Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Middel-Seaxe

(n.)
Grammar
Middel-Seaxe, <b>Middel-Seaxan;</b> pl.

The Middle-Saxons

Entry preview:

In provincia quæ nuncupatur Middel-Seaxan, Cod. Dip. Kmbl. i. 59, 20

Linked entry: Seaxe

míl

(n.)
Grammar
míl, e; míle(?), an; f.

A mile

Entry preview:

Of ðære burnan tó míla stáne, Cod. Dip. Kmbl. iii. 382, 22. Hund þúsenda míla, Cd. 229; Th, 310, 9; Sat. 724. Ehta hund míla lang, Bd. 1, 1; S. 473, 11. On nygan mílum, 4, 27; S. 603, 30

norþerne

(adj.)
Grammar
norþerne, adj.

northern

Entry preview:

Of Japhet com ðæt norþerne mennisc be ðære norþsǽ ... Europa on norþdǽle [is gedǽled] Japhetes ofspringe, Ælfc. T. Grn. 4, 37.

óþ-lǽdan

(v.)
Entry preview:

Ic com óþlǽded gódum excussus sum. Ps. Th. 108, 23. Hié óþlǽded hæfdon feorh of feónda dóme life had they withdrawn from the foes' power (cf. Beo. Th. 4288 under óþ-ferian), Cd. Th. 214, 15; Exod. 569. Cf. æt-lǽdan

grad

(n.)
Grammar
grad, es; m. [Lat. gradus]
Entry preview:

Blód com uppon þám gradan and of þám gradan on þa flóre blood came upon the steps and from the steps on the floor, Chr. 1083; Erl. 217, 28.

seht

(adj.)
Grammar
seht, adj.
Entry preview:

In agreement about the terms of a settlement, agreed Hí wurdon sehte ðæt ða gebróðra ealle geeodon of ðam lande bútan ánum, Cod. Dip. Kmbl. vi. 195, 25.

be-swíc

(n.)
Grammar
be-swíc, big-swíc, bí-swíc, es; m. [be, big, bí intensive; swíc deceit, swícan to deceive]

Deceit, a deceiving, treacheryfraus, deceptio, dolus = δόλos

Entry preview:

Beswíc decipula, Cot. 61. Ða woruldwélan synt gesceapene to bíswíce monnum worldly riches are created for a snare to men, Bt. 14, 1; Fox 42, 3

ge-rinnan

(v.)
Grammar
ge-rinnan, p. -ran; pp. -runnen

To run, run together, congeal, joincoagulare, coagularito run togethercoagulare

Entry preview:

Gerunnen is swá swá meolc heorte heora coagulatum est sicut lac cor eorum, Ps. Lamb. 118, 70. Munt gerunnen, dúne fæt, to hwý wéne gé muntas gerunnene mons coagulatus, mons pinguis, ut quid suspicamini montes coagulatos, Ps. Spl. 67, 16.

Linked entries: ge-irnan heofon-setl

ge-neát

(n.)
Grammar
ge-neát, es; m.

A companion, associate, vassal

Entry preview:

Geneát inquilinus, Cot. 108: parasitus, 152. Byrhtwold wæs eald geneát [or eald-geneát, q.v.] Be cyninges geneáte of a king's 'geneat,' L. In. 19; th. i. 114, 9: Chr. 897; Erl. 96, 3.

ge-nemnan

(v.)
Grammar
ge-nemnan, p. -nemde; pp. -nemned, -nemnod

To namenominare

Entry preview:

Hí beóþ Godas genemnede [Cot. genemde] they are named gods, Bt. 37, 4; Fox 192, 9. Hí Angle ge-nemnode wǽron they were named Angles, Homl. Th. ii. 120, 29

(n.)
Grammar
tá, gen. tán; f.

a twig, shoot

Entry preview:

Ðá com ðæs wítegan tá upp, i. 246, 3-5. v. tán, and Similar entries cf. for a similar pair of forms flá and flán

un-beweddod

(adj.)
Grammar
un-beweddod, adj.

unbetrothedunmarried

Entry preview:

Mǽden seó ðe unbeweddud ys uirgo quae innupta est (1 Cor. 7, 34), Scint. 69, 3. Gif Maria unbeweddod wǽre and cild hæfde, ðonne wolde ðæt folc mid stánum hí oftorfian, Homl. Th. i. 196, 11

Linked entry: be-weddian

wóma

(n.)
Grammar
wóma, an ; m.

Soundnoise

Entry preview:

Siððan tó reste gehwearf ríce þeóden, com on sefan hwurfan swefnes wóma, 222, 26; Dan. 110: Elen. Kmbl. 142; El. 71. Hríð hreósende, wintres wóma. Exon. Th. 292, 22; Wand. 103. Hé secgan ongan swefnes wóman. Cd. Th. 249, 33; Dan. 539.

wudu-rǽden

(n.)
Grammar
wudu-rǽden, wudu-rǽdenn, e; f.

Woodcuttingright of cutting timber in a wood

Entry preview:

Twá hund swína mæsten and wudurǽden loca hwæs man beþurfe, Cod. Dip. Kmbl. iv. 20, 5. An ic twéga wǽna gang tó wuduredenne, vi. 36, 16. Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14

eáge

Entry preview:

Fram þám swýðran næsþyrle oð hit cóm tó þám eáge, Hml. A. 181, 8. Wiþ eágna ece, Lch. ii. 34, 14. Égna occellorum, Wrt. Voc. ii. 64, 44. Ǽgna (ætna, MS.), 92, 27. Þá súrigan eágan lippos oculos, 22

ge-gada

Entry preview:

Cóm þæs geréfan suna mid his sceandlicum gegadum, 163: 19, 40. Seó myltestre began faran tó hire gegadan, Hml. A. 195, 21. Hét se cásere his gegadan tó faran and beódon þám crístenum ꝥ hí cómon him tó, Hml. S. 28, 41

ge-drípan

Entry preview:

Germ. 391, col. 2, 18

ge-wun

Entry preview:

Gyf lytlan gewune beóð, geswinc hit ná byð, for þí þe of gewunan hit cóm si paulatim adsueti fiant, labor non erit, quia ex usu uenit, Scint. 64, 1. Ðeós wyrt is tó þám herigindlic ꝥ hý man wið gewune drenceas gemencgeað, Lch. i. 172, 6

pytt

Entry preview:

</b> figurative :-- Ðæt hí for hira úpáhæfennesse befeallen on ðone pytt ofermétta ipso elationis suae barathro devorantur, Past. 439, 3. v. col-, wíðig-, wulf-pytt

swician

(v.)
Grammar
swician, <b>.
Entry preview:

( cur tentavit Satanas cor tuum ... fraudare de pretio agri?, Acts 5, 3), Hml. Th. i. 316, 27. Add Eádig ys sé ðe ne swycað on mé beatus est qui non fuerit scandalizatus in me, Mt. 11, 6