Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swégan

(v.)
Grammar
swégan, p. de
Entry preview:

Biscop sceal beón ealle ofersceáwigende, swá swá his nama swégþ, ii. 320, 7, 12. Swégeþ, L. Ælfc. P. 37 ; Th. ii. 378, 28

swógan

(v.)
Grammar
swógan, p. sweóg; pp. swógen.
Entry preview:

Frætwe míne ( a swan ) swógaþ hlúde, 390, 7; Rä. 8, 7. Drihten lét willeburnan on woruld þringan, égorstreámas swógan, Cd. Th. 83, 5; Gen. 1375. Fýr swógende, 154, 17; Gen. 2557. Swógende lég, Beo. Th. 6282; B. 3145. Swógende strepente, Wrt.

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

Swá swá sceáp from wulfum and wildeórum beóþ fornumene, swá ða earman ceasterwaran toslitene and fornumene wǽron fram heora feóndum sīcut agni a fĕris, ĭta misĕri cīves discerpuntur ab hostĭbus, Bd. 1, 12; S. 481, 26, 27: Homl. Th. ii. 416, 12

Linked entry: for-nyman

lencten

(n.)
Grammar
lencten, lengten, lenten, es; m.

SpringLent

Entry preview:

Nis nán blódlǽstíd swá gód swá on foreweardne lencten there is no time for letting blood so good as its the early spring, L. M. 1, 72; Lchdm. ii. 148, 3: 2, 30; Lchdm. ii. 228, 8.

Linked entry: lengten

wrítere

(n.)
Grammar
wrítere, es; m.

a draughtsmanpaintera writerscribecopyista writerauthora scribe

Entry preview:

a draughtsman, painter, Similar entries v. wrítan, II Lóca hú wlitigne monnan ic hæbbe átǽfred, swá unwlitig wrítere swá swá ic eom pulchrum depinxi hominem pictor foedus, Past. 65 ; Swt. 467, 19. a writer, scribe, copyist Wrítere scriptor, gewrit scriptura

Linked entries: ge-wrítere wrítan

ge-lang

Entry preview:

Frægn Scipia hiene an hwý hit gelang wǽre ꝥ Numentię swá rade áhnescaden ( qua ope res Numantina fuisset eversa ), 5, 3; S. 222, 15

ge-sceap

Entry preview:

Ic ( a cuckoo) under sceáte, swá mín gesceapu wǽron, ungesibbum wearð eácen gǽste, Rä.10, 7. Swá scríðende gesceapum (fortuitu v. wyrd-gesceap) hweorfað gleómen, Víd. 135.

grin

(n.)
Grammar
grin, gryn, e; f.: es; n.
Entry preview:

Gefón myd heora grine, swá swá man deór oððe fugelas féht, Solil. H. 46, 11. From girene ðá gesettun mé a laqueo quem statuerunt mihi, Ps. Srt. 140, 9: 24, 15: 90, 3. Of gerene ðisse de laqueo isto, 30, 5: 9, 31.

wénan

(adj.)
Grammar
wénan, <b>. I.</b>
Entry preview:

add: (l a) with elliptical construction ' Ne sint þá eágan þínes módes swá hále swá þú wénst' . . . 'Ic ongyte nú þæt ic ne æom swylc swilce ic wénde, Solil. H. 48, 5-10. add Hwæt wénst þú be Gode, Solil.

ǽder

(n.)
Grammar
ǽder, ǽdder, e; f. ǽd(d)re, an; f. (wæter-ǽdre occurs once neuter). Add:to ǽdre:

a channel for fluidsa sinewa rein, kidney

Entry preview:

Swá swá ǽddran licgeað on ðæs mannes líchaman, iii. 254, 22. On óðrum mónþe ðá ǽdron beóð geworden, on lxv and þreó hundræd hí beóð tódǽlede, and ðæt blód ðonne flóweð on ðá fét, Nar. 49, 27.

Linked entry: héþir

úþ-mǽte

(adj.)
Grammar
úþ-mǽte, adj.

Immensevery great

Entry preview:

Immense, very great Ðǽr hangade úþmǽte leóhtfæt, byrnende dæges and nihtes ofer ðara Drihtnes fóta swaða (cf. Hangaþ ðǽr eác bufan ðǽm lástum geregnod swíþe mycel leóhtfæt ... and bið á dæges and nihtes byrnende, Blickl. Homl. 127, 29) Shrn. 81, 17

efne

(int.)
Grammar
efne, interj.

Lo! behold! truly! indeeden, ecce, certe, prŏfecto

Entry preview:

Efne swá biþ gebletsad beorna ǽghwylc ecce sic benedīcētur hŏmo. Ps. Th. 127, 5. Efne me God fultumeþ ecce Deus adjŭvat me, 53, 4: 54. 7: 86, 3: 118, 40: 138, 3

frimdig

(adj.)
Grammar
frimdig, frimdi, frymdi, firmdig; adj.

Inquisitiveaskingdesirousinquisītīvusdesīdĕransrequīrens

Entry preview:

Swá gé frimdie wǽron sīcat dīcĭtis, Ex. 12, 31. Hú máge gé ðæs frimdie beón how can ye be asking for that? Ex. 10, 10. Ðæt land ðe ðú me firmdig to wǽre ðæt ic ðé lénde the land that thou wast desirous I should lease to thee, Th. Chart. 162, 13

fyrn

(adv.)
Grammar
fyrn, adv.

Formerlylong agoof oldōlimprīdemantīquĭtus

Entry preview:

Formerly, long ago, of old; ōlim, prīdem, antīquĭtus Hú mæg ic ðæt findan ðæt swá fyrn gewearþ how can I find that which happened so long ago? Elen. Kmbl. 1261; El. 632: 1279; El. 641.

irfe-gewrit

(n.)
Grammar
irfe-gewrit, es; n.

a willtestament

Entry preview:

Writing concerning an inheritance, a will, testament Ac hit gelamp ðæt Æðelréd cingc gefór ðá ne cýðde mé nán mann nán yrfegewrit ne náne gewitnesse ðæt hit ǽnig óðer wǽre bútan swá wit on gewitnesse ǽr gecwǽdon but it happened that king Ethelred died

sele

(n.)
Entry preview:

Winter ýþe beleác ísgebinde óþ ðæt óðer com geár in geardas swá nú gyt déþ ða ðe sele (= sǽle ?)

searu-gim

(n.)
Grammar
searu-gim, searu-gimm, es; m.
Entry preview:

His égan scinan swá searagyrn, Nar. 43, 15. Searogemme unio, Wrt. Voc. ii. 89, 34. Meregrota oððe gymmas (saragimmas, MS. V.) margaritae, Nar. 37, 29. Stán, searo*-*gimma nán (ǽlces cynnes gimmas ne . . ., Bt. 34, 8; Fox 144. 31), Met. 21, 21: Beo.

ge-nyrwian

(v.)
Grammar
ge-nyrwian, -nyrwan; p. ede, ode; pp. ed, od

To make narrow, compress, oppress

Entry preview:

Swá genyrwod so narrowed, Btwk. Scrd. 21, 5. Hearde genyrwad hardly constrained, Exon. 13 a; Th. 23, 6; Cri. 364

un-gewitfull

(adj.)
Grammar
un-gewitfull, adj.

foolishinsensatemadinsanenot in one's senses

Entry preview:

Welan and weorþscipes hí willniaþ, and ðonne hí hine habbaþ, ðonne wénap hí swá ungewitfulle ðæt hí habban ða sóþan gesǽlþa, Bt. 32, 3; Fox 118, 30. mad, insane, not in one's senses Ða wódðrága ðæs ungewitfullan monnes se lǽce gehǽlð furor insanorum

Linked entry: ge-witfull

weorold-wísdóm

(n.)
Grammar
weorold-wísdóm, es; m.
Entry preview:

Ungetogene menn geceás Drihten him tó leorningcnihtum, and hí swá geteáh, ðæt heora lár oferstáh ealne woruldwisdóm, 576, 30. Ða seofon cræftas on ðám beóþ geméted ealle weoruldwýsdómas, Shrn. 152, 12