fóre-gilpan
To boast greatly ⬩ valde jactāre
Entry preview:
To boast greatly; valde jactāre Ðæt he wǽre cumen to ðám gódan tídum ðe Rómáne eft fóregulpon that he was come to the good times of which the Romans afterwards boasted greatly, Ors. cont. 4, 7; Bos. 12, 13
for-sceorfan
To gnaw or eat off ⬩ arrōdĕre
Entry preview:
To gnaw or eat off; arrōdĕre Gærstapan ǽlc wuht forscurfon, ðæs ðe on ðam lande wæs grówendes locusts ate off everything that was growing in the land, Ors. 5, 4; Bos. 105, 17, notes, p. 24, 7, MS. L
Linked entry: sceorfan
in-fród
Very old ⬩ very wise
Entry preview:
Him wæs wén ealdum infródum, 3752 ; B. 1874
syndriglíce
specially, particularly ⬩ singly, severally, one by one, of each one
Entry preview:
specially, particularly ðæt hálige gewrit cýþeþ and syndriglíce ( specialiter ) Paules epistola, Bd. 1, 27; S. 489, 2. singly, severally, one by one, of each one Hé syndriglíce ( singillatim ) wæs fram him eallum frignende, Bd. 2, 13; S. 515, 40
Linked entry: syndrig-líc
undern-tíma
The third hour of the day ⬩ nine o'clock A. M.
Entry preview:
On undern wé sculon God herian, forðam on underntíman Crist wæs tó deáþe fordémed ... And eft com se Hálga Gást on underntíman ofer ða apostolas, Btwk. 214, 26-30
bodiend
a teacher ⬩ preacher
Entry preview:
Paulus wæs bodigend and ácoren láreów, Hml. A. 149, 148. Bodiend praedicator, Kent. Gl. 1157 : praeceptorem, 132
cwilmend
Entry preview:
D. 163, 10. a slayer, destroyer Hé ongann clypian ꝥ hé his cwylmend wǽre se interfectorem illius clamare coepit, Gr. D. 89, 5
for-hraþe
Entry preview:
Æðelstán cyng gefreóde Eádelm forraðe þæs ðe hé ǽrest cyng wæs very soon after he first was king, C. D. B. ii. 315, 18. Add
osogen
Entry preview:
Mid deórenum ceáflum wǽre forsocen ł forgnegen ferinis rictibus suggillaretur, i. rapietur (Ald. 45, 34, the passage glossed at Wrt. Voc. ii. 82, 23), An. Ox. 3344. The meaning of á-sogen in Nar. 16, 26 (v. á-súgan)
Pentecosten
Entry preview:
Seó wæs gefulwad þý hálgan dæge æt Pentecosten, Bd. 2, 9; Sch. 148, 22. Add
tó-nemnan
Entry preview:
Þonne ðá fíf þing ealle gegædorade beóþ, ðonne beóþ hit eall án ðing, and ꝥ án þing biþ God; and hé biþ ánfeald un-tódǽled, þeáh hí ǽr on manig tónemned wǽre, Bt. 33, 2; F. 122, 19. Add
sandiht
Sandy, dusty
Entry preview:
Sandy, dusty Hiora gemitting wæs on sondihtre dúne, ðæt hié for duste ne mehton geseón, hú hí hí behealdan sceolden, Ors. 5, 7; Swt. 230, 15. Of ðam stáne on ðone sandihtan hærepoþ, Cod. Dip. Kmbl. iii. 453, 22
hnesc-líc
Effeminate
Entry preview:
Effeminate Hé wæs swíðe hnesclíc man he [Sardanapalus] was a very effeminate man, Ors. 1, 12; Bos. 35, 15. Hi beóþ hneslíce swá forlegene hi sunt delicati ita fornicantes, L. Ecg. P. iv. 68, 6; Th. ii. 228, 18
irþ
ploughing ⬩ tilling ⬩ a crop ⬩ ploughed land
Entry preview:
S. 21; Th. i. 440, 27. the produce of arable land, a crop Ðæt ðæs wæstmes yrþ ðǽr má upyrnende wǽre.
tweónung
Entry preview:
Ðam deófle wæs micel twýnung, hwæt Crist wǽre, 168, 10. Ðý læs ðe ǽnig twýning eów derian máge be ðam líflícan gereorde, ii. 262, 24. Tw(e)ónunge ambiguitatis, dubietatis, Hpt. Gl. 422, 32.
faroþ
ocean ⬩ waves ⬩ shore
Entry preview:
cf. faran; I. 3; and for connexion of a noun denoting water with a verb denoting motion, v. wǽg wave, and wegan to move], surging sea, ocean, waves Brádne hwyrft oð þæt brim faroþæs (cf. the phrase sæ-acute;s brim.
ge-sceþþan
Entry preview:
Hé eów gesceód, þá hé áferede of fæstenne mancynnes má þonne gemet wǽre he did you grievous harm, when he carried off more men than was meet, An. 1178. Þú þæt gehéte . . . þæt ús heterófra hild ne gesceóde, 1422.
Linked entries: sceþþan ge-sceaþan
leóht
Light ⬩ bright ⬩ cheerful ⬩ shining ⬩ clear
Entry preview:
Him wæs leóht sefa ... blíðheort wunode his soul was unclouded by sorrow ... blithe of heart he continued, Andr. Kmbl. 2504; An. 1253, Him wæs leóht sefa, ferhþ gefeónde, Elen.
heofon
firmament ⬩ happiness ⬩ a ceiling
Entry preview:
Mon geseah swelce hit wǽre án gylden bring on heofonum brǽdre þonne sunne; and wæs from þǽm heofone brádiende niþer oþ þá eorþan, and wæs eft farende wið þæs heofones, 5, 10; S. 234, 8-11.
Linked entries: heofone heofon-lic
ge-teón
Entry preview:
Ic wæs getogen þurh þisse ceastre lanum, Bl. H. 243, 29. Ic wæs getogen tó tintregum, 245, 1. Wæs getogen, gedragen traheretur (per publicum). An.