Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-neótan

Entry preview:

Add: [cf. O. Frs. bi-néta (wk. )]

be-sittan

Entry preview:

Besitt obsidet, Scint. 148, 12. Ðá hellican gástas besittað þæs mannes forðsíð, Hml. Th. i. 410, 3. Þá þe ꝥ líc besǽton, Hml. S. 10, 59. Þá hǽþenan hæfdon hí besetene, 25, 391. [Goth. bi-sitan: O. Frs. bi-sitta to possess: O. Sax. bi-sittian to besiege

be-myldan

Entry preview:

Bemyldan humare, Wrt. Voc. ii. 43, 12. Bi-myldan, 110, 48. Add

be-gongan

(v.)

to exercise

Entry preview:

to exercise Exon. 32 b; ; Tb. 103, 24; Cri. 1693 [MS. bi-gongan]

be-wærlan

(v.)

to pass byto avoid

Entry preview:

to pass by. v. bi-wærlanin Dict. to avoid, be free from Bewærle élc unclǽnnisse careat omni inmundicia, Rtl. 121, 7, 36

be-genga

(n.)
Grammar
be-genga, an; m.
Entry preview:

A cultivator Þaacute; begengu agricolae, Mt. R. 21, 35, 38. Begengum agricolis, 33. Begængum, 34. v. eard-, land-begenga in Dict., and bí-genga

be-galan

(v.)

to enchantcharm to recite a charm

Entry preview:

Add: to enchant, charm He on deófla naman begól þone gramlican drenc, Hml. S. 14, 76. Þá beóð begalene quae incan-tantur, Bl. Gl. to recite a charm Sygegealdor ic begale, sigegyrd ic mé wege, Lch. i. 388, 15. [Þe londes men hire (a snake) begaleðO.

be-wenian

(v.)
Grammar
be-wenian, p. ede; pp. ed [be, wenian to accustom, draw to one's self, honour]

To entertain, take care ofhospitio accipere

Entry preview:

To entertain, take care of; hospitio accipere We wǽron hér tela bewenede we were here kindly entertained, Beo. Th. 3646, note; B. 1821. Dryht-bearn Dena duguþa bewenede [MS. and Thorpe's note, 4077; bí werede, B. 2035] a noble offspring of the Danes

Linked entry: be-þénede

á-beornan

Grammar
á-beornan, (-bi(e)rnan).
Entry preview:

Ábyrnð exardescit Ps. L. 38, 4. Hé ábarn ( exarsit ) mid ðý bryne wælhreównesse, Gr. D. 162, 22. Ðæt his mód áburne ( exardesceret ), 337, 33. Áburnon exarserunt Ps. L. 117, 12. Add

be-scerian

(v.)
Entry preview:

To deprive a person (acc.) of something (gen., dat. (inst.) or prep.) Hé méde hyne bescyrað (privat), Scint. 123, 16. Tó hwon bescyredest þú þé twyfealdre bletsunga?, Bl. H. 49, 35. Hwá bescirede mé mínes hihtes?, Hml. S. 33, 96. Bescyrede fraudaret,

be-rípan

(v.)
Grammar
be-rípan, p. te

To stripdespoilplunder

Entry preview:

To strip, despoil, plunder. with acc. of person (or thing) despoiled, alone Hé berýpð þá wannspédigan, Hml. Th. i. 66, ii: 328, 20: ii. 102, 15. Hé berýpte ðá unscæððigan, Hml. S. 19, 8: 3, 444. Ná berýp ðú þeów wísne ne defraudes seruum sensatum, Scint

Linked entry: be-rýpan

be-byrgan

Grammar
be-byrgan, -byrgean, -byrian, -byrigan(-ean).
Entry preview:

Bebyrgað (bi-, R.) sepeliant, Lk. L. 9, 60. Hiene mon bebyrgde, Chr. 544; P. 16, 15. Bebyrgede, 1066; P. 197, 1. Bebyrigde, 979; P. 123, 7. Hí bebyrgdon his líchaman, Mt. 14, 12. Bebyrgedon, Chr. 1046; P. 169, 12: Mt. R. 14, 12. Bebyrigdon, Bl. H. 155

be-hindan

(prep.; adv.)
Entry preview:

Add: prep. dat. Behindan him sylfum tǽlan, Bl. H. 65, l. Hé þǽr wunode behindan óþrum mannum, Gr. D. 278, 21. Ðeáh hí sín behindan ðǽm ðe lǽssan hádes bióð, Past. 411, 23. with acc. Ðeáh hé dó God behindan hine, Past. 373, I. Gong bi-hionda mec uade

be-sleán

(v.)

to strikesmiteto strikedashinflictto striketo strike

Entry preview:

Add: trans. to strike, smite, lit. Hé beslóh stán percussit petram, Ps. Spl. M. 77, 13. fig. to strike with disease Hé gewende mid snáwhwítum hreóflan beslagen, Hml. Th. i. 400, 29. to deprive by a stroke (lit. or fig.) of something (gen. inst.) Hé

be-míðan

(v.)
Entry preview:

Add: trans. To conceal Bemíþan, bedyrnan dissimulare, occultare, An. Ox. 983: Wrt. Voc. ii. 27, 35. Wé magon monnum bemíðan úrne geðonc, Past. 39, 12. Bemíþende recludentes, An. Ox. 2334. God gecýþde ꝥ mannum bemiðen wæs, Bl. H. 199, 32: Gr. D. 174,

be-þurfan

Entry preview:

Add: personal. implying privation Beþur-fendra egentium, Scinr. 108, 15. to need what will supply insufficiency, defect, what is beneficial Nánes þinges máran hé ne beþearf tfonne hé hæfþ, Bt. 31, 1; F. 122, 7. Sé þe micel inerfe ágan wile, hé beþearf

-swǽc

(suffix)
Grammar
-swǽc, v. bí-swǽc, Ps. Rdr. 40, 10. Cf. bí-swic.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

be-lífan

Entry preview:

Add: to remain, not to move from a place Abraham beláf þǽr, Gen. 21, 32: Chr. 1018; P. 155, 13. Seó scipfyrd beláf the fleet did not move, 1052; P. 177, 23. xl. scypa belifon mid þam cynge, 1018; P. 154, 14. Him twá mǽgða belifon, Hml. A. 61, 238. (1

a-bit

Grammar
a-bit, pres. of a-biddan.

prays

Entry preview:

prays,Ex. 22, 14 ;

be-falden

(adj.; part.)

covered

Entry preview:

covered