mægen-strengþu
Great strength ⬩ power
Entry preview:
Ic siges mihte and mægenstrengþe swá micele eów sille ðæt gé eów tó gamene feónda áfillaþ swá fela swá gé reccaþ I will give you so great victorious might and power, that it shall be sport to you to slay as many foes as you can count, Wulfst. 132, 19
missere
A period of half a year
Entry preview:
Fela missera many a year, 309; B. 153: 5234; B. 2620: Cd. 145; Th. 180, 23; Exod. 49. Hé forþ gewát misserum fród ( well stricken in years ), 83; Th. 104, 30; Gen. 1743. Missarum fród, 107; Th. 141, 16; Gen. 2345
wana
Entry preview:
Add Þára manna mód . . . wát ꝥ þá martyras þǽr in heora líchaman ne licgaþ, and þonne hwæþre nǽron wana fram þǽre gehýrnesse mens . . . illic martyres novit et non jacere corpore, et tamen non deesse ab exauditione, Gr. D. 117, 15.
heáfod-leahter
A capital offence, mortal sin
Entry preview:
A capital offence, mortal sin Ǽlc ðara manna ðe mid heáfodleahtre besmiten biþ unusquisque eorum hominum, qui capitalibus criminibus polluti sunt, L. M. I. P. 1; Th. ii. 266, 3.
un-gerád
stupid ⬩ rude ⬩ unskilled ⬩ foolish ⬩ ignorant ⬩ discordant ⬩ disagreeing ⬩ at variance
Entry preview:
Sum ungerád mann ... nolde gán tó ðám axum on ðone Wódnes-dæg, Homl. Skt. i. 12, 41. Dysig bið se wegférenda man, se ðe nimð ðone sméðan weg, ðe hine mislǽt ... Swá eác wé beóð ungeráde, gif wé lufiaþ ða hwílwendlícan lustas, Homl. Th. i. 164, 10.
Linked entry: ge-rád
án-rǽd
Entry preview:
Th. ii. 336, 11. of things ꝥ man menn blód ne lǽte ǽr þám þe se móna and seó sǽ beón ánrǽde, Lch. iii. 154, 2. of one (unvarying) counsel, steadfast, constant, resolute Gestæþþig, ánrǽde constans, stabilis, Wrt.
ge-weorpan
Entry preview:
Add: to throw, cast Mann hæfð inngang swá micelre brǽdo swá man mæg mid liþeran geweorpan habet ingressum amplitudinis quasi iactus fundae, Bd. 4, 13; Sch. 421, 16. <b>Ia.
ge-witan
Entry preview:
Ꝥ hé ásende sumne mann and gewiste ( agnosceret ) and him eft gecýðde hwæt wǽre geworden be Germane, Gr. D. 172, 8.
smirwan
To smear, anoint ⬩ unctus ⬩ to anoint
Entry preview:
Hý hine smyrigon . . . ǽr hé hyne smyrige . . . hine ne mót nán mann smyrigan L. Ælfc. C. 32; Th. ii. 354, 21-31. Hié selfe mid smirenessum hié smerwan Lchdm. ii. 224, 1. Ða menn ðú scealt smerwan mid ðý ele 194, 18: 156, 4.
morþor
murder ⬩ mortal sin ⬩ great wickedness ⬩ torment ⬩ deadly injury ⬩ great misery
Entry preview:
Morþur homicidia, 15, 19. mortal sin, great wickedness Wælhreówes árleásta fela, mán and morþor, misdǽda worn (cf. hwilc mán and hwilce ǽrleásnesse Neron weorhte, Fox 58, 2), Bt. Met. Fox 9, 13; Met. 9, 7.
Linked entry: morþ
on-þræclic
Entry preview:
Horrible Wæs þǽr sum hreófla wundorlíce tóhroren, eallum mannum anþræclic, Hml. S. 31, 565
Linked entry: an-þræclic
ágen-slaga
A self-slayer ⬩ self-murderer ⬩ qui sibimet ipsi manum infert
Entry preview:
A self-slayer, self-murderer; qui sibimet ipsi manum infert,Octo Vit. capit
þearfan
Entry preview:
Ǽnig gemynd þearfendra manna, Blickl. Howl. 69, 10. Brec ðínne hláf þearfendum mannum, 37, 20: 75, 23: 109, 14. Ðæt hé sealde sum þping þearfendum mannum ( egenis ), Jn.
Linked entries: þearfende ge-þearfan be-þearfende be-þearfaþ
reáfian
Entry preview:
Se ðe reáfaþ man leóhtan dæge he who robs a man by daylight, L. Eth. iii. 15; Th. i. 298, 11. Ǽghwá mec reáfaþ, Exon. Th. 482, 4; Rä. 66, 2. Gé reáfiaþ ( spoliabitis ) Egipte, Ex. 3, 22. Ðenden reáfode rinc óðerne, Beo. Th. 5962; B. 2985.
CLÁTE
CLOT-bur ⬩ burdock, goose-grass, clivers ⬩ philanthropos = φιλάνθρωπος , lappa, arctium lappa, galium aparine
Entry preview:
men geclyfian: ða man eác óðrum naman cláte nemneþ that is in our language men-loving, because it will readily cleave to a man: it is also named by another name clivers, this herb is called philanthropes, Herb. 174, 1; Lchdm. i. 306, 2-5: Ælfc.
meldian
to declare ⬩ announce ⬩ tell ⬩ to inform against ⬩ accuse
Entry preview:
Th. ii. 248, 32. to inform against, accuse Oft mec ísern scód sáre on sídan, ic swígade, nǽfre meldade monna ǽngum ( never accused any man(?) or told no man ), Exon. 126 a; Th. 485, 17; Rä. 71, 15. Meldadun vel wroegdun defferuntur, Wrt.
Linked entry: a-meldian
æt-berstan
To break out or loose ⬩ to escape ⬩ get away ⬩ erumpere ⬩ evadere
Entry preview:
To break out or loose, to escape, get away; erumpere, evadere Ða ælbærst him sum man evosit homo quidam, Gen. 14, 13. Ða fíf cyningas ætburstop fugerunt enim quinque reges, Jos. 10, 16. Ðæt he ðanon ætberste that he escape thence, L. C.
Linked entries: æt-byrst at-berstan
bendan
to BEND ⬩ flectere ⬩ tendere ⬩ intendere ⬩ to bind ⬩ fetter ⬩ vincire
Entry preview:
He bende his bogan arcum suum tetendit 7, 13. to bind, fetter; vincire Sume hí man bende some they bound Chr. 1036; Th. 294, 6, col. 2; Ing. 208, 28; Ælf. Tod. 4
fant
Fountain, spring ⬩ fons, tis ⬩ that which holds pure or holy water, The font for baptism ⬩ baptistērium = βαπτιστήριoν
Entry preview:
Fountain, spring; fons, tis, m; pure water, that which holds pure or holy water, The font for baptism; baptistērium = βαπτιστήριoν Ne dó man nǽnne ele to ðam fante let no one put any oil into the font, L. Ælf. C. 36; Th. ii. 358, 35; Wilk. 159, 32
for-bláwan
To blow away ⬩ inflate ⬩ inflāre
Entry preview:
Gif mon síe forbláwen if a man be inflated, L. M. 2, 34; Lchdm. ii. 240, 4