folgoþ
service ⬩ office ⬩ authority
Entry preview:
Ðá ðe . . . him mon swelcne folgað beódeð and hié him wiðsacað qui culmen regiminum si vocati suscipere renuunt, 41, 20.
oxa
Entry preview:
Mon selle him tó ðém londe .iiii. oxan, .ii. cý, and .L. scépa, and ǽnne horn, i. 310, 13: 27. Ic ( the ploughman) gá út on dægræd þýwende oxan tó felda . . . geiukodan oxan . . . ǽlce dæg ic sceal erian fulne æcer . . .
cluster
A CLUSTER, bunch ⬩ botrus = βότρυς, f: — Cluster ðæt bitereste botrus amarissima,
Entry preview:
Moys. Isrl. Lamb. 193 b, 32
fæiger
Fair, beautiful ⬩ pulcher
Entry preview:
Fair, beautiful; pulcher Fæigrestan heowes of the most beautiful colour, Bd. 3, 14; Whelc. 199. 34, MS. Cantab
for-spenning
An enticement ⬩ allurement ⬩ illĕcebra ⬩ lēnōcĭnium
Entry preview:
An enticement, allurement; illĕcebra, lēnōcĭnium Forspenningce illĕcebras, Mone B. 4614. Mid forspennincge lēnōcĭnio, 3098. Forspenningce lēnōcĭnia, 6013: 6274
Linked entries: for-spennen for-spanincg
ge-frécnod
Savage ⬩ evil ⬩ wicked ⬩ corrupted ⬩ atrox ⬩ scĕlestus
Entry preview:
Savage, evil, wicked, corrupted; atrox, scĕlestus Móde gefrécnod corrupted in mind, Cd. 181; Th. 227, 10; Dan. 184
cancettan
Entry preview:
Add: , to chatter, mock, deride Cancet (printed -er) clamet, Wrt. Voc. ii. 23, 14. Cancettende gannature, 40, 51
collon-cróh
A water-lily ⬩ nymphæa
Entry preview:
Voc. 68, 20; Mone A. 461 Colloncróg nymphæa Cot. 140
ge-sícan
To wean; ⬩ ablactāre
Entry preview:
To wean; ablactāre Swá swá gesíced ofer módor his sīcut ablactalus sŭper matre sua, Ps. Spl, 130, 4
á-bítan
Entry preview:
Gif hund mon tóslíte oþþe ábíte ( desubitet aut mordeat ), L. Alf. pol. 23; Th. i. 78, 2.
for-cuman
to seize ⬩ get hold of ⬩ to overcome ⬩ conquer ⬩ to consume ⬩ destroy ⬩ to reject
Entry preview:
Goth. fra-kwiman Ne mæg hit (fire) náne þára gesceafta eallunga [f]orcuman (cf. hit waldan ne mót ꝥ hit ǽnige eallunga fordó, Met. 20, 130), Bt. 33, 4; F. 130, 18.
ge-warenian
Entry preview:
Ic eów warnige ... ꝥ gé eów gewarnion, and geornlíce gýmon hwǽr se móna beó, 329, 20. <b>II a.</b> to be on one's guard against something :-- Ǽlc gleáw mód hit gewarenaþ wiþ heora þreáunga, Bt. 7, 2; F. 18, 24.
fóre-meahtig
Prepotent ⬩ most mighty ⬩ præpŏtens
Entry preview:
Prepotent, most mighty; præpŏtens Ða fóremeahtige folces rǽswan the prepotent chieftains of the folk, Cd. 80; Th. 100, 24; Gen. 1669.
Linked entry: fóre-mihtig
dǽl-mǽlum
By parts or pieces ⬩ partim
Entry preview:
Gr. 38; Som. 41, 59: particulātim, Mone B. 148: 3549: paulātim, 2635
dryrmian
to make sad, to be made sad, to mourn ⬩ lugēre
Entry preview:
to make sad, to be made sad, to mourn; lugēre Dryrmyde, Cd. 144; Th. 180, 5; Exod. 40
eorþ-ling
A farmer ⬩ terræ cultor
Entry preview:
Voc. 63, 4; Mone A. 50
ceaster-weall
Entry preview:
A city-wall Sé wæs in þǽre ceastre Augustodonensi ... clypode his módor of þám cesterwealle, Shrn. 119, 26
bere
Entry preview:
Spl. 77, 52) occidit moros eorum , Ps. Rdr. 77, 47
riht-munuc
A true monk
Entry preview:
A true monk Beóþ rihtmunecas gif hý libbaþ be ðam geswince heora ágenra handa R. Ben. 73, 19
Linked entry: munuc