Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-secgend

(n.)
Grammar
on-secgend, es ; m.
Entry preview:

A sacrificer Hit þám onsecgende þǽre onsægdnysse fremode sacrificatori sacrificii proficiebat, Ll. Th. ii. 166, 16

Linked entry: secgend

un-gewénedlic

(adj.)
Grammar
un-gewénedlic, adj.
Entry preview:

Unexpected Wæs se biscop swíðe gefeánde for þǽre ungewénedlican blisse (inopinata exultatione), Gr. D. 347, 18

cearm

(n.)
Grammar
cearm, es; m.
Entry preview:

Clamour, noise Se forhta cearm (cyrm, v. l. ) and þǽra folca wóp, Wlfst, 186, 18

frum-slǽp

(n.)
Grammar
frum-slǽp, es; m. (not f.)
Entry preview:

Hé on þǽre ylcan nihte æfter his frumslǽpe clypode, Hml. Th. ii. 26, 5. Add

ge-frédan

Entry preview:

þǽr hit gefrét ꝥ hit hraþost weaxan mæg, Bt. 34, 10; F. 148, 21.

hér

here . . . there

Entry preview:

Hér seó clǽnnes þá fúlnesse þreáð, Prud. 14 (and often). with verbs of coming or bringing Þæt hý hí wið þæt warnien bæt hý hǽr (in locum hunc tormenforum) ne cumen, Solil. H. 68, 6. Þá ic héer ǽrest cóm, Gen. 2711: Bo. 7: B. 244: 376.

múþ

Entry preview:

</b>,, Se múð þæs rihtwísan smeáð wísdóom, 36, 30. Of þǽre heortan willan se mútt spicð, Mt. 12, 34. Þára múðas sprecað mánídel word, Ps. Th. 143, 9: 62, 9. <b>III b.

forþ-gang

Grammar
forþ-gang, (-geong).
Entry preview:

L. 18, 7. a going forth to a place Hire forbeád þone forðgang (-gong, v. l.) seó sceomu tó þǽre cyrichálgunge cum processionem imperaret verecundia, Gr. D. 72, 16. a going on, course, progress Forðganges nép, Exod. 469.

glíw

Entry preview:

Stód þǽr sum man mid ánum apan and slóh cymbalan. Þá sóna se hálga wer wæs forhycgende ꝥ glíg cum simia vir adstitit, et cymbala percussit. Quem sanctus sonitum audiens dedignatus, Gr. D. 62, 18.

Linked entry: gleó

heáwan

(v.)

to hackgashto hewto cut off

Entry preview:

To strike forcibly with a cutting weapon, to hack, gash Me (Christ) on beáme beornas sticedon gárum on galgum, heów se giunga þǽr (cf. unus militum lancea latus eius aperuit, Jn. 19, 34), Sat. 511.

un-deádlíc

(adj.)
Grammar
un-deádlíc, adj.

Immortalundyingimperishableendless

Entry preview:

Hí wǽron gehátene ealle immortalis, þæt sindon undeádlíce, Jud. Thw. p. 162, 31. Þurh undeádlíce worulda per immortalia secula, Anglia xi. 119, 77

Angel-cynn

Entry preview:

. ¶ where the reference is to Northumbria :-- Ongan þæt mægen Angelcynnes ríces tóflówan. Bd. 4, 26; S. 602, 28. Benedict wæs Angelcynnes man. Shrn. 50, 23. Add

be-tyrnan

(v.)
Grammar
be-tyrnan, p. de.
Entry preview:

Betyrnan hý will ealra geférena cneówa swá biddende þæt heoin fore gebeden sý provolutis genibus (betyrndum cneówum, R. Ben. 1. 66, 13) ah omnibus postulent pro se orari, R. Ben. 59, 20

be-wendan

(v.)

round

Entry preview:

Add: To turn about, round. of simple movement Se drý geband Philetum swá þæt hé bewendan ne mihte, Hml. Th. ii. 414, 18. Hine bewendan fram wíte tó wite, Hml.

dwola

Grammar
dwola, error. Add: , dwala (q. v. in Dict.)
Entry preview:

Þone dwolan þára manna [þe wénaþ þæt] sáwle næbben nán edleán æfter þisse worulde heora gearnunge eorum errorem, qui animarum merita nulla esse apud te putant, Shrn. 167, 27. [v. N. E. D. dwele; sb. ]

ge-dirfan

(v.)
Grammar
ge-dirfan, pp. ed.
Entry preview:

Betere ys þæt for manegra hǽlþe án beó genyþerud, þænne þurh ánes leáfe manega beóð gedyrfede ( periclitentur ), Scint. 115, 20. Scypu beóð gedyrfed (per[i] clitautur) on wídsǽ, Archiv cxx. 297, 19

ge-fremming

(n.)
Grammar
ge-fremming, e ; f.
Entry preview:

Þæt hé ne geortrúwige on bénum gefremmincge ut non desperet precious effectum, Scint. 33, 9. <b>II a.</b> accomplishment, fulfilment of a dream :-- Swefen næfð gefremincge, Lch. iii. 184, 15. Gefremminge, 186, 4. Gefrem-inge, 12

lytig

Entry preview:

Wénst þú þæt seó mengio þínra monna þé mæge dón gesǽligne ? Nese, nese. Ac gif hié yfele sint and lytige, ðonne sint hié þé pleólicran gehæfd þonne genæfd, Bt. 14, 1 ; Fox 42, note 10

segnian

(v.)
Entry preview:

Hí ǽton þæt lamb æfter ðám ealdan gewunan, and hé syððan sóna sénode húsel, Hml. Th. ii. 244, 30

ge-þencan

Entry preview:

Þæt hiora gerisna nǽre þæt hié swá heáne hié geþóhten þæt hí heora gelícan wurden, Ors. 4, 6; S. 178, 17. Þá consulas noldon hié selfe swá earge geþencan, 4, 10; S. 194, 15. to employ the mind on a subject, think of or on, consider. with acc.