Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bera

Entry preview:

Voc. ii. 126, 1. Bera sceal on hǽðe, eald and egesfull, Gu. C. 29. Hét hine man wurpe berum fretanne . . . and þǽr wæs begyten se mǽsta and se réþesta bera, Gr. D. 194, 20-25. Fearres gelícnysse and beran ansýne, Guth. 48, 2.

brún-basu

Entry preview:

Substitute for passages Bruunbesu (-beosu) ostriger , Txts. 82, 716. Brúnbaso, Wrt. Voc. ii. 63, 58. Balla loca prasinum (cf. calcido ut ignis lucet haec est prasinum, Corp. Gl. H. C. 77) brún-basu, 125, 16. Bánwyrt ys brúnbasuw, Lch. i. 294, 10.

disc

Entry preview:

In passage from Bede for disce l. disc, and add Disc patena(-ina), Txts. 86, 786: ferculum, 63, 852. Þǽr stód micel sylfren disc ( discus ) on, Bd. 3, 6; Sch. 209, 14. Discas (-es?) ferculi, swǽsende fercula, Wrt. Voc. ii. 35, 18.

dwola

Grammar
dwola, error. Add: , dwala (q. v. in Dict.)
Entry preview:

Duola error, Mt. L. 27, 64. Dwola, p. 3, 4. Unwísdómes ł duoles blendnise ignorantiae cecitate, Rtl. 38, 9. On dwolan gebringan þá þe Gode gecorene wǽron, Wlfst. 196, 9. Mið dwala errore, Mt. p. 3, 10.

ealling

Entry preview:

Ne inlíhteð ealling (alning, simle v. l.) se wítedómes gást þá mód þǽra wítegæna prophetiae spiritus prophetarum mentes non semper irradiat, Gr. D. 146, 8: 280, 10.

féþe

Entry preview:

D. 47, 21. Add

ge-bécan

Entry preview:

Ðá gesealde se cyng and gebécte ðæt land Æðelstáne ealdormenn hæbbenne and syllanne for lífe and for legere ðám him leófost wǽre. Æfter ðám getídde ðæt Ecgferð gebóhte bóc and land æt Æðelstáne ealdormenn, Cht. E. 202, 22-26.

ge-neádian

(v.)
Entry preview:

S. 24, 44. to do (clause with þæt) mid Julianes wérinysse wearð geneádod þá niht on his mynstre gewunode, Gr. D. 38, 25

ge-dirfan

(v.)
Grammar
ge-dirfan, pp. ed.
Entry preview:

to cause to labour. Cf. ge-deorfan; It beó sóðlíce gedyrfe[d ?] on bebodum þínum ego autem exercebor in mandatis tuis, Ps. L. 118, 78. to endanger, imperil.

ge-winful

Entry preview:

ne mihton swá gewinnfullicum (gewinesfullicum, v. l.) fyrdum (tam laboriosis expeditionibus ) swencte beón, Bd. 1, 12; Sch. 33, 17. full of trouble. v. ge-win; 4 Þis líf is lǽnlic and hit is gewinful, Ll. Th. ii. 400, 15

mæsse-reáf

Entry preview:

For 'Vestment' 1. 'Vestments', and add Eall swá be mæssereáfe þe sume menn maciað of heora ealdum cláðum, Hml. A. 35, 279. Se hálga Swídun on scínendum mæssereáfe stód swylce wolde mæssian, Hml. S. 21, 354.

segnian

(v.)
Entry preview:

Add his hand úp áhóf and sénode hine sylfne, and þus cwæð, 'God Ælmihtig gebletsige ,' Hml. S. 23, 521. 'Segna þé, and sete þé on tácen ðǽre hálgan róde.' cwæd, 'Ic wille segnian, ac ic ne mæg' ' Signum tibi sanctae crucis imprime'.

stóc

Grammar
stóc, stoc ?. l. stoc,
Entry preview:

D. 12, 12. In Cassinum þǽre stówe ( stoc, þám stocwíc, v. ll.) in Cassinum castrum, 172, 5. [I faderr stoke, Orm. 9778.]Þeȝȝ liccness off Cherubyn o tweȝȝenn stokess metedd, 1049.]

tácnian

(v.)
Entry preview:

</b> add :-- tácniað mid ðǽm ðæt men scylen onscunien . . . Past. 449, 17. <b>IV b.</b> add :-- tácnaþ sceal þencan úp þonne nyþer, Bt. 41, 6; F. 254, 30. v. firen-tácnian (Ps. Rdr. 288, 21)

twéntig

Entry preview:

1. Add Þis is þára twéntiga hída bóc, C.D. iii. 426, 12. (1 a) uninflected :-- Twéntig síðon seofon beóð án hund and feówertig, Angl. viii. 303, 6. helping to form ordinals His ríces þý þriddan geáre eác twéntigum, Bd. 1. 13; Sch. 36, 17. 1.

ǽr-morgen

Entry preview:

Diluculum, ðæt is se ǽrmærien (-mergen, v. 1.) betweox ðám dægrede and sunnan upgange, Lch. iii. 244, 6. Se ǽr-merigen wæs fram Adam Nóe, Hml. Th. ii. 74, 18. Gewordenum ðám ǽrmergene mane facto, Gr. D. 72, 11. Ǽrmergenne, 201, 25.

smeoru-wyrt

(n.)
Grammar
smeoru-wyrt, e; f.

Smer-wort. Aristolochia rotunda

Entry preview:

silvatica 62, 39. Smerewyrt aristolochia i. 67, 17 : Lchdm. iii. 300, col. i. It occurs also in the Leechdoms: Smerowyrt. Ðeós wyrt ðe man aristolochiam and óðrum naman smerowyrt nemneþ Lchdm. i. 114, 9-11. Smeruwyrt ii. 338, 13. Smerewyrt 128, 15

smorian

(v.)
Grammar
smorian, p. ode

To choke, suffocate

Entry preview:

To choke, suffocate Wyrgeþ vel smoraþ st[r]angulat Wrt. Voc. ii. 121, 32. Se esne genimende smorede hine (suffocabat eum) Mt. Kmbl. Rush. 18, 28. Ða þornas smoradun (suffocaverunt) hiǽ 13, 7. [ Wend he smore þat sede C. M. 5573.

bed-reáf

Entry preview:

Ic geann ánes beddreáfes mid ðám hryfte and mid hoppscýtan and mid eallum ðám ðe ðǽrtó gebyreð . . . and ic geann mínum suna ánes beddreáfes, C. D. iii. 294, 4, 35. Hió becwið eal ðæt bedréf ðe ðǽrtó gebyreð, vi. 133, 10.

letting

(n.)
Grammar
letting, e; f.

Lettinghinderingobstructiondelayretarding

Entry preview:

On ðære lettinge his færeltes in ejus itineris retardatione, Past, 36, 7; Swt. 254, 20. [Se cyng scipa út on sǽ sende his bróðer dære and lættinge, Chr. 1101; Erl. 237, 19.]