cristen
A christian ⬩ christianus
Entry preview:
A christian; christianus He wæs cristen he was a christian Bt. 1; Fox 2, 7; Chr. 167; Erl. 8, 16; Bd. 3, 21; S. 551, 4. He hét ealle ða cristenan he ordered all the Christians Ors. 6, 30; Bos. 127, 10
slífan
To slip or put a garment on a person ⬩ to dress carelessly ⬩ A garment rumpled up about any part of the person ⬩ a snore slop worn by bankers or navigators
Entry preview:
Sóna swá hé mid ðan hrægle swá miccles weres gegyred wæs Guthl. 16; Gdwin. 68, 18.
Linked entry: slífe-scóh
ge-þring
A press ⬩ tumult ⬩ crowd ⬩ throng ⬩ tŭmultus ⬩ turba
Entry preview:
Wæs giþring there was a throng, Lk. Skt. Rush. 8, 42
Linked entry: ge-þryng
HEARD
HARD, harsh, austere, severe, rigorous, stern, stubborn, firm, hardy, brave ⬩ durus, rigidus, asper, acer
Entry preview:
Mé þinceþ ðæt ðú wǽre ðám ungelǽredum mannum heardra ðonne hit riht wǽre videtur mihi quia durior justo indoctis auditoribus fuisti, Bd. 3, 5; S. 527, 32.
Linked entries: a-heardung heard-mód hnesce
Dere
The Deirians, inhabitants of Deira between the rivers Tyne and Humber ⬩ Deīri
Entry preview:
He wæs vii winter Dera cyning he was king of the Deirians seven years, 3, 14; S. 539, 32.
castel
Entry preview:
a castle Þá Frencyscan þe on þan castelle wǽron, Chr. 1052; P. 175, 13. Sume tó Pentecostes castele, sume tó Ródbertes castele, P. 181, 5. Æt ǽlcan castelle, 1075; P. 210, 25.
fore-weard
Entry preview:
Ne mihte hé beón weorðe þǽra forewarde þe him ǽr behátene wǽron, Chr. 1093; P. 228, 2. [Þá þreó þúsend marc þe him seó cyng be foreweard ǽlce geáre gifan sceolde, 1103; P. 238, 24.
Linked entries: on-foreweardan fór-weard
huntaþ
Entry preview:
Þá hí ealle ymb þone huntað ábysgode wǽron . . . Hml. S. 30, 25-28. what is taken by hunting, venison (cf. N. E. D. hunt, sb. 2 b) Hwæt wæs sé þe mé ǽr bróhte of huntoðe and ic æt þǽrof?
geár-gerím
Entry preview:
Cf. winter-gerím. in chronological reckoning. anno mundi Fram frymðe middaneardes tó dám flóde, ꝥ wæs geárgerímes twá ðúsenda wintra and twá hund wintra and twá and feówertyg wintra ... þonne wæs ealles áurnen geárgerímes fram frymðe middaneardes oþ
stregdan
Entry preview:
Wæs heora lár sáwen and strogden betuh feówer sceátum middangeardes. Blickl. Homl. 133, 33. Wæs him morþorbed stréd, Beo. Th. 4864; B. 2436. to sprinkle a place with something Ðú strédest (ástregdest, MS. T.) mé mid hysopon asperges me hysopo, Ps.
heofon-feld
A Northumbrian local name
Entry preview:
A Northumbrian local name Is seó stów on Englisc nemned Heofenfeld wæs heó geára swá nemned for tácnunge ðæra tóweardra wundra forðon ðe ðǽr ðæt heofonlíce sigebeácen árǽred beón sceolde and ðǽr heofonlíc sige ðam cyninge seald wæs vocatur locus illelingua
lytes-ná
Almost ⬩ nearly
Entry preview:
Wæs his ríce brád wíd ofer werþeóde lytesná ofer ealne yrmenne grund his realm was broad, wide over mankind, almost over all the world, Exon. 66 a; Th. 243, 13; Jul. 10.
Linked entry: ná
Eáster-tíd
Entry preview:
Eáster, Wæs seó tíd þám folce geset tó Eástertíde . . . Nú is his ðrowung and his ǽrist úre Eástertíd, Hml. Th. i. 312, 8, 19. Hyt wæs gehende heora ( the Jews ) Eástertíde, Hml. A. 67, 60. v.
ge-þeóde
Entry preview:
Wæs ic ungleáw þæs geþeódes þára Indiscra worda, Nar. 29, 15. Sió ǽ wæs ǽrest on Ebréisc geðiode funden, Past. 7, 1. Ðæt wé sumæ béc on ðæt geðiode (-ðeóde, v. l. ) wenden ðe wé ealle gecnáwan mægen, 8.
ge-þingan
Entry preview:
D. 206, 15.] to appoint to an office Hraðe sóna wæs æfter mundgripe méce geþinged þæt hit sceáden mǽl scýran móste, cwealmbealu cýðan, B. 1938. to assign an office to a person Seó heordelice gýming tó þám beran wæs geþungen (for a similar incorrect
ge-wítigian
Entry preview:
L. 14, 65. to predict Fader his gefylled wæs hálge gaaste and gewítgade ( prophetauit ), Lk. L. R. 1, 67: Jn. 11, 51. Allæ wítgo gewítgedon, Mt. L. 11, 13. Swá hwæt swá wæs gewítgud Xp̃s gefylde, An. Ox. 40, 13.
gise
Entry preview:
Gyse hú mihte Adam tócnáwan hwæt hé wǽre, búton hé wǽre gehýrsum on sumum þince his Hláforde? why, would God refuse him so small a thing . . .? Yes; how could Adam know what he was, unless he were obedient in some thing to his Lord?, Hml.
múl
Entry preview:
Wæs þridde healf þúsend múla ðe þá seámas wǽgon . . . wæs unrím getæl eác þon on horsum and on múlum, Nar. 9, 9-14. ¶ for múl in local names see C. D. vi. 316. Add
þearf
Entry preview:
Add Wæs him þearf ꝥ him mon hors funde cui necesse fuit ut equus requiri debuisset, Gr. D. 183, 2. Add Þá sceoldon on siml beón winnende þǽr hit þonne þearf wæs. Ors. 6, 23; S. 274, 20.
ge-ǽtrian
to poison
Entry preview:
Wæs án cnapa geǽttrod þurh nǽddran, 514, 6. ꝥ flǽsc wæs geǽttred mid þý werrestan ǽttre, Shrn. 84, 28. On þá oferhýda þǽre geǽttredan deófles láre, Cht. E. 242, 21. Hé mid geǽttrode flán hine ofsceótan wolde, ac seó geǽttrode flá wende ongeán, Hml.
Linked entry: ǽtrian