sǽ
Entry preview:
Swelce sió burg wǽre ðurh ðæs sǽs stemne tó scame geworden, Past. 409, 32-35. Ofer sę́as hé gestaðolode hié, Ps. Vos. 23, 2. Add Saga mé hú fela is woruldwætra. Ic ðé secge twá sindon sealte sǽ, and twá fersce, Sal. K. 186, 25.
tó-þindan
To swell ⬩ grow big ⬩ to swell with pride ⬩ be puffed up ⬩ be arrogant
Entry preview:
Tóþunden gravis, Germ. 390, 142. in a metaphorical sense, to swell with pride, be puffed up, be arrogant Tóþint intumuerit, superbierit. Hpt. Gl. 423, 25.
Linked entry: tó-þunden
on-legen
An on-laying, (medicinal) application
Entry preview:
Mid onlegene swá swá mon of swelcum þingum wyrcþ . . . Lácna mid onlegena beres, 82, 14-24. Gesodene wuduæpla and hlafes cruman and swilce onlegena, 190, 15
for-weaxan
To overgrow ⬩ grow immoderately ⬩ swell ⬩ excrescĕre ⬩ turgescĕre
Entry preview:
To overgrow, grow immoderately, swell; excrescĕre, turgescĕre Ðý-læs hie to ðæm forweóxen ðæt hie forseáreden lest they should grow so much that they should wither away, Past. 40, 3; Hat. MS. 54 b, 17.
Linked entry: for-grówan
be-wépan
woe-begone
Entry preview:
Synna bewépan, ii. 602, 22. disfigured by weeping, woe-begone þá iermingas út of þǽm holan crupon, swá bewópene swelce hié of óþerre worolde cóme, Ors. 2, 8; S. 92, 30. Add (cf. That he you nat biwopen thus ne finde, Ch. T. C. iv. 916):
healfunga
indirectly ⬩ slightly ⬩ to some extent ⬩ half
Entry preview:
Add: from the side, indirectly: Hit is nyttre ðæt ðæt him mon on tǽlan wille, ðæt hit mon healfunga sprece, swelce hit mon hwón gehríne major profectus adducitur, si hoc, quod in eis reprehenditur, quasi ex latere tangatur, Past. 207, 7.
be-týnan
to inclose or surround with a hedge, inclose, close, shut, shut up ⬩ sepem circumdare, sepire, intercludere, claudere, occludere, concludere ⬩ to end, finish, conclude ⬩ finire
Entry preview:
Gif hwá wæterpyt betýnedne ontýne, and hine eft ne betýne, gelde swelc neát swelc ðǽron befealle if any one open a water-pit [that is] shut up, and close it not again, let him pay for whatever cattle may fall therein, L. Alf. 22; Th. i. 50, 6, 7.
ge-werian
Entry preview:
Substitute: to dam, prevent water from flowing from. v. werian; <b>I a</b> Swelce mon deópne pool gewerige, Past. 283, 14.
tó-swellan
To swell out ⬩ grow big
Entry preview:
To swell out, grow big Ic tóswelle turgeo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 12. Tóswyllaþ grossescunt, intumescunt, Hpt. Gl. 447, 29. Se earm wæs swá swíþe greát and tóswollen brachio in tantum grossescente, Bd. 5, 3; S. 616, 23.
ge-hagian
Entry preview:
Substitute: v. impers. with acc. of person. to be convenient or suitable for a person to have or do (to) something Mid swelcan yrfe swelcan hí ðenne tó gehagað cum tali pecunia quae tunc competens erit, C.
on-hupian
to draw back, recoil
Entry preview:
to draw back, recoil Ðonne ðæt mód ongit hine selfne on swelcne spild forlǽd ðonne wiðtremþ hé and onhupaþ and ondrǽt him ðæt ðæt hé ǽr lufode dum mens sese in praecipitium pervenisse deprehendit, gressum post terga revocet, pertimescens quae amaverat
Linked entry: -hupian
pól
Entry preview:
Hié nellaþ gepyndan hiora mód, swelce mon deópne pool gewerige, 39, 1 ; Swt. 283, 14. Maurus þurh Godes mihte eode uppon yrnendum wætere, on ánum wídgyllan póle, Homl. Skt. i. 6, 12. Tó ðæm póle ad natatoriam, Jn. Skt. 9, 11. In tó póle, Cod. Dip.
Linked entry: pyll
steór-róðor
Entry preview:
Swelce se stióra slépe and forlure ðæt stiórróður ( clavum ) . . . Se déþ swá se stióra ðe ðæt stiórróðor forliésþ, Past. 56, 3; Swt. 431, 30-33
yfel-dǽde
Entry preview:
Mǽden wyrst swelt, for ðí yfeldǽda ( malefica ) and wyrtgælstre, Lchdm. iii. 186, 11. Ðæra manna naman ðe wǽron entas and yfeldǽde, Homl. Th. i. 22, 31
for-cweðan
To rebuke ⬩ censure ⬩ revile ⬩ refuse ⬩ reject ⬩ incrĕpāre ⬩ maledīcĕre ⬩ recūsāre ⬩ rejĭcĕre
Entry preview:
Drihten forcwæþ swelce ælmessan the Lord rejected such alms, Past. 45, 4; Hat. MS. 65 a. 26
ge-geótan
Entry preview:
Þá gód ealle gegaderode bióþ swelce hí sién tó ánum wecge gegoten, Bt. 34, 9; F. 146, 20. Ǽlc calic gegoten beó þe man húsl on hálgige, and on treówenum ne hálgige man ǽnig, Ll. Th. ii. 252, 21: Sal. 31
forþmest
Entry preview:
First, of order in place or time Swelc in endebrednise forðmest ł ǽrest ( primus) geseted is godspell ǽrest ł forðmest (primus ) áwrát, Mt. p. 12, 8. Cuoæð ðǽm forðmesto ( primo ), Lk. L. 16, 5.
EORNOST
EARNEST, earnestness, zeal ⬩ sērium, stŭdium
Entry preview:
EARNEST, earnestness, zeal; sērium, stŭdium Mid swelcum eorneste [eornoste MS. Cot.] with such zeal, Past. 15, i; Hat. MS. 18b, 27. On eornost, eornust or eornoste in earnest, earnestly, Ælfc. T. 12, 8: Homl. Th. ii. 250, 30: Mt.
flís
fleece ⬩ wool ⬩ down
Entry preview:
Take here flýs in Dict. and add: fleece of a sheep Swá miclum sníwde swelce micel flýs feóll cadere in modum uellerum immense ceperunt nines, Nar. 23, 13. Flýs uellera, An. Ox. 5192. Flýss, 5207.
nosu
Entry preview:
Dele 'also an', and add: a nostril; pl. the nostrils, nose 'Ðín nosu is swelce se torr on Libano. 'Ðæt is ðæt wé oft gestincað mid úrum nosum ðæt wé mid úrum eágum gesión ne magon. Mid ðǽm nosum (per nasum) wé tósceádað góde stincas and yfele.