Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tó-twǽman

Entry preview:

</b> add :-- ne wandode ic mínum sceattum þá hwíle þe eów unfrið on handa stód; ic mid Godes fultume ꝥ tótwǽmde mid mínum scattum, Cht. E. 229, 29

micel-ǽte

Entry preview:

Sífre, mycelǽte sobrius, non multum aedax, R. Ben. I. 61, 5 : 20, 14. Ne beó hé druncengeorn, ne beó hé tó slápol, ne beó hé tó micelǽte, Ll. Th. ii. 416, 15. Add

sám-hál

(adj.)
Grammar
sám-hál, adj.

weak

Entry preview:

Not in perfect health, weak ne beóþ náht fela manna ætsamne, ðæt heora sum ne sí seóc and sámhál, Wulfst. 273, 10

ge-ortríwan

(v.)
Grammar
ge-ortríwan, ge-ortreówan; p. de.
Entry preview:

D. 261, 18-22. not to trust in something Sý þú nǽfre swá synful þæt þú ǽfre geortrýwe on Godes mildheortnysse, Angl. xii. 517, 26. not to trust to a person (dat.) for doing something (clause) Ne geortriéwe (-trúwige, Bos. 48, 45) ic Gode þæt hé ús

á-þreótan

To make weary.alone

Entry preview:

His mé sceal áþreótan, Ors. 5, 2;S. 218, 21. with a (negative) clause Ðæt hiene ne áðriét ðæt hé hí tó him ne laðige non cessat vocare, Past. 405, 22. Ne áðreát hine ðæt hé ðá dysegan ne tǽlde nec insanientes cessabat reprehendere, 355, 16.

Linked entries: þreótan a-þreát

wearg-cwedol

(adj.)
Grammar
wearg-cwedol, -cwidol; adj.

Given to evil speaking or cursing

Entry preview:

Ðæt hí áfyrhte ðæt gewin ðæs síþfætes ne wyrigcwydolra (wyrgcweodulra, Bd. M. 56, 14) manna tungan ne brégde nec labor vos itineris nec maledicorum hominum linguae deterreant, 1, 23; S. 486, 1

slápian

(v.)
Grammar
slápian, p. ode
Entry preview:

Ger. mih sláphóta dormitavit anima mea Ne geþafa ðú ðínum eágum ðæt hié slápige ne ne hnappigen díne brǽwas . . . Ne slápige ðin eáge (eágan, Cote. MSS. ) . . . Ðæt is ðæt mon his eáge lǽte slápian (slápan, slápigen, Cott.

ofer-gemet

Entry preview:

Lóca þæt þú ofergemet ne wilnige, ðú hí (God and Alypius) tógædere metest, woldest cunnan God swá swá Alippius vide ergo ne impudenter velis satis Deum nosse, qui Alypium non satis nosti, Solil. H. 17, 9. Add

níd-bád

Entry preview:

Add: figurative Hwæt, wé wǽron fægne þæt wé ne móston bedíglan on ússum scræfum, þæt hé ús ne swencte mid his mægnis nídbáðe, Mod. Philol. 1. 33

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, for-sprecan; p. -sp[r]æc, pl. -sp[r]ǽcon; pp. -sp[r]ecen.
Entry preview:

Th. i. 238, 15. to lose that which is the subject of a suit Cnut cyng lét ðæt land intó Crístes cyrcean ... tó ðám forewearde ðæt Eádsige hit hæbbe his lífes tíman ... and hé hit ne mæg náðer gifan ne syllan, ne forspecan ne forspillan ( lose it by a

ildan

Entry preview:

Ne yllde (ylde, v. l. ) hé hit þá leng, Bd. 2, 12; Sch. 152, 4. with clause Tó won yldest þú ꝥ þú tó Gode gecyrre?, Archiv cxxii. 257, 9. Ne yld þú ꝥ þú gecyrre . . . Sé þe yldeð ꝥ hé ne gecyrre.

á-bígan

(v.)
Entry preview:

to deflect, turn away Hé ne áflýmde ne ne ábýgde fram him sylfum ðone ege his módes ( the verbs here seem a mistranslation of divulgavit in the original ), Gr. D. 107, 16. Ne mihton hí ðone streám ábýgan ( deflectere ), 192, 24.

dǽd-bétere

(n.)
Grammar
dǽd-bétere, es; m.
Entry preview:

A penitent Ne mæg man dǽdbéterum þis dón, Nap. 16

Linked entry: bétere

wil-weg

(n.)
Grammar
wil-weg, es; m.

A pleasant waya desirable way

Entry preview:

A pleasant way, a desirable way Syndan wé eft ámearcode tó ðam gefeán neorxnawanges; ne gelette ús ðæs síðes se fǽcna feónd, ne ús ne forwyrne ðæs wilweges, ne ús ða gata ne betýne, ðe us opene standaþ, Wulfst. 252, 17.

heort-scræf

(n.)
Grammar
heort-scræf, es; n.
Entry preview:

The heart-cavern, the heart with its dark recesses Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánna gylta nec lateat quidquam culparum cordis in antro, Dóm. L. 39

for-spillednes

(n.; v.; part.)
Grammar
for-spillednes, -nys, -ness, -nyss, e; f. [forspilled, pp. of forspillan to spill; -nes, -ness]

A spillingwasteperditiondestructionperdĭtio

Entry preview:

Ne forwearþ hyra nán, búton forspillednysse beam nēmo ex eis pĕriit, nĭsi fīlius perdĭtiōnis. Jn. Bos. 17, 12. Se weg is swíðe rúm ðe to forspillednesse gelǽt spatiōsa via est, quæ dūcit ad perdĭtiōnem. Mt. Bos. 7, 13

Linked entry: for-spillendnes

neáh-sibb

(adj.)
Grammar
neáh-sibb, adj.

Related

Entry preview:

Nán man ne wífige on neáhsibban (neáh sibban, Th.) nér (m', Th.) ðonne wiðútan ðam .iiii. cneówe let no one take a wife among his relations nearer of kin than beyond the fourth degree, L. N. P. L. 6,; Th. ii. 300, 14

be-tweohsn

(prep.)
Grammar
be-tweohsn, -tweoxn; prep.

amongAmong

Entry preview:

with dat. among Ne sié hit suá betweoxn eów . . . ond suá hwelc suá wule betweoxn eów mǽst beón, Past. 121, 4-6. Betweohxn (-tweoxn, v. l.) eów . . . betweohxn (-twuxn, v. l.) hǽðnum, 210, 7-8.

Linked entry: tweohsn

wan-hygdig

(adj.)
Grammar
wan-hygdig, -hýdig; adj.
Entry preview:

Ne sceal wita tó hátheort, ne tó hrædwyrde, ne tó wác wiga, ne tó wanhýdig, 290, 19. Ne mid swíðran his nele brýsan wanhýdig gemód Wealdend engla, ne ðone wlacan smocan wáces flǽsces wætere gedwæscan, Dóm. L. 50.

tó-cyme

Entry preview:

Ne bið heó swincende on feforádlum, ne eác heó ne gyrneð Basilies tócymes neque febribus laboratura est, neque Basilium quaesitura. Gr. D. 29, 24. Add