Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

under-fón

Grammar
under-fón, <b>. I.</b>
Entry preview:

Past. 261, 6. þætþæt hálige treów underfénge feallende tó foldan, Hml. Th. ii. 508, 27. Add Hé syþþan þá bletsungan underféng, Chr. 1070; P. 206, 18.

ge-feolan

(v.)
Grammar
ge-feolan, l. ge-feólan; p. -fealh, pl. fulgon.
Entry preview:

Take here passage given under ge-felgan, and add: to press into, to make ones way into a place, get and remain in Wæs þǽr neáh Apollines templ; þá gefealh hé þǽr in and þǽr þá niht gewunode juxta Apollinis templum fuit, ibique se ad manendum contulit

Entry preview:

Hit is lá ful góód þæt ǽfre úre eágan móston geseón þæt wé wilnodon, Ps. Th. 34, 21. to negation Uton ændian þás bóc nú hǽrrihte ... Næse, lá, næse; uton ne forlǽtan gyét ðás bóc concludamus hoc volumen ...

sprǽc

Entry preview:

L. 18, 4. add Ðá cóm hé tó þǽre spǽce þæs hálgan weres ad colloquium sancti viri pervenit, Guth. Gr. 159, 7. Hí gereordon hí sylfe þurh þá hálgan sprǽcu þæs gástlican lífes ( per sacra spiritalis vitae colloquia), Gr. D. 168, 17.

lufu

Entry preview:

Hit þúhte him feáwa daga for þǽre lufe þe hé tó hire hæfde, Gen. 29, 20. Heó þæs beornes lufan wiðhogde, Jul. 41. Hé sinhígscipas gesamnaþ mid clǽnlicre lufe hic conjugii sacrum castis nectit amoribus, Bt. 21 ; F. 74, 38.

be-healdness

(n.)
Grammar
be-healdness, e; f.
Entry preview:

Hé mid þǽre geornfullan behealdnysse up lócode, Hml. S. 23 b, 166

Linked entry: heald-ness

fore-geceósan

(v.)
Entry preview:

to choose beforehand Ic mé sylfe myngode . . . þǽre mundbyrdnysse þe ic ǽr foregeceás, Hml. S. 23 b, 543

ge-swimman

(v.)
Grammar
ge-swimman, pp. ge-swummen
Entry preview:

To swim þá hié hæfdon feórðan dǽl þǽre eá geswummen jam quartam fluminis partem natauerant, Nar. 10, 31

forþ-geleóredness

(n.)
Grammar
forþ-geleóredness, e; f.
Entry preview:

Departure, decease, death For þǽre báde his ændes and forþgeleórodnesse pro expectatione sui exitus, Gr. D. 282, 11

gecwed-stów

(n.)
Grammar
gecwed-stów, e; f.
Entry preview:

An appointed place Se foresprecena wer tó þǽre gecwedstówe ( ad cerium locum ) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7

god-lic

(adj.)
Grammar
god-lic, adj.
Entry preview:

God-like, divine Þǽre godlican besceáwunga deifice contemplationis, Wrt. Voc. ii. 139, 61. Godlicum dealibus, i. deificis. 81

leóþ-cræft

Entry preview:

Án þǽra wæs Sibylla þe áwrát on leóðcræftes wíson be Crístes ácennednesse, Hml. Th. ii. 18, 16. Add

þæcele

Entry preview:

Add: used figuratively Inǽled mid þám þæcelum (þyccylum, v.l.) þǽre æfeste invidiae facibus succensus, Gr. D. 117, 28

crísten-ness

Entry preview:

For þǽre crístennysse (crístnesse, v.l. ) þe gé underféngen, Ll. Lbmn. 412, 12. Þurh þíne crístennysse, 413, 32. Add

þór

Entry preview:

Se deófol hine þám hálgan æteówde on þǽra hǽþenra goda híwe, hwííon on Ioues híwe, þe is geháten þór, Hml. S. 31, 714. Add

ge-sprǽc

Entry preview:

Gecýþed mid ealdorlicnesse þæs hálgan gespreces (þǽre hálgan spræce, v.l.) auctoritate sacri eloquii, Gr. D. 323, 13. Efter gesprece ðínum secundum eloquium tuum, Ps. Srt. 118, 41. Gesprec ðín (ðíne gesprecu, Ps.

cycen-þegnung

(n.)
Grammar
cycen-þegnung, e; f.
Entry preview:

Service in the kitchen Se ærcediácon and se práuost móton beón áspelode fram þǽre cycenþénunge, Nap. 15

efning

(n.)
Grammar
efning, es; m.
Entry preview:

A consort, partner Hæfde se cyning efning ( consortem ) þǽre cynelican wyrðnesse, Bd. 3, 14; Sch. 253, 18

forþ-geleóred

(adj.)
Grammar
forþ-geleóred, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Departed, deceased In þǽra forðgeleóredra fædera dǽdum in patrum praecedentium factis, Bd. 4, 3; Sch. 356, 201

ge-brytsen

(n.)
Entry preview:

a fragment Twelf wylian fulle þǽra gebrytsena (bryt-sena, v. l. ), Mt. 14, 20: Jn. 6, 13

Linked entry: brytsen