weorold-freónd
Entry preview:
An earthly friend Weoruldfrýnd míne, Met. 2, 16. Wé witan ðæt ús forlǽtaþ and níde sculon ealle úre world-frýnd, Wulfst. 127, 31. Ealle úre weoruldfreónd, 122, 7
wíg-freca
Entry preview:
A warrior Wyrsan wígfrecan, Beo. Th. 2428; B. 1212 : 4985 ; B. 2496
freóls-bóc
Entry preview:
Ðis is seó freólsbóc tó Cheolcar and ealra ðáre landa ðe intó ðǽ mynechina lífe æt Wiltúne forgifene synt, C.D. iii. 117, 24. Add
freóls-bryce
Entry preview:
Syndan freólsbrycas(-bricas, v.l. ) and fæsten-brycas wíde geworhte oft and gelóme. Wulfst. 164, 9. Add
freóls-geár
Entry preview:
For Cot. 106 substitute Þæt freólsgér jubelemus (l. jubeleus annus. v. 83, 47, and cf. freóls; II), Wrt. Voc. ii. 44, 64
freóls-gefa
Entry preview:
Add:
freóls-lic
Entry preview:
free. v. freolslíce; I. [Icel. frjáls-ligr free. ] of a festival Godspell ná freólslicum þeáwe ( festiuo more ) sí rǽdd, Angl. xiii. 402, 529. Dagum freólslicon diebus festiuis, 390, 350. Freóls[l]icum symeltídum, 397, 451
freóls-niht
Entry preview:
The night before a festival Þá cildra þe beóð begiten on Sunnanniht and on þám hálgan freólsnihtum. hí sceolan beón geboren bútan eágon, Nap. 26
freóls-stów
Entry preview:
Add:: Ll. Th. ii. 260, 30
freóls-tíd
Entry preview:
Add: a festival of the Church, an anniversary Ðára seofen háligra slǽpera freólstíd bið on geáre fíf nihton ǽr hláfmæssan, Hml. S. 23, 7. On þurhháligere freólstíde iu sacrosancta (palmarum) solemnitate i. festiuitate, An. Ox. 2601. Tó dæg Godes gelaðung
freónd-rǽden
Entry preview:
Add: cf. freónd, Hé him getíðað þæs ðe hé bitt, ná for freóndrǽdene (cf. for þám hé his freónd ys, Lk. 11, 8), Hml. Th. i. 248, 33. cf. freónd, Wæs sió fǽmne mid hyre fæder willan welegum biwedded: wyrd ne ful cúðe freóndrsédenne, hú heó from hogde,
fríd-hengest
Entry preview:
Add:
Fríg-dæg
Entry preview:
Langan (-un, MS.) Frígedæges þrowunge parasceue passione, Angl. xiii. 409, 633. Þæs Friándæges (cf. O.Frs. Frigendei) sexta feria, R. Ben. I. 43, 12. Add
fram-léce
Entry preview:
Having the looks averted Framléce aversa, Germ. 401, 41. Cf. léc
Linked entry: -léce
fram-ness
Entry preview:
in Dict
fram-rinc
Entry preview:
A chief man, prince, v. fram, Fromrincas principes, Ps. Rdr. 282, 115
fram-síþ
Entry preview:
Substitute: fram-síþ (from-), es; m. Absence on a journey Ne dorste nán þǽra munuca on hyra ealdres framsíþe (æfweardnysse, v.l., in Patris absentia. Cf. hé on færelde wæs, 28, 21) gangan inn tó þǽra fǽmnena gesomnunge, Gr. D. 29, 2. Ful oft mec hér
fram-swengan
Entry preview:
substitute Wrt. Voc. ii. 31, 55
fram-weard
Entry preview:
Substitute: With the face turned away, having the back turned to another Geseoh ꝥ hé sié tóweard þonne þú ingange ...; gif hé þé sié framweard, ne grét þú hine, Lch. ii. 352, 20. Ðone fromweardan hé ciégeð aversum revocat, Past. 407, 11