un-wæstmbǽrness
Entry preview:
For þǽre eorþan unwæsmbǽrnysse propter infecunditatem terrae, Angl. vii. 36, 346. Add
pearroc
Entry preview:
Án leó útbærst út of þǽre leóna pearruce, Hml. S. 35, 253. Add
un-geteórigendlic
Entry preview:
Inexhaustible, unfailing Wé magon þurh ꝥ ús gegaderian þæne ungeteórigendlican goldhord, Nap. 87
á-wirgende
Execrable
Entry preview:
Execrable Ꝥ ic beó gewrecen on þǽre áwyrigendan Gezabel, Hml. S. 18, 324
Linked entry: wirgende
ge-dréfan
Entry preview:
Seó stemn þǽre heortan bið swíþe gedréfed on þǽm gebede, Bl. H. 19, 10. Wearð seó æðele gedryht gedréfed þurh þæs deófles gehygdo.
gelíce
Entry preview:
Efne þǽm gelícost swylce . . ., Bl. H. 221, 14. <b>III a.</b> with ellipsis of verb in the clause :-- Deáð hit lufade þǽr gelíce swilce lífes ingang mortem videlicet ut ingressum vitae amabat, Gr. D. 4, 27.
hwilc-hwega
Entry preview:
Hæfde ic þá giét hwylchwugu gemynd þǽre unrótnesse ego nondum penitus moeroris oblitus Bt. 36, l; F. 170, 26. Þæs flǽsces hwylcnehwugu dǽl, Hml. A. 205, 345. of number, some, a few Wé magan hwylcumhwega wordum secggan be ðǽre gebyrdo. . .
ge-recedness
Entry preview:
Add: history Historia, þæt is gerecednyss (-recced-, v. l.) ; mid þǽre man áwrít and gerehð þá ðing and þá dǽda þe wǽron gedóne on ealdum dagum and ús dyrne wǽron.Ǽlfc. Gr. Z. 296, 8.
Linked entries: recenness reced-ness ge-reccedness
ge-sǽlignes
Entry preview:
, beatitude, v. ge-sǽlig ; Ðú sǽdest ꝥ Godes gódness and his gesǽligness and hé self þæt ꝥ wǽre eall án ipsam boni formam, Dei, ac beatitudinis loquebaris esse substantiam, Bt. 35, 5; F. 164, 24. a happiness, what is characterized by good fortune, a
Linked entry: sǽligness
fur-lang
Entry preview:
Ðus feor sceal beón þæs cinges grið fram his burhgeate þǽr hé is sittende on feówer healfe his, ꝥ is .III. míla and .III. furlang ( quarentenis, Lat. vers.) . . ., Ll. Th. i. 224, 9. translating Latin stadium Furlang stadium, Wrt. Voc. i. 38, 9.
hríþer
Entry preview:
Begete hé þára syxa ǽnne æt ánum hrýðere, oþþe æt þám orfe þe þæs weorð sý, 160, 1. Be .xxx. pæñ. oþþe be ánum hrýðere, 232, 7. Nán man hrýðer ne sleá búton hé habbe twégra trýwra manna gewitnesse, 296, 17. Án hríðr, C. D. i. 311, 3.
on-cweþan
Entry preview:
Add Seó neólnes cliopað tó þǽre neólnesse, and heó oncwyð, Ps. Th. 41, 8. [Cf. O. H. Ger. in-quedan respondere.] Cf. and-cwis
gærs
herbage ⬩ a herb, plant ⬩ the blade ⬩ pasture, grazing ⬩ the grass-covered ground
Entry preview:
Basilius underféng þæt gærs ðus cweðende: 'Ðú ús sealdest nýtena andlyfene,' Hml, Th. i. 450, 5-8. a herb, plant Mára allum wyrtum ł græsum (grasum, R.) majus omnibus holeribus, Mk.
ende-néhst
last ⬩ last ⬩ lowest ⬩ last ⬩ final ⬩ latest
Entry preview:
Add: of place, most remote On eallum middangearde oð þæt endenéxte land, Hml. Th. i. 294, 28. of number, order, last Módignys is endenéxt gesett on getele ðǽra heáfodleahtra, Hml. Th. ii. 222, 3.
Linked entry: endemestness
clǽne
Entry preview:
Wulfstán and his sunu sealdon þæt and clǽne Leófríce, arid Leófríc and Wulfstán and Wulfríc þám bisceope, clǽne land and unbesacan, 377, 12-18. [Ælfred hauet yseld his land sacleás and clǽne (pacifice ei quiete), C. D. iv.<b>; II.
ge-neah
Entry preview:
I) þæs on heáhsetle geneah, Gn. Ex. 70. (Goth. ga-nah sufficit: O. H. Ger. genan. Cf. Ge-nyhtsumian.)
hlǽw
Entry preview:
Wæs þǽr in þám sprecenan íglande sum mycel hlǽw of eorþan geworht ... Ðá wæs þǽr on óðre sídan ðæs hlǽwes (hláwas, v.l.) ... seáð erat in praefata insula tumulus agrestibus glebis coacervatus ... in cujus latere ... cisterna, Guth. Gr. 117, 7.
be-weaxan
to overgrow
Entry preview:
Wæs se mere eall mid wudu beweaxen stagnum erat circumdatum habun*-*danti silva, Nar. 12, 8. to overgrow, cover with a growth Sumne dǽl þæs meóses þe seó ród mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37
feþe-leás
Entry preview:
Ac hé gecreáp in þæs eádgan Berhtinus ciricean . . . Þá meahte hé gehýran and gangan, Shrn. 126, 22. For 'Footless' substitute: Without the power to walk, and add
ge-bendan
Entry preview:
Ac hé fealh of þǽm bendum þe hiene mon gebende (lapsus e vinculis), Ors. 5, 11; S. 236, 13. Man þá hálgan hæfte and gebende, Hml. S. 23, 105. Gebænde, Wlfst. 14, 6. xi síðan hund þúsenda hí lǽddon gebende, 296, 26. Add