Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

pínness

(n.)
Grammar
pínness, e ; f.
Entry preview:

Torment, pain ðare helware stíðe pínnesse, Chart. Th. 369. 34

be-týhtlian

(v.)

to accuse

Entry preview:

to accuse, L. Eth. i. 1; Th. i. 280, 8, 16

bi-cweðan

(v.)
Grammar
bi-cweðan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp. -cweden

To saydicere

Entry preview:

To say; dicere,Exon. 37 b; Th. 123, 32; Gú. 331

bi-grafan

(v.)

to burysepelire

Entry preview:

to bury; sepelire,Exon. 29 a; Th. 89, 33; Cri. 1466

bi-helian

(v.)

to hide, conceal

Entry preview:

to hide, conceal, Exon. 52 b; Th. 183, 14; Gú. 1327

stealdan

(v.)
Grammar
stealdan, p. steóld
Entry preview:

To possess Ic staðolǽhtum steóld, Exon. Th. 353, 33; Reim. 22

weard-wíte

(n.)
Grammar
weard-wíte, es; n.

A fine for neglecting to keep guard,

Entry preview:

A fine for neglecting to keep guard, Chart. Th. 411, 31

be-eástan-norþan

(adv.)

to the north-east of,

Entry preview:

to the north-east of, Ors. 1, 1; Th. 246, 16

húsel

Entry preview:

Gá hé húsle þý dæge þe ordále gán scyle, Ll. Th. i. 210, 30. ꝥ gé ó húsles onbyrgan, húsl þicgan (cf. húsles þigen. Hml.

a-borgian

(v.)
Grammar
a-borgian, p. ode; pp. od

To be suretyto undertake forto assignappointfidejubere

Entry preview:

To be surety, to undertake for, to assign, appoint; fidejubere Gif he nite hwá hine aborgie; hæfton hine if he know not who will be his borh, let them imprison [lit. have, detain] him L. Ath. i. 20; Th. i 210, 8

a-timbrian

(v.)
Grammar
a-timbrian, -timbran; p. ode, ede; pp. od, ed

To erectbuildædificare

Entry preview:

To erect, build; ædificare Hét ða burh atimbrian ordered to build the city, Ors. 3, 9; Bos. 65, 21; 66, 40; 67, 39 : 6, 30; Bos. 127, 34. Búr atimbran to build a bower, Exon. 108 a; Th. 411, 26; Rä. 30, 5

Linked entries: a-tymbrian timbran

ge-níðla

(n.)
Grammar
ge-níðla, an; m.

An enemy, a foe

Entry preview:

An enemy, a foe Nǽfre ðú gelǽrest ðæt ic dumbum and deáfum deófolgieldum gǽste geníðlum gafol onháte never shalt thou induce me to promise tribute to dumb and deaf idols, foes to the spirit, Exon. 68 a; Th. 251, 26; Jul. 151

under-gán

(v.)

to undermineruin

Entry preview:

to undermine, ruin Gif hwylcne man deóful ðam swýþe undergán hæbbe si diabolus hominem aliquem adeo perdiderit, L. Ecg. P. iv. 14; Th. ii. 208, 12. Ne sý nán eorðcund cyning mid gítsunge ðæm swíþe undergán, Lchdm. iii. 444, 3

ge-racenteágian

(v.)
Grammar
ge-racenteágian, ge-racentteágian, ge-racodteágian; pp. od
Entry preview:

To chain, put in chains Hé wearð geracenteágod [and] betǽht þám gewinne (cf. hé wearð gelæht þám gecampe, and on racenteágum gelǽd, Hml. Th. ii. 500, 8), Hml. S. 31, 35. Geracodteágodum earmum catenatis lacertis, Wrt. Voc. ii. 129, 47

Linked entry: racent-teágian

sparian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 180, 8. (1 a) to save, store up :-- Þú híwast swilce þú ðínum cildum sparige, and nást hwám hit gescýt, Hml.

for-gíman

to neglectto neglectto disregard

Entry preview:

Oferhogie hé oððe forgýme ðá ðing begánne and bewitanne ðe scepene belimpað, Angl. ix. 260, 3. to disregard evil Forgéman praetergredi (iniqua ), Kent. Gl. 685

a-snǽsan

(v.)
Grammar
a-snǽsan, -snásan ; p. de ; pp. ed ; v. trans.

to hit or strike againstto stake oneself upon anythingimpingereto wrest anything from anotherextorquere

Entry preview:

to hit or strike against, to stake oneself upon anything; impingere Gif befóran eágum asnáse [MS. H. asnǽse] if he stake himself before his eyes, L. Alf. pol. 36 ; Th. i. 84, 14. to wrest anything from another? extorquere, L. Noel, Lye

dýdan

(v.)
Grammar
dýdan, p. dýdde, pl. dýddon; pp. dýded, dyýdd, dýd; v. a. [deád dead]

To put to death, kill morti trādĕre, occīdĕre

Entry preview:

To put to death, kill; morti trādĕre, occīdĕre Nedýde man ǽfre on Sunnan dæges freólse ǽnigne forwyrhtne man let not a man ever put any condemned man to death on the festival of Sunday, L. C. S. 45; Th. i. 402, 9

Linked entry: dídan

ge-húslian

(v.)
Entry preview:

Add: to administer the eucharist to a person (acc. ) Basilius gehúslode þone cnapan, Hml. S. 3, 459. Þæne hí beóþ gehús-lude dum communicantur Angl. xiii, 425, 860. Þá cild man here mæssan, ꝥ hyg beón gehúslode, Ll. Th. ii. 392, 13

ofer-hón

(v.)
Entry preview:

to hang with something so as to cover an object Þæs muntes cnoll mid þeósterlicum genipum eal oferhangen wæs, Hml. Th. i. 504, 31. To him geneélǽhton sume ælþeódige men . . . oferhangene mid tóslitenum cláðum (scissis vestibus, pannis obsiti ), Gr.

Linked entry: hón