cassuc
Entry preview:
Dó in gléde finol and cassuc and récels: bærn eal tosomne put fennel and hassock and incense upon a fire: burn all together, iii. 56, 5: L. M. 1, 62; Lchdm. ii. 134, 30: 3, 62; Lchdm. ii. 350, 6: 3, 64; Lchdm. ii. 353, 13. Weorc Cristes [MS.
Linked entry: cassoc
dǽd-béta
Entry preview:
Þæt forbod húslganges and inganges intó cyrican is eal þearflic þám dǽdbétan, Wlfst. 155, 3. Be dǽdbétan, Ll. Th. ii. 278, 1. Add
deorc
Entry preview:
Eal bið úpheofon sweart and gesworcen, deorc and dimhíw tristius coelum tenebris obducitur atris, Dóm. L. 106; Wlfst. 137, 9. Þeós deorce niht getácnaþ micel leóht tówerd, Hml. S. 29, 14. of colour Deorc, dungrǽg fuscus, i. niger, Wülck.
deóre
Entry preview:
Hí sculon deóre ágildan eal, Wlfst. 190, 22. Hygeteónan seolfre deóre bétan, Gen. 2732. Ǽlce misdǽda deór-ar ágyldan, Ll. Th. i. 328, 15. Se cyng sealde his land tó male swá hé deórost mihte.
ginne
Entry preview:
</b> as an epithet of the earth :-- Bið eal þess ginna grund ( this wide world ) gléda gefylled, Dóm. 12. In þýs ginnan grunde, Jud. 2. Ic geondférde fela fremdra londa geond ginne grund, Víd. 51.
sárness
bodily pain ⬩ mental pain, affliction, grief
Entry preview:
Hé ðis eal mid sárnesse beheóld, Ap. Th. 14, 19. Áfirsa fram him his sárnesse, 16, 14. Heu geswutelaþ módes sárnesse, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 1. Helle sárnyssa mé beeodon, and ic on mínre gedréfednysse Drihten clypode, Homl. Th. ii. 86, 17.
ge-sweorcan
To become dark ⬩ be darkened ⬩ saddened ⬩ angry
Entry preview:
To become dark, be darkened, saddened, angry Ródor eal geswearc the heavens all grew dark, Elen. Kmbl. 1709; El. 856: Beo. Th. 3583; B. 1789: Cd. 166; Th. 207, 4; Exod. 461.
tó-hweorfan
To go in different directions, ⬩ to part, ⬩ separate ⬩ to disperse
Entry preview:
And hí tóhwurfon ðá mid ðisum sehte, Chr. 1016; Erl. 159, 5: 1091; Erl. 228, 8: 1093; Erl. 228, 39. of many persons, to disperse Eal seó fyrding tóhwearf. Chr. 1094; Erl. 230, 24.
á-þolian
To hold out under trial, ⬩ To put up with ⬩ endure ⬩ suffer
Entry preview:
Seó upfléring tóbærst... þæt hús eal ansund áðolode, Hml. Th. ii. 164, 5. Wurdon gelæhte micele and manega fixas, and þæt net swá ðeáh áðolode, 290, 21. trans. To put up with, endure, suffer Ic wundrige hú seó sǽ áðolode míne lustas, Hml.
áscian
Entry preview:
Mann ús ofer eall sóhte and ús man georne gehwár áxode, Hml. S. 23, 451. Hé sende tó þám brýdguman and hí áxode þǽr, ac heó þǽr næs, 33, 182. Hé befrán for hwylcum intingan hí hine áxodon, 10, 117. Wé ealle hine áxodan, Ll. Th. i. 234, 12.
Linked entry: áhsian
wítegian
To prophesy
Entry preview:
Ealle wítegan wítegudun (wítgadun, Rush.) óð Ióhannes, 11, 13. Mid wítegiende múðe, Guthl. 5 ; Gdwin. 36, 19. Grammar wítegian, with an object, Grammar wítegian, an accusative Ðæt hé him wítgode wyrda geþingu, Cd.
Linked entry: wítgian
ge-bann
Entry preview:
S. 18, 188. a summons to assemble Bið geban micel and áboden þider eal Adames cnósl omnes homines cogentur adesse, Dóm. L. 128: Wlfst. 137, 24.
Þú
Thou
Entry preview:
Eálá þú Hǽlend þurh þíne þrowunga þe þú getuge tó þé ealle ða sáwla, H. R. 15, 3
ge-freógan
Entry preview:
Se pápa Marinus gefreóde Ongelcynnes scóle be Ælfrédes béne, Chr. 885; P. 80, 5. (4 a) to free land from taxes or services :-- Eall ðæt land sý écelíce gefreód ealra þeówdóma, C. D. vi. 202, 18.
hǽl
Entry preview:
Hé wolde þrowian for ealra manna hǽle and ús gefreólsian from deófles þeówdóme, 65, 33 : 73, 7 : 129, 14. Þæt þú hire cn hǽle gestóde that you would be her salvation, Ps. Ben. 34, 3. Þæt mín mód næbbe náne hǽle æt his Gode, Ps.
yfel
Entry preview:
Ealle ðæt yfel and ðæt unnet, ðæt hé ǽr on his móde hæfde, Bt. 35, 1; Fox 154, 26. Gýtsung, mán, . . . stuntscipe, ealle ðás yfelu of ðam innoðe cumaþ, and ðone man besmítaþ, Mk. Skt. 7, 23. Ðæt hé feala yfla sægde, Blickl. Homl. 173, 20.
seht
Entry preview:
Hí móston mid ealle ðæs cynges wille folgian, gif hí woldon land habban oððe wel his sehta, 1086 ; Erl. 222, 35
unna
grant ⬩ allowance ⬩ permission ⬩ willingness to give ⬩ pleasure in doing something ⬩ a grant ⬩ what is given
Entry preview:
Ski. i. 3, 556. willingness to give, pleasure in doing something Gelǽste hé Gode his teóðunga mid ealre blisse and mid eallum unnan ... Gif hé hit mid unnan and fulre blisse dón wolde, L. Edg.
Linked entry: unne
brád-nes
broad, large ⬩ -ness ⬩ BROADNESS, extent, largeness, surface; ⬩ latitudo, amplitudo, facies, superficies
Entry preview:
Án wyll asprang of ðære eorþan, wætriende ealre ðære eorþan brádnysse fons ascendebat e terra, irrigans universam superficiem terræ, Gen. 2, 6
Linked entries: brǽded-nes brǽd-nys
á-mirran
Entry preview:
Hí mid heora gedwolsprǽce eall folc ámyrdon, Hml. S. 23, 369. Hwí woldest ðú ámyrran mín sunu, and tó Críste gewéman?, 4, 198.