croc-sceard
A shred or fragment of a crock or pot ⬩ a potSHERD ⬩ testa, testu
Entry preview:
Crocsceard testu Ælfc. Gr. 11; Som. 15, 29
Linked entry: sceard
a-fíndan
To find ⬩ detect ⬩ feel ⬩ experience ⬩ invenire ⬩ deprehendere ⬩ experiri ⬩ sentire
Entry preview:
Ic afínde experior, Ælfc. Gr. 31; Som. 35, 55. Ðis wíf wæs afúnden on unrihton hǽmede hæc mulier deprehensa est in adulterio, Jn. Bos. 8, 4: Bt. 35, 5 ; Fox 162, 31
Linked entry: a-fúnden
ceder-beám
A cedar-tree ⬩ cedrus = κέδρος
Entry preview:
A cedar-tree; cedrus = κέδρος Cederbeám cedrus, Ælfc. Gl. 47; Som. 65, 41; Wrt. Voc. 33. 38: 80, 17. Libanes cederbeámas ða ðú gesettest cedri Libani quas plantasti, Ps. Th. 103, 16.
Linked entry: cæder-beám
efesian
To cut in the form of eaves, to round, to shear ⬩ in rŏtundum attondēre, tondēre
Entry preview:
Ic efesige oððe ic scere scép oððe hors tondeo ŏves aut ĕquos, Ælfc. Gr. 26, 6; Som. 29, 9
full-fremednes
Fulfilment ⬩ perfection ⬩ perfectio
Entry preview:
Ðæt he fullfremednysse hæbbe that it may have fulfilment, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 27
post
Entry preview:
Voc. i. 47, 20 : postis, 86, 29 : Ælfc. Gr. 9, 28; Som. 11, 45. Under ðám sylfum postum sub ipsos postes, 47; Som. 48, 17. Hé áhéng ðæt dust on ǽnne heáhne post ... Ðæt hús wearð ðá forburnen búton ðam ánum poste, Swt. A. S. Rdr. 101, 186-191
betwyx-aworpennyss
An interjection ⬩ interjectio
Entry preview:
Heu denotes a soreness of mind, Ælfc. Gr. 5; Som. 3, 55
Linked entries: betwux-alegednes betwux-aworpennys
siftan
Entry preview:
To sift, pass through a sieve Ic syfte cribro, Ælfc. Gr. 24 ; Zup. 137, 10. Siftiþ (-it, -id) crebrat, Txts. 55, 596. Syfteþ, Wrt. Voc. ii. 15, 44. Sift, 136, 61. Swá swá mon melo sift (seft. Cott. MS.), Bt. 34, 11 ; Fox 152, 2.
Linked entry: a-siftan
Sunnan-úhta
Entry preview:
Ælfc. P. 44; Th. ii. 384, 4
weorod-ness
Entry preview:
Sweetness Ðeós werodnys (weorodnes, v.l.) hoc nectar, Ælfc. Gr. 9, 16 ; Zup. 42, 7. Weorodnyss dulcedo, Hy. Surt. 98, 17. Werednes, Wrt. Voc. ii. 142, 10. Werodnes, Ps. Lamb. 30, 20.
stelan
Entry preview:
Hé begann tó stelenne on heora gewunan he began to steal according to their custom, Ælf. T. Grn. 17, 18. Add
of-drǽd
terrified, afraid
Entry preview:
Hé ofdrǽdd wæs for his morþdǽdum, Ælfc. T. Grn. 18, 38. Hié beóþ mid ðæm ymbeþonce ofdrǽdde, Past. 35, 2; Swt. 238, 7: Homl. Skt. i. 23, 300
ofer-fleón
to fly over
Entry preview:
to fly over Ic oferfleó supervolo, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 46. [In Beo.
færs
verse ⬩ versus
Entry preview:
verse; versus, Ælfr. præf, p. 3, Lye
frýst
freezes
Entry preview:
freezes, Ælfe. Gr. 22; Som. 24, 8;
heáh-fýr
Entry preview:
High-leaping flame Heáhfýr ǽlað, Wal. 22
swég
Entry preview:
Ælfc. Gr. 4; Zup. 7, 13. Accentus, ðæt is swég, on hwylcum stæfgefége ǽlc word swégan sceal, 50, 13; Zup. 290, 16. Swég tenor, Hpt. Gl. 528, 21. Heofoncyninges stefn, wordhleóðres swég, Andr. Kmbl. 186; An. 93.
Linked entries: swég-cræft swóg
á-dón
Entry preview:
Dele Ælfc. T. 5, 25: Gen. 7, 23: 9, 11, and add: with words further marking removal, fram Ic ádyde abstuli hosp fram eówrum cynne, Jos. 5, 9. Ádoo from ðé ðá byrðenne, Past. 225, 11. Uton fácen from úrum heortum ádoon, Bl. H. 95, 27.
sparian
to spare ⬩ to show mercy to ⬩ to refrain from injuring or destroying ⬩ to spare ⬩ preserve ⬩ not to use ⬩ to leave alone ⬩ abstain from ⬩ parcere, fovere ⬩ to spare
Entry preview:
to spare, to show mercy to, to refrain from injuring or destroying Ic sparige oððe árige parco, Ælfc. Gr. 28, 7; Zup. 180, 12. Ðætte hé spærio parcere, Rtl. 40, 19. with acc. Ic geswerge ðæt ic hí ne sparige, ac on spild giefe, Exon.
ge-dréfednes
Entry preview:
Forlǽtan ǽlce þára gedréfednessa perturbatione depulsa, 36, I ; F. 172, 34. tribulation, trouble, anxiety, distress Gedréfednesse tribulationum, Wülck. Gl. 251, 40. Be gedréfednysse de tribulatione, Scint. 160, 13.
Linked entry: ge-dréfnis