Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-fylness

(n.)
Grammar
ofer-fylness, e; f.
Entry preview:

Overfullness Hwílum þá swefn for oferfylnesse ( plenitudine ) þǽre wambe . . . beóð ácende, Gr. D. 339, 3

blæst

Grammar
blæst, l. blǽst, take with blǽst

flameblast

Entry preview:

flame,blast, Ðǽra lyfta leóma and þǽra lígetta blǽst. Wlfst. 186, 5. and add

costnung-stów

(n.)
Grammar
costnung-stów, e; f.
Entry preview:

A place of temptation On þǽre costnung*-*stówe in loco tentationis, Deut. 6, 16

earm

Entry preview:

Add: the arm of a cross Under þǽre róde swýðran earme, Vis. Lfc. 53

Athénisc

(adj.)
Grammar
Athénisc, adj.

Athenian

Entry preview:

þǽre Athéniscan byrig, 29, 78

andgit-leást

(n.)
Grammar
andgit-leást, e; f.
Entry preview:

Want of understanding, senselessness Hwónlíce fremað þæs mannes líf ðe for andgitleáste ne cann his mód áwendan tó ðám écan lífe, Hml. Th. ii. 442, 9. Be andgytléste, Wlfst. 47, 11.

be-hogian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to take care of, attend to, be solicitous about Hé behogode þá tíde þæs nihtlican gebedes, Gr. D. 170, 28. Ðá ðe his líc behogodon qui funus ejus curaverant, 297, 17. Ealdor þe georne behogige (curiose intendat) hwæþer hé God geséce, R.

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

Betwyx þá fenlican gewrido þæs wídgillan wéstenes hé ána ongan eardian inter umbrosa solitudinis nemora solus habitare coepit, Guth. Gr. 115, 53.

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

wælgrimness

(n.)
Grammar
wælgrimness, e; f.
Entry preview:

For þæs cyninges wælhreównysse (wællgrimnesse, v.l. ), 196, 25. Wurdon hí swíde blíðe, swá hí symble wǽron tó wælgrimnesse ( sunt nimiae crudelitatis ), 254, 16. Martyras þrowodon fela wælgrimnesse (crudelia multa), 292, 3

wrǽstlung

Entry preview:

Swá wæs þǽr seó wrǽstlung (luctamen) ymb Stephanum; þá gódan géstas hine tugon upp, and þá yflan hine tugon ofdúne, Gr. D. 320, 13.

Linked entry: wraxlung

on

Grammar
on, Add: <b>A. I.</b> 5 ¶
Entry preview:

On þæs arcebisceopes geméde, Cht. Th. 355, 23. Gif hé hine on bismor tó homolan bescíre, Ll. Th. i. 84, 5.

on-secgan

Entry preview:

Cf. (1 b) Wes þú on ofeste þæt þú lác onsecge sigortifre, Jul. 255

á-wirdan

(v.)

to corruptspoil,to injureannoyafflict a personto hinder

Entry preview:

Ðing swá mǽre þæt man ne mæg ðǽron ǽnig ðing áwyrdan, fulluht and húslhálgung, Wlfst. 34, 5. Tó áwyrdenne deprauandum, An. Ox. 4493.

Linked entry: á-wyrdan

ge-fylcea

(n.)
Grammar
ge-fylcea, (?), an; m.
Entry preview:

Of þǽm teóndscipe þe ús ǽr betweónum wæs ꝥ Porrus se kyning seoðþan wæs mé freónd and eallum Gréca herige, and mín geféra and gefylcea (my comrade and ally; or ?

Linked entry: fylcea

ge-gilda

Entry preview:

Gif hwilc gegilda forþfǽre, gebrynge hine eal se gildscipe þǽr hé tó wilnie, 610, 35. Add

ge-sceorf

Entry preview:

Gif hire bið oninnan wund, þonne biþ þǽr sár and beótunga and gesceorf, Lch. ii. 220, 4: 228, 25. Sceal him mon sellan hát wæter drincan, þonne stilð ꝥ gesceorf, 240, 23. Þis deáh eác þám þe ꝥ gesceorf ðrowiað, 176, 22

hǽþa

(n.)
Grammar
hǽþa, an ; m.
Entry preview:

Parching by heal Hé gebæd ꝥ God forgeáfe þǽe eorðan rénas, for þan ðe se hǽða þá hýnde ðá eorðan . . . þá ásende Drihten rénscúras aad þá eorðan gewæterode þe ǽr wæs forburnen, Hml.

gor

Entry preview:

Mængc wiþ þá sápan and þæs æpples gor, Lch. iii. 36, 31