. 6, 6: 64, 26

eág-brǽw

(n.)
Grammar
eág-brǽw, es; m.
Entry preview:

The eye-lid Mid þá eágbrǽwas, Lch. i. 352, 6

Linked entry: brǽw

eág-gemearc

(n.)
Grammar
eág-gemearc, es; n.
Entry preview:

Limit fixed by sight Eal ꝥ ús þincð ǽmtig eáhgemearces all that seems to us empty as far as the eye can reach; quo aer gremium diffundit inane, Dóm. L. 148

Linked entry: ge-mearc

eág-hlid

(n.)
Grammar
eág-hlid, (?), es; n.
Entry preview:

An eye-lid Égælid palpebrae, Ælfc. Gr. Z. 298, 4 note (12th cent.). Ase þin ehelid tuneð ant openeð, O. E. Hml. i. 265, 5. ] [

Linked entry: hlid

eág-mist

(n.)
Grammar
eág-mist, es; m.
Entry preview:

Dimness of the eye Wið eágna miste ... þis tódrífþ þá eáhmistas þeáh þe hié þicce synd, Lch. ii. 30, 9

eár-finger

(n.)
Grammar
eár-finger, es; m.
Entry preview:

The little finger. Cf. Quas tua fert auris sordes trahit auricularis (lytil finger), Wrt. Voc. i. 179, 25 Eárfinger auricularis, Ælfc. Gr. Z. 298, 15: Wrt. Voc. ii. 10, 25

Linked entry: eáre-finger

eár-slege

(n.)
Grammar
eár-slege, es; m.
Entry preview:

A blow that strikes off an ear Be eárslege. Gif him mon ásleá óðer eáre of, geselle .xxx. sciłł. tó bóte, Ll. Th. i. 92, 21

ege-wilm

(n.)
Grammar
ege-wilm, es; m.
Entry preview:

A terrible surge Ofer egewylmum, Ps. Th. 106, 24

hypebán-ece

(n.)
Grammar
hypebán-ece, es; m.
Entry preview:

Sciatica Wiþ hypebánece, Lch. i. 170, 8. Cf. hype-wærc. þeóh-ece

lenden-ece

(n.)
Grammar
lenden-ece, es; m.
Entry preview:

Pain in the loins Wiþ lendenece. Lch. ii. 64, 16, 21 : 234, 29