Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

myrre

(n.)
Grammar
myrre, myrra, an; f.

Myrrh

Entry preview:

Uton him bringan myrran, Homl. Th. i. 116, 25 : 118, 17

Linked entry: murre

ge-hende

(adj.)
Grammar
ge-hende, adj.

Neighbouringnextvicinus

Entry preview:

Ðá férdon to gehendre byrig then they went to a neighbouring city, Homl. Th. i. 456, 5. Ðæt ðǽr, gehendaste wǽron on gehwylc land ðanon to winnanne that they there should be most handy for waging war thence on every land, Ors. 3, 7; Bos. 61, 5

strútian

(v.)
Grammar
strútian, p. ode
Entry preview:

Menn ðæs wundrodon, ða weargas hangodon, sum on hlǽddre, sum leát tó gedelfe, and ǽlc on his weorce wæs fæste gebunden, Swt. A. S. Prim. 87, 177

þrymlíce

(adv.)
Grammar
þrymlíce, adv.

Magnificentlysplendidlygloriously

Entry preview:

Án and þryttig geára ríxode þrymlíce on Hierusalem, Homl. Skt. i. 18, 470

be-teón

to coverto bestowassign

Entry preview:

Hér swytelað Ælfríc wille his áre beteón . . . Ic gean, Cht. Th. 567, 10

fiscoþ

(n.)
Grammar
fiscoþ, es; m.
Entry preview:

Similar entries v. fiscnoþ; I Lǽrde þæt on fisceoðe (fiscaðe, v.l.) him andlyfne sóhton . . . Seó þeód þone cræft þæs fiscaðes ne cúðe, Bd. 4, 13; Sch. 420, 5-10. a place for fishing.

for-wandian

(v.)
Entry preview:

Ox. 466, 3) non vereretur (violenter irrumpere ), Hpt. Gl. 514, 22

ge-treówsian

(v.)
Entry preview:

. :--- to prove true, clear of a charge of falseness be his hláfordes were hine getreówsie (-tríw-, v. l. ), Ll. Th. i. 64, 5

giddian

(v.)
Entry preview:

Ongon gieddigan and þus singinde cwæð, 32, 3 ; S. 73, 22. Ongan heó of ðám Daviticum sealmum gyddian and þus cweðan, Lch. iii. 428, 17. Se sealmsceop be ðám gyddigende sang, Hml. Th. i. 410, 16

godcundlíce

(adv.)
Entry preview:

wæs godcundlíce ( diuinitus ) gefultumod, 4, 24; Sch. 482, 2. in respect to religion or to the church, ecclesiastically Ne sín ealle circan ná gelícre mǽðe worldlíce wyrðe, þeáh godcundlíce habban hálgunge gelíce, Ll. Th. i. 340, 27: 360, 17

hand-preóst

(n.)
Entry preview:

V. has 'chief about the king') Þrengde his handpreóstas and eác sume of his túnpreóstan ꝥ scoldan helpan þan feáwan munecan precepit capellanis clericis suis, ut essent cum monachis, Chr. 870; P. 284, 1. Cf. hand-þegn, hand-gesella

heáfod-bend

(n.)
Grammar
heáfod-bend, es; m.
Entry preview:

sóna tóbærst swá hine gebæd, Hml.

hirtan

to refreshrevivecomfort

Entry preview:

to refresh, revive, comfort ongan mid his geháte hyrtan (sublevare), Gr. D. 145, 19. Earme men þú scealt hyrtan, Angl. xii. 516, 21. Hyrttende refocilando, Wrt. Voc. ii. 81, 43.

Linked entries: hyrtan heortian

Langbeardas

Grammar
Langbeardas, Add: , <b>-bearde</b>
Entry preview:

Þá wyrcendan Langbearde grétte, 250, 17

riht-ryne

Entry preview:

his ágnum rihtryne, 194, 4. Add

á-þindan

Entry preview:

áðindað innane on ídlum gilpe, 439, 5. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. Ðætte hié ne áðinden on heora móde, Past. 319, 17. On oferméttum áðunden, 25, 6: III, l. wæs mid oferhygdes gáste áþunden, Gr.

rídan

Entry preview:

H. 30, 1

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

Heó leát tó siege and slóh þá tó, ac ꝥ swurd ne mihte búton þá hýde ceorfan, þeáh þe betelíce slóge, Hml. S. 12, 211. Þeáh him mon sleá mid sweorde wiþ þæs heáfdes, Bl. H. 47, 13. Sé went óþer hleór tó sleándum, R. Ben. 28, 3. <b>I b.

á-brecan

(v.)
Entry preview:

Up ábrecende rumpente (of a chain), Hpt. Gl. 522, 3. (1 a) to break down a wall :-- Hié ðone weall ábrǽcon perfractis muris, Ors. 3, 9 ; S. 134, 22. hét ábrecan ðone weall, ðeáh ðe brád wǽre, Hml.

ge-wilnung

Entry preview:

micele gewilnunge hæfde Crístes tócymes, Hml.