ge-rihtan
Entry preview:
Ben. 52, 8. (2 α) used intransitively for reflexive :-- Gif hé þurh þreále nele gerihtan, R. Ben. 126, 5. to rebuke Mi ðý gerihte (-rihðe, L. ) cum corriperetur, Lk.
tól
a tool, ⬩ implement, ⬩ instrument ⬩ tools, ⬩ machinery, ⬩ apparatus
Entry preview:
Ben. 133, 9. Ðis synt ða lára and ða tól gástlíces cræftes, L. E. 21; Th. ii. 418, 17. Ðú wást ðæt nán mon ne mæg nǽnne cræft cýðan ne nǽnne anweald reccan bútan tólum and andweorce ...
Linked entry: tohl
níwan
Recently ⬩ lately ⬩ newly
Entry preview:
Ben. 96, 3. Gelamp nýwan it happened lately, Nicod. Thw. 8, 27 : 19, 37. Seó núgyt neówan is becumen and gelǽded tó Godes geleáfan quae (ecclesia Anglorum) nuper adhuc ad fidem adducta est, Bd. 1, 27; S. 489, 12.
ge-rǽdan
to arrange, dispose, direct, advise, determine, ordain, consult for, provide for ⬩ decernere, statuere, edicere, consulere, providere ⬩ to enjoin ⬩ to arrange ⬩ to read ⬩ legere
Entry preview:
Ben. 22. Hit is gerǽd on gewyrdelícum racum it is read in historical narratives, Homl. Th. i. 58, 9. Ðonne gerǽde gé ðás word beforan him ðæt híg gehíron then read these words before them that they may hear, Deut. 31, 11
seax
Entry preview:
Ben. 47, 10. Wirc ðé stǽnene sex fac tibi cultros lapideos, Jos. 5, 2. as a weapon, a short sword, dagger Ðǽr gebrægd ðara hǽðenra manna sum his seaxe; ðá hé hineðá stingan mynte, ðá nyste hé fǽringa hwǽr ðæt seax com, Blickl. Homl. 223, 16.
wundorlíce
Wonderfully
Entry preview:
Ben. 22, 17. Hé hine gescerpte wlitegum wǽdum wundorlíce, Met. 15, 3. In ðis tó uundranne ł uundorlíce is in hoc mirabile est, Jn. Skt. Lind. 9, 30.
brýce
Entry preview:
Ben. 1. 68, 1. Hí heora hors tó bryce (tó brúcenne,v. l.) onféngon, Gr. D. 16, 3.
crísten-dóm
Entry preview:
Ben. 136, 7. Hé gesette án þúsend bóca . . . be ðám crístendóme, Hml. A. 5, 107. On þám crístendóme þe Críst sylf ástealde, 16, 74. Healdan rihtne crístendóm, Wlfst. 78, 9. Se apostol bodade ealne crístendóm, Hml. Th. i. 460, 8
genge
Entry preview:
Þeȝȝre ( angels' ) genge shollde ben wiþþ gode sawless ekedd, 3918. Miccle mare genge off Lerninngcnihhtess, 19566: but also of a military host :-- Faraoness genge, 14851. v. N. E. D. ging.]
herung
praise ⬩ approbation ⬩ praise ⬩ lauds
Entry preview:
Ben. 69, Dionisius þancode his Drihtne mid herunge, Hml. S. 29, 286 Heofon mid herungum (laudibus) swgéþ, Hy. S. 84, 30. praise in song: Mid swiþ wégum dreámes (ł) herunge sangum dulcisonis melodie concentibus, An.
ge-æmtian
to empty, remove the material contained in something ⬩ to free ⬩ give leisure to ⬩ to free oneself ⬩ to be disengaged ⬩ to make ⬩ get time ⬩ devote oneself
Entry preview:
Ben. l. 83, 7
ilding
Delay ⬩ putting off ⬩ deferring ⬩ prolonging ⬩ connivance
Entry preview:
Cott. ieldinge] suíðe wel Drihten þreáde Iudéas qua dissimulatione bene Iudæam Dominus corripit, Past. 21, 1; Swt. 151, 19. Ðæt ic yldinge onfó tó lifianne ut inducias vivendi accipiam, Bd. 3, 13; S. 538, 34. Ieldinga morarum, Wrt. Voc. ii. 54, 57
ymb-gang
Entry preview:
On ymbgeonge, Rtl. 178, 31. a winding course, bend Ymbgongum anfractibus, Wrt. Voc. ii. 9, 53. <b>V a.</b> figurative :-- Ymbgeong decursum, Mt.
ge-sund
Sound ⬩ healthy ⬩ entire ⬩ unhurt ⬩ safe ⬩ favourable ⬩ prosperous ⬩ sanus ⬩ integer ⬩ salvus ⬩ incolumis ⬩ prosper ⬩ felix
Entry preview:
Eálá ðú, Dryhten mín, dó us gesunde fac, O Domine, bene prosperare. Ps. Th. 117, 23: Elen. Grm. 996: 1005
forþ-genge
Entry preview:
Hé mid his bénum fylste þæt ðǽra bydela bodung forðgenge and Gode wæstmbǽre wurde, Hml.
DOCCE
Entry preview:
Ben. Lye. Docce seó ðe swimman wille the dock which will swim, the water-lily; nymphæa, L. M. 3, 71; Lchdm. ii. 358, 8: 2, 65; Lchdm. ii. 292, 11: 1, 50; Lchdm. ii. 122, 21
mynecenu
Entry preview:
Ben. 136, 4. Ða forlǽtenan mynstru mid munecum gesettan and eác mid mynecenum, Chart. Th. 240, 17. Basilisca wearþ módor ofer manega mynecena, Homl. Skt. 4, 85. Mynecæna, Lchdm. iii. 440, 15.
stíþness
Entry preview:
Ben. 96, 19. Ne hý mid weorces stíðnesse ofsette sýn ut . . . ne violentia laboris opprimantur, 75, 9. Ðæt wé mid sumere stíðnysse tó ðam gástlícum gefeohte ús gegearcian, Homl. Th. ii. 86, 12, 26 : 374, 15.
wlǽta
nausea ⬩ loathing ⬩ what produces nausea ⬩ an object of loathing ⬩ defilement ⬩ disfigurement
Entry preview:
Ben. 68, 3. what produces nausea, an object of loathing Óð hit gǽð þurh eówre næsþyrlu and sí gewend tó wlǽttan (vertatur in nauseam), Num. 11, 20. Bútan hláfe ǽlc mete tó wlǽttan byþ gehwyrfed, Coll. Monast. Th. 28, 35.