Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hefig-tíme

heavyweightyof great importanceseriousgravesevereseriousoppressiveannoyingtroublesomehard to beargrievoustedious

Entry preview:

Ðis wæs swíðe hefigtíme geár ǽgðer ge þurh mænigfealde gylda and eác þurh hefigtýmne hunger, Chr. 1096; P. 233, 3.

a-sæcgan

(v.)
Grammar
a-sæcgan, p. -sægde, -sǽde; pp. -sægd, -sǽd

To speak outrelatetellsayexpressexplainannounceproclaimedicereeffariexprimerereferreenarrareannunciare

Entry preview:

To speak out, relate, tell, say, express, explain, announce, proclaim; edicere, effari, exprimere, referre, enarrare, annunciare Ne mǽge we nǽfre asæcgan, hú ðú æðele eart, éce Drihten we may never express, how excellent thou art, everlasting Lord, Hy

Eadulfes næs

(n.)
Grammar
Eadulfes næs, Ealdulfes næs, næss, es; m.

Eadulf's ness, Walton-on-the-Naze?Ædulphi promontōrium in agro Essexiensi

Entry preview:

Ædulphi promontōrium in agro Essexiensi Ðá óðre fóron on Eást-Seaxon to Eadulfes næsse the others went on to Essex, to Eadulf's ness, Chr. 1049; Ing. 220, 24: 1051; Th. 319, 2, col. 2: 1052; Th. 321, 10

feormend-leás

(adj.)
Grammar
feormend-leás, adj.

Wanting a polisherpŏlītōre cărens

Entry preview:

Wanting a polisher; pŏlītōre cărens Geseah he orcas stondan, fyrnmanna fatu, feormendleáse, ðǽr wæs helm monig eald and ómig he saw bowls standing, vessels of men of yore, wanting a polisher, there was many a helmet, old and rusty, Beo.

ful-strang

(adj.)
Grammar
ful-strang, -strong, full-strong; adj.

Full strongvery severe or overwhelmingvalde sĕvērus vel rĭgĭdus

Entry preview:

Full strong, very severe or overwhelming; valde sĕvērus vel rĭgĭdus Wæs him eall fulstrang it was all very severe to them, Cd. 218; Th. 278, 23; Sat. 226. Is ðeós þrag fulstrong this moment is very overwhelming, Exon. 72 b; Th. 270, 13; Jul. 464

Linked entry: full-strong

ge-tingness

(n.)
Grammar
ge-tingness, -tyngness, e; f.

Eloquenceease of speechfacundia

Entry preview:

Eloquence, ease of speech; facundia Dumbum he forgeaf getingnysse to the dumb he gave eloquence, Homl. Th. i. 26, 12. Of woruldlícre getingnysse from worldly eloquence, 578, 4: ii. 140, 30: Swt. A. S. Rdr. 69, 403.

ge-hentan

(v.)
Grammar
ge-hentan, p. te; pp. ed

To takeseizecăpĕreprehendĕre

Entry preview:

Eall ðæt hie gehentan mehton all that they could seize, Chron. 905; Erl. 98, 17

Linked entry: hentan

þíht

(adj.)
Grammar
þíht, adj.
Entry preview:

This word seems to be the second part in each of the two compounds found in the following charm Gehwér férde ic me ðone mǽran magaþíhtan mid ðysse mǽran meteþíhtan ðonne ic mé wille habban and hám gán, Lchdm. iii. 68, 17

wíd-lást

(n.)
Grammar
wíd-lást, es ; m.
Entry preview:

Gé (the apostles) sindon earme ofer ealle menn, wadað wídlástas ( wide are your wanderings), weorn geféraþ earfoðsíða, Andr. Kmbl. 1353 ; An. 677

wís-bóc

(n.)
Grammar
wís-bóc, e; f.

A book a record

Entry preview:

A book in which the slate of things is described, a record Eágan ðíne gesáwon ðæt ic wæs unfrom on ferhþe; eall ðæt forþ heonan on ðínum wísbócum áwriten standeþ, imperfectum meum viderunt oculi tui, et in libra tuo omnes scribentur, Ps. Th. 138, 14

andgit-leás

(adj.)
Entry preview:

Add: of human beings, senseless Þú earma andgitleása, Hml. S. 8, 157. Eorðan ymbhwyrft fiht for Gode ongeán þá andgitleásan ( insensatos ), Hml.

á-íþan

(v.)
Grammar
á-íþan, p. de
Entry preview:

Hé wolde for wera synnum eall áǽðan þæt on eorðan wæs, Gen. 1280. Áiéðende exterminans, Wrt. Voc. ii. 84, 53: 31, 27. Áíþende demolitus, 25, 41. [O. H. Ger. ar-óden vastare, devastare.]

be-smirwan

(v.)

to besmear

Entry preview:

Besmyra eall ꝥ scínende mid hunigteáre, Lch. iii. 292, 10. ꝥ se lǽce mihte hine be-smyrwian (v. be-bíwan), Gr. D. 318, 3. Bismiride (-æ, -a) interlitam, Txts. 71, 1095. Besmyred, Wrt. Voc. ii. 45, 51

Linked entry: be-smyred

bismerung

Mockeryscorn

Entry preview:

Þæt hit eáðe mihte beón, ðæt hit þurh bysmrunge (biosm-, beosm-, v. ll.) ætýwde ne forte inlusoria esset visio, Bd. 5, 9; Sch. 593, 17. Fúle bismerunga spurca ludibria (opprobria), Hpt. Gl. 507, 21. Add:

cyne-stól

Entry preview:

Add: a throne Hé eall mid reádum golde his cynestól geworhte, H. R. 101, 2. a seat of government, capital Hierusalem, Iudéa cynestól, Hml. Th. ii. 300, 26.

for-spildness

(n.)
Grammar
for-spildness, e; f.
Entry preview:

Destruction, perdition Þý lǽs hit gelumpe ꝥ hé sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (-spildnyssum, -spilnisse, -spillednysse, v. ll.) ne ipse postmodum in immane praecipitium totus iret, Gr. D. 95, 24.

Linked entries: for-spilness -spildness

sóþfæstness

Entry preview:

Hwæðer þé þince þæt hyt eall án sí . . . sóð and sóðfestnes (verum et veritas )? . . . Hweðer ðincð þé betre, þe þæt sóð, þe seó sóðfestnes?, Solil. H. 50, 2-15. Add

stincan

Entry preview:

Add Þá líc weóllon eall maðon and egeslíce stuncon, Hml. S. 4, 212

sǽ-ríric

(n.)

a reed-bed in the sea (?), an ait

Entry preview:

, an ait; — Swylce wórie bí ófre sondbeorgum ymbseald sǽrýrica mǽst, swá ðæt wénaþ wǽglíþende ðæt hý on eálond sum eágum wlíten (the reference is to the whale, which mariners mistake for an island), Exon. Th. 360, 24; Wal. 10

út-here

(n.)
Grammar
út-here, gen. -her(i)ges; m.

A foreign army

Entry preview:

Ða scipu sceoldan ðisne eard healdan wið ǽlcne úthere, 1009; Erl. 141. 25