Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weg-gesíþa

(n.)
Grammar
weg-gesíþa, an; m.

A companion or attendant on the road

Entry preview:

A companion or attendant on the road Wæg*-*gesíðan satellites, Hpt. Gl. 426, 68

weg-leást

(n.)
Grammar
weg-leást, e; f.

Want of road

Entry preview:

Want of road Dwelian hé dyde hig on wegleáste and ná on wege errare fecit eos in invio et non in via, Ps. Spl. 106, 40

Linked entry: weg-lísu

weg-reáf

(n.)
Grammar
weg-reáf, es; n.

Booty taken on the high road, robbery done on a road

Entry preview:

Booty taken on the high road, robbery done on a road Gif wegreáf sí gedón, .vi. scillingum gebéte. Gif man ðone man ofslæhð, .xx. scillingum gebéte, L. Ethb. 19, 20; Th. i. 8, 1-2. Ðeówæs wegreáf sé . iii. scillingas, 89; Th. i. 24, 16

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.

A benefit

Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia 39, 19. Uoelfremnisse 73, 3: 77, 41

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.

Well-pleasingnessgood pleasure

Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure In welgccuoemnise (beneplacito) áncendes bearnes ðínes Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

weó-bed

Grammar
weó-bed, weó-bud

Similar entry: wíg-bed

fisc-wér

(n.)
Grammar
fisc-wér, es; m. [wér

A draught of fishespiscium captúra

Entry preview:

a draught of fishes] A draught of fishes; piscium captúra Lǽtaþ eówre nett on ðone fiscwér laxáte rétia vestra in captúram [piscium ], Lk. Bos. 5, 4

wer-cyn

(n.)
Grammar
wer-cyn, wer-cynn, es; n.
Entry preview:

Mankind World wendeþ . . . wercyn (wen-, MS.) gewíteþ, Exon. Th. 354, 45; Reim. 61. Cf. wer-þeód

gang-weg

(n.)
Grammar
gang-weg, es; m.

A gang-waywayroadvia

Entry preview:

A gang-way, way, road; via Ánes wǽnes gang-weg a road for one vehicle; actus, Ælfc. Gl. 56; Som. 67, 50; Wrt. Voc. 37, 38. Twegra wǽna gangweg a road for two vehicles; via, 56; Som. 67, 51; Wrt. Voc. 37, 39

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, wég[e], es; n.

A cup

Entry preview:

A cup Wégi poculum, Wrt. Voc. i. 290, 82. Sume ic geteáh, tó geflite fremede ... beóre druncne; ic him byrlade wróht of wége, ðæt hí in wínsele þurh sweordgripe sáwle forlétan of flǽschoman, Exon. Th. 271, 24; Jul. 487. Fǽted wǽge, dryncfæt deóre, Beo

wen-sealf

(n.)
Grammar
wen-sealf, e; f.

A salve for wens

Entry preview:

A salve for wens Wensealf Lchdm. ii. 128, 13, 19. Ðás wyrta sceolon tó wensealfe i. 382, 15 : ii. 128, 6:12, 19

æ-wén

(adj.)
Grammar
æ-wén, adj. [æ without, wen hope]

Doubtfuluncertaindubius

Entry preview:

Doubtful, uncertain; dubius And eów biþ eówre líf æwéne and your life will be doubtful to you. Deut. 28, 66

weá-mét

(n.)
Grammar
weá-mét, weá-métt, e: -méttu(-o); indecl. f.

Anger, wrath, passion, irascibility

Entry preview:

Anger, wrath, passion, irascibility Se feórða heáfodleahter is weámét, Homl. Th. ii. 218, 21. Se feórða leahtor is weámét, ðæt se man náge his módes geweald, ac búton ǽlcere foresceáwnnge his yrsunge gefremaþ, 220, 12. Wé sceolon ofer*-*winnan weámétte

wed-bryce

(n.)
Grammar
wed-bryce, , es; m.

Breach of a pledge or engagement

Entry preview:

Breach of a pledge or engagement Gif hé ðæs weddie, ðe hym riht sý tó gelǽstanne, and ðæt áleóge . . . béte ðone wedbryce swá him his scrift scrífe, L. Alf. pol. 1; Th. i. 60, 6-21. Eác syndan wide þurh áðbrycas and ðurh wedbrycas and ðurh mistlíce leásunga

wefta

(n.)
Grammar
wefta, an: weft, es; m. Weft,

woof

Entry preview:

woof Wefta vel weft deponile, Wrt. Voc. i. 59, 38. Wefta, 66, 14: 281, 77. Wefta deponile, uueftandepoline, Txts. 55, 642. Wefta depo[nile], weftan deponile, Wrt. Voc. ii. 138, 85, 86. Wefta depoline, 25, 19: clatica, 131, 68. [Weft subtegmen, Wick.

Linked entry: wefl

cyt-wér

Grammar
cyt-wér, l. cyt-wer, and add: v. Seebohm Vill. Comm. p. 152,
Entry preview:

and N. E. D. kit

ærne-weg

(n.)
Grammar
ærne-weg, es; m. [ærnan to run, weg a way]

A running-waya way fit for running ona broad roadvia cursui aptaplatea

Entry preview:

A running-way, a way fit for running on, a broad road; via cursui apta, platea Æt sumes ærneweges ende at the end of some course, Bt. 37, 2; Fox 188, 9. Gescroepe ærneweg via apta cursui equorum, Bd. 5, 6; S. 618, 41

ge-welt-leðer

(n.)
Grammar
ge-welt-leðer, es; n.

A power-leathera rein

Entry preview:

A power-leather, a rein, Bt. Met. Fox 29, 155; Met. 29, 78

-wend(ed)ness

(suffix)

Similar entry: á-wendedness

wer

(n.)
Grammar
wer, (were?), es; m. n. (?) A guard (? cf. werian, warn),
Entry preview:

a troop, band Were manipulo (coelestis militiae manipulo, Ald. 50), Wrt. Voc. ii. 83, 2 : 56, 75. In ic wæs cempena láreów, and mid mycclum were ymbseald, nú ic eom ána forlǽten, Homl. Skt. ii. 30, 195