Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fisc-net

(n.)
Grammar
fisc-net, -nett, es; n.

A net of fishesfishing netpiscium rētepiscātorium rēte

Entry preview:

A net of fishes, fishing net; piscium rēte, piscātorium rēte Hí tugon hyra fiscnett trăhentes rēte piscium, Jn. Bos. 21, 8. Hwý gé ne settan on sume dúne fiscnet eówru why do ye not set your fishing nets on some hill? Bt. Met. Fox 19, 21; Met. 19, 11

for-bláwan

(v.)
Grammar
for-bláwan, p. -bleów, pl. -bleówon; pp. -bláwen

To blow awayinflateinflāre

Entry preview:

To blow away, inflate; inflāre Com án wind, ond forbleów hie út on sǽ there came a wind, and blew them out on to the sea, Ors. 5, 4; Bos. 105, 19. Gif mon síe forbláwen if a man be inflated, L. M. 2, 34; Lchdm. ii. 240, 4

læt-hýdig

(adj.)
Grammar
læt-hýdig, adj.

Slow-mindeddull

Entry preview:

Slow-minded, slow of thought, dull Nis mon on moldan ... ðæs læthýdig ðæt hine sé árgifa ealles biscyrge módes cræfta no man is there on earth so dull, that the bounteous giver hath quite cut him off from powers of mind, Exon. 78 b; Th. 294, 5; Crä.

þocerian

(v.)
Grammar
þocerian, p. ode
Entry preview:

To run to and fro, run about Þoceraþ cursat, currit, cursitat, Wrt. Voc. ii. 137, 53. Þocerodan (vitae late praeconia) cursant, 95, 19: 19, 65. Sitte him ðín mód on mínum hrædwǽne, þocrige him on mínne weg mea semita, meis vehiculis revertaris, Bt. 36

un-fremu

(n.)
Grammar
un-fremu, e; f.

Hurtlossdamagedetriment

Entry preview:

Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29. Ðú blǽda náme on treówes telgum, and mé on teónan ǽte ða unfreme, Cd.

weorold-gebyrd

(n.)
Grammar
weorold-gebyrd, weorold-gebyrdu; f.
Entry preview:

Birth (natural not spiritual) Hé wæs on his móde æþelra ðonne on woruldgebyrdum erat animo quam carne nobilior, Bd. 3, 19; S. 547, 26. Wæs heó æþele in weoruldgebyrdum, ðæt heó wæs ðæs cyninges nefan dohtor nobilis natu erat, hoc est, filia nepotis regis

weorold-geriht

(n.)
Grammar
weorold-geriht, es; n.
Entry preview:

A secular or civil right Woruldgerihta ic wille ðæt standan on ǽlcum leódscipe swá góde swá hý mon on betste áredian mæge . . . And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272,

æt-hrine

(n.)
Grammar
æt-hrine, es; m.
Entry preview:

Touch Æthrinfe] tactus, Wrt. Voc. i. 42, 55. ꝥ ne e On æthrine in tactu, Angl. xi. 116, 14. Mid hys æthrine hý onweg gewítað at a touch from it they will go away. Lch. i. 336, 14. Hnesce on æthrine soft to the touch, 108. 1: 110, 5

Linked entries: hrine on-hrine

feoh-gód

(n.)
Grammar
feoh-gód, es; n.

cattle

Entry preview:

Property consisting of cattle, cattle considered as property Mid .ix. sciłł. gebéte, and ꝥ sié on cwicǽhtum, feógodum, and mon nǽnigne mon on ꝥ ne selle (i. e.the fine was to be paid in live*-*stock, but cattle only, not human beings (slaves)), Ll. Th

Linked entry: gód

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mon on þám feldum þára háligra gewryta swíðe eáðe þá wǽpnu métan mæg mid þám mon þá uncysta ofercuman mæg, Ll. Th. ii. 414, 20. Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

mis-tucian

(v.)
Grammar
mis-tucian, l. mis-túcian,
Entry preview:

and add Hé beót Liberlinum on ꝥ heáfod and on þá ansýne, oð ꝥ eall his andwlita wearð tóswollen and áwannod. Ðá þá hé swá swíðe mid geþersce mistúcod wæs (vehementer caesus), Gr. D. 20, 33. Þá hors mid þám spurum mistúcode (geblódgode, v.l.) equi calcaribus

réc

Entry preview:

Swá ásprong roec ( fumus ) hié áspringen, Ps. Vos. 67, 3. Wiþ lungenádle, genim . . . swefl and récels . . . lege on hátne stán, drinc þurh horn þone réc, Lch. ii. 316, 11. Hóh ðá wyrte on feówer healfe . . . bærn, dó récels tó, lǽt yrnan ofer þone réc

sellend-lic

(adj.)
Grammar
sellend-lic, adj.
Entry preview:

To be given; dandus Ðá ðe nǽfre gystas on húsærne onfóð, búton sellendlices gysthúses méd ǽr ápinsod sý ( nisi prius dandi hospitii merces compensetur), Chrd. 102, 1. Swá hwylce swá wénað ꝥ sóð lufu sý on anfóndlicum and sellendlicum þingum (dandis atque

hám-weorud

(n.)
Grammar
hám-weorud, es; n.

The body of people connected with a 'ham;'vicani

Entry preview:

The body of people connected with a 'ham;' vicani Ðá com hé tó sumum húse on ǽfentíd and eode on ðæt hús ðǽr ðæt hámweorud eall tó symble gesomnod wæs pervenit ad vicum quendam vespere intravitque in domum in qua vicani cænantes epulabantur, Bd. 3, 10

treddian

(v.)
Grammar
treddian, p. ode

To treadstepwalk

Entry preview:

To tread, step, walk Raþe æfter ðon on flór feónd treddode, Beo. Th. 1455; B. 725. Cyning of brýdbúre tryddode, 1848; B. 922. Hié of ðam grimman gryre treddedon, Cd. Th. 243, 21; Dan. 439. Streámas ðú miht on treddian eorðan gelíce flumina pertransivit

Linked entry: tryddian

lást

(n.)
Grammar
lást, lǽst, leást, es; m.

A stepfootsteptracktrace

Entry preview:

A step, footstep, sole of the foot, track, trace Lǽst solum, Ælfc. Gl. 75; Som. 71, 98; Wrt. Voc. 45, 6. Ðú ðás werþeóde wræccan láste feorran gesóhtest from far with the foot of an exile this people hast thou sought, Cd. 114; Th. 149, 22; Gen. 2478.

Linked entry: lǽst

ǽwunge

(adv.)
Grammar
ǽwunge, adv.

Openlypubliclymanifeste

Entry preview:

Openly, publicly; manifeste On ǽwunge openly, abroad, in the sight of all; in propatulo

ár-wurþlíc

(adj.)
Grammar
ár-wurþlíc, adj.

Venerablevenerabilis

Entry preview:

Venerable; venerabilis Árwurþlíc on to seónne venerabilis aspectu, Bd. 2, 16; S. 519, 35

Linked entry: ár-weorþlíc

earm-gegyrela

(n.)
Grammar
earm-gegyrela, -gegirela, an; m. [gegyrela clothing, apparel]

A bracelet to be worn on the right arm dextrāle

Entry preview:

A bracelet to be worn on the right arm; dextrāle Earmgegirelan dextrālia, Cot. 63

mylen-bróc

(n.)
Grammar
mylen-bróc, es; m.

A mill-brook

Entry preview:

A mill-brook On mylenbróc; ðonne andlang streámes, Cod. Dip. Kmbl. v. 198, 30