Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

corn-weal

Entry preview:

Dele

fót-welm

(n.)
Entry preview:

Add: e; f. (? v. Kent. Gl. 165 below; or has the glosser taken plantae to be dative?): -welma, an; m. Fótwelma, Wrt. Voc. i. 65, 46. Fótwylm planta, Germ. 396, 151. His fótwelme (ut non comburantur) plantae ejus, Kent. Gl. 165. Heó (Jezabel) wæs eall

ár-wela

Similar entry: eár-wela

weol-deáþ

(n.)
Grammar
weol-deáþ, es; m.

A violent death

Entry preview:

A violent death Hié wældeáð (death at Grendel's hands) fornam, Beo. Th. 1395; B. 695

weal-more

Grammar
weal-more, (-u, -a).

Similar entry: wealh-more

weal-wyrt

Similar entry: wealh-wyrt

wéde-berge

(n.)
Grammar
wéde-berge, an ; f.

A plant that is used against madness, hellebore

Entry preview:

A plant that is used against madness, hellebore Woedeberge, woedibergæ eleborus, Txts. 59, 736. Woidiberge helleborus, 67, 1017. Wédeberge, Wrt. Voc. ii. 29, 21 : 32, 30. Ðeós wyrt ða man elleborum album . . . and eác sume men wédeberge hátaþ, Lchdm.

Linked entries: woide-berge berge

æf-wela

(n.)
Grammar
æf-wela, an; m.

Decrease of wealth

Entry preview:

Decrease of wealth Gyf man méte ꝥ hé his hús timbrie ꝥ byð his weaxnes (ꝥ hys gód byþ weaxende, v. l.). Gyf him þince ꝥ his hús sí tóworpen sum æfwela (ætlætnes, v. l. ) him bið tóweard, Lch. iii. 170, 13

Linked entry: wela

Corn-weal

(n.)
Grammar
Corn-weal, es; m.

CORNWALL Cornubia

Entry preview:

CORNWALL; Cornubia Som. Ben. Lye

æt-foran-weall

(n.)
Grammar
æt-foran-weall, es; m.

The outer walloutworksa bulwark before a castleantemurale.

Entry preview:

The outer wall, outworks, a bulwark before a castle; antemurale

Norþ-Wealh-cynn

(n.)
Grammar
Norþ-Wealh-cynn, es; n.

The Welsh

Entry preview:

The Welsh, Chr. 922; Erl. 108, 28. Sum dǽl ðæs Norþ-Wealcynnes, 894; Erl. 92, 21

Linked entry: Wealh-cyn

ge-weald-leðer

(n.)
Grammar
ge-weald-leðer, ge-wald-leðer, es; n. [ge-, weald-leðer a directing-leather]

A power-leathera directing-leathera rein

Entry preview:

A power-leather, a directing-leather, a rein Ðonne he ðæt gewealdleðer forlǽt ðara bridla when he shall let go the rein of the bridles, Bt. 21; Fox 74, 31: Bt. Met. Fox 11, 55; Met. 11, 28: 11, 149 ; Met. 11, 75: 24, 77; Met. 24, 39: 29, 155; Met. 29

Linked entry: ge-welt-leðer

wel-dǽd

(n.)
Grammar
wel-dǽd, e; f.

a good deeda benefitfavourkindnessan officeservice

Entry preview:

well on eallum ðínum lífe, and wé siððan æfter ðínum weldǽdum ðé eft genimaþ tó ús 346, 17: i. 414, 30: Homl. Skt. i. 1, 148. Wlitige gewyrtad mid hyra weldǽdum Exon. Th. 234, 21; Ph. 543.

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, wel-dóend, es; m.

A benefactor

Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan 384, 275. Fore weldóendum mínum Rtl. 125, 9

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.

A benefit

Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia 39, 19. Uoelfremnisse 73, 3: 77, 41

wel-dónness

(n.)
Grammar
wel-dónness, e; f.

Kindnessbenignity

Entry preview:

Kindness, benignity Weldónnis benignitas Rtl. 13, 33

Linked entry: -dónness

cwic-wille

(adj.)
Grammar
cwic-wille, (-welle); adj.
Entry preview:

Living (of water) Wæter cwicwelle (lífwelle, L.) aquam vivam, Jn. R. 4, 10, 11

hund-wille

(adj.)
Grammar
hund-wille, hund-welle
Entry preview:

hundredfold Hundwelle centesimum, Mt. L. 13, 8

wel-fremende

(adj.)
Grammar
wel-fremende, wel-fremmende; adj.

Beneficent

Entry preview:

Beneficent Welfremmende (-fremende, Rush.) geceiged biðon benefici vocantur Lk. Skt. Lind. 22, 25

wel-willedness

(n.)
Grammar
wel-willedness, e; f.

Benevolencekindness

Entry preview:

Benevolence, kindness Máre ys welwyllednyss ðænne ðæt ys geseald . . . nys sóðlíce mildheortnyss ðǽr nys welwillednyss maior est beniuolentia quam quod datur . . . non est enim misericordia non ubi non est beniuolentia Scint. 160, 4-6

Linked entry: -willedness