Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frófor

Entry preview:

'Ic eów sende frófre Gást' . . . ꝥ Hí ne mihton mid heora frófre his dreórignysse ádwǽscan, Hml. Th. ii. 134, 19. Ic eów mid wunige forð on frófre I will remain on with you consoling you, Cri. 489: 1361.

un-weorþ

(adj.)
Grammar
un-weorþ, -wurþ, -wyrþ, -wierþe, -wyrþe; adj.

of no valueof no dignitylittle esteemedunworthynot of sufficient meritworthlessbadcontemptibledespicableignobleignominiousdishonouring

Entry preview:

Philippus him dyde heora wíg unweorð Philip made light of their fighting power, Ors. 3, 7; Swt. 118, 3. Bisceopun gebyreþ, ðæt hí ǽghwylc gefleard heom unwyrð lǽtan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 28.

Linked entries: un-wurþ un-wyrþ

þegnian

(v.)
Grammar
þegnian, p. ode; pp. od.
Entry preview:

Martha wæs geornful ðæt heó ðon Hǽlende tó gecwémnesse þegnode (þénode, Lk. Skt. 10, 40): heó him tó cwæþ: ' Hwý nelt ðú géman ðæt mín sweostor mé lǽt áne þegnian (þénian, Lk. Skt.)?, Blickl. Homl. 67, 25-31.

Linked entry: þénian

dóm

Entry preview:

H. 47, 23. direction, ruling Hié heora scriftum fullíce geandettiaþ, and be heora dóme bétaþ, Bl. H. 193, 23. will, discretion; arbitrium Mid cyre, dóme arbitrio, i. judicio, An. Ox. 1315.

nerian

(v.)
Grammar
nerian, p. ede

To save

Entry preview:

Of neádum heora hé nerode ( eripuit ) hig, Ps. Spl. 106, 6. Hié hálig God nerede, Cd. Th. 84, 13; Gen. 1397: 90, 6; Gen. 1491. Hí freá nerede fram hellcwale, Exon. Th. 73, 14; Cri. 1189. Ðín ealdor nere, Cd. Th. 152, 2; Gen. 2502.

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

heora ǽrendracan swá unweorðlíce forseah, ðæt hé heora self onseón nolde legatos ad se missos injuriosissime etiam a conspectu suo abstinuit, 4, 8; Swt.186, 7: 3, 10; Swt. 140, 3.

cennan

Entry preview:

Gehwilce ǽnlípige on heora burgum be him sylfum cendon, Hml. Th. i. 34, 2-5. Ælc man sceolde cennan his gebyrde and his áre, 30, 4

ge-líþewǽcan

Grammar
ge-líþewǽcan, l. ge-liþewǽcan, ge-leoþewǽcan,
Entry preview:

Hé geliþewǽhte tó geleáfan heora wurðfullan templ he adapted their magnificent temples to the service of the Christian faith, Hml. S. 31, 482. to become pliant Geliþewǽhte lentesceret, An.

leáf

Entry preview:

Þú þá treówa on hærfesttíd heora leáfa bereáfast and eft on lencten óþru leáf sellest, Bt. 4; F. 8, 4-7. Hié heora líchoman leáfum beþeahton, Gen. 845. Beám sceal on eorðan leáfum líðan, Gn. Ex. 26. <b>I a.

BEARO

(n.)
Grammar
BEARO, bearu; gen. bearwes; dat. bearwe, bearowe, bearuwe; acc. bearo; pl. nom. acc. bearwas; gen. -wa; dat. -wum; m.

A grovewoodnemuslucussilvavirgultum

Entry preview:

Heó begeát gréne bearwas she gained the green groves, Cd. 72; Th. 89, 13; Gen. 1480

BEALO

(n.)
Grammar
BEALO, bealu, balu; gen. bealowes, bealwes, bealuwes, baluwes; dat. bealuwe, bealwe, baluwe, bealo; acc. bealu, balu, bealo; instr. bealwe, bealuwe; pl. gen. bealwa, bealuwa, baluwa; dat. instr. balawum; balawun; n.

BALEwoeharmevilmischiefmalumcalamitasperniciesdamnumnoxatribulatiowickednessdepravitymalitiesnequitia

Entry preview:

Oft heó to bealwe bearn afédeþ often she nourisheth her child to woe, Salm. Kmbl. 745; Sal. 372. Him to bealwe to their own harm, Exon. 24 a ; Th. 68, 19 ; Cri. 1106. Bealwe gebǽded by calamity compelled, Beo. Th. 5644; B. 2826.

Linked entries: balewe balo balw bealu

folgaþ

(n.)
Grammar
folgaþ, es; m.

a trainretinueid quod sĕquĭturcŏmĭtātusservice of a followercŏmĭtis servĭtusministĕrium

Entry preview:

Heó fægerne folgaþ hæfdon uppe mid englum they had a fair service above with angels, Cd. 220; Th. 284, 30; Sat. 329. Ic gewát folgaþ sécan I departed to seek my service, Exon. 115a; Th. 442, 8; Kl. 9.

for-scrincan

(v.)
Grammar
for-scrincan, he -scrincþ; p. -scranc, pl. -scruncon; pp. -scruncen [for-, scrincan to shrink]

To shrink updry updwindle awaywitheremarcescĕreexarescĕrearefiĕriarescĕre

Entry preview:

Æt-hrán he his sine on his þeó and heó ðǽrrihte forscranc tĕtĭgit nervum fĕmŏris ejus, et stătim emarcuit. Gen. 32, 25. Sǽd forscranc sēmen exāruit, Mk. Bos. 4, 6: Lk. Bos. 8, 6. Sóna forscranc ðæt fíctreów arefacta est contĭnuo fīculnea. Mt.

wer-nægel

(n.)
Grammar
wer-nægel, es; m.
Entry preview:

Ðá lǽrde hí sum man ðæt heó náme ǽnne wernægel of sumes oxan hricge, and becnytte tó ánum hringe mid hire snóde, and mid ðam hí tó nacedum líce begyrde, Homl. Th. ii. 28, 17

bíte

(n.)
Grammar
bíte, l. bite,

a bitethe bite

Entry preview:

D. 78, 5. of the effect of cancer :-- Ealne þone bite þæs cancres heó áfeormað, Lch. i. 296, 22. fig. :-- 'Eálá deáþ, ic beó þín deáþ, and ic beó þín bite ou helle.' Mycelne bite Drihten dyde on helle þá hé þyder ástág, Bl.

eáþ-módnes

Entry preview:

Þæt wæs ánrǽdlicu eáþmódnes ꝥ heó sylf hié þeówen nemde, Bl. H. 13, 13. Éðmódnisse humilitas, Rtl. 100, 11. Be ðám twelf stæpum ealre eáðmódnesse, R. Ben. 23, 16.

for-wered

Entry preview:

Eald wíf ... þonne heó forwerod byð and teámes ætealdod, Hml. A. 20, 158. Cild oððe forwerod man, Hml. Th. i. 236, 25. Wǽron hí bútan cilde oð þæt hí wǽron forwerede menn, 202, 1.

Linked entry: for-werod

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, l. ge-herian,
Entry preview:

Heó bið gehered mid Gode, for þon þe hire bið mycel wuldor gegearwod, 145, 10. Hé ( St. John )mid þǽre sóþfæstnesse stefne gehiered wæs and geweorþod (cf. sé sceal beón gehered ofor ealle þeóda and geweorbod, 71, 16.

ge-sundful

Entry preview:

Cf. ge-sund; Hwíl*-*tídum þeós weorold is gesundful, hwílon heó is mid mislicum þingum gemenged, Hml. Th. i. 182, 34. Ðurh cynincges wísdóm folc wyrð gesǽlig, gesundful, sigefæst, Ll. Th. ii. 306, 5.

líget

(n.)
Entry preview:

Heó cymð fram winde and fram wætere, Sal. K. 186, 14. Lýgtu flamma. Ps. L. 105, 18. Légitu fulgur, Ps. Srt. ii. 196, 19. Légite fulgoris, 190, 15. On þá gelícnesse tungles oððe lígite, Nar. 7, 14. For ðæs þunres ege and pǽrelígette. Wlfst. 207, 26.