ge-witan
Entry preview:
R. 14, 5. to know, get knowledge of, learn. absolute Ne walde ǽnig gewuta nec uolebat quemquam scire, Mk. L. R. 9, 30. with acc. Nǽnig siððan wera gewiste þǽre wihte síð, Rä. 30, 14. Hé hopode ꝥ hé þý æfterfyligendan geáre ꝥ gewiste, Hml.
cýþan
Entry preview:
Nǽnig mon his geþóht openum wordum út ne cýðe nemo palam pronunciet, Nar. 28, 30. Hit nǽnig mon út cýþan ne móste, 32, 17. with clause Hér cýþ on hú seóc man mót his fæsten álýsan, Ll. Th. ii. 284, 24.
móraþ
A drink formed by boiling down and sweetening wine (with mulberries) ⬩ a decoction of wine and herbs
Entry preview:
Ne ete fersce gós . . . ne fersc swín ne náht ðæs ðe of mórode cums.
þrǽd
Entry preview:
Þrǽd mé ( a coat of mail ) ne hlimmeþ, ne æt mé hrisil scríþeþ, Exou. Th. 417, 18; Rá. 36, 6. Cnyte mid ánum ðrǽde, Lchdm. i. 218, 20. Mid ánum reádum þrǽde, 100, 19. Mid wyllenan þrǽde, ii. 310, 22.
for-helan
Entry preview:
Nǽnne sacleásan man forsecgean, ne nǽnne sacne forhelan, i. 294, 6. Hú magan þá cyningas forhelan hiora unmihte, Bt. 29, 1; F. 104, 13. Ic þé árecce, náht ne forhelende (-hæl-, v. l.), Hml. S. 23 b, 319. Hit forholen beón ne mihte, Gr. D. 60, 20.
ge-untrumian
Entry preview:
To weaken Hwá bið geuntrumod ðæt ic ne sié eác geuntrumod quis infirmatur, et ego non infirmor?, Past. 101, 3. Ic hopige tó Drihtne, and ic ne weorðe geuntrumod, Ps. Th. 25, 1. Geuntrumod wæs mín mægen, 30, 12. <b>I a.
inn
Entry preview:
Nán mann ne mihte ne inn (ing, v. l. ) ne út, Chr. 1016; P. 149, 6. Se ingang is eástan in, Shrn. 69, 3. Be cumbe ing on holan bróc; ꝥ andlang streámes ing on hlósmoc, C. D. iii. 412, 24. Ing tó ealdan mynstre, Che. E. 185, 7.
úþ-genge
Fugitive ⬩ transitory ⬩ not to be retained ⬩ passing out of one's possession
Entry preview:
Ðæt hié ne ástigan on ofermédu, ne úþgendra (-gengra?) welena tó wel ne truwodon, Blickl. Homl. 185, 14
býrian
Entry preview:
Ðe ne býrede him to etanne quem non licebat ei edere, Mt. Kmbl. Rush. 12, 4
dýgan
To do good, benefit ⬩ prodesse, vălēre
Entry preview:
To do good, benefit; prodesse, vălēre Ic secge ðæt sió fórespræc nedýge náuðer ne ðam scyldigan, ne ðam ðe him fore þingaþ I say that the defence does no good either to the guilty or to him who pleads for him, Bt. 38; 7; Fox 210, 6.
Linked entry: ge-dígan
Lǽden-ware
The Latins ⬩ the Romans
Entry preview:
Sui næfþ nǽnne nominativum náðer ne mid Grǽcúm ne mid Lédenwarum, Ælfc. Gr. 15; Som. 18, 5. Firgilius wæs mid Lǽdenwarum sélest amongst the Romans Virgil was best, Bt. 41, 1; Fox 244, 5
óþ-hebban
Entry preview:
Ða ofersettan mon sceal swá manian óæt se hiera folgoþ hí ne ðþhebbe admonendi sunt praelati, ne eos locus superior extollat, 28, 1; Swt. 189, 17
þwang
A thong ⬩ strip of leather
Entry preview:
Ic ne underfó ánne þwang ( corrigiam caligae ), Gen. 14, 23. Mid ðuongum (ðwongum, Rush.) sandalis, Mk. Skt. Lind. 6, 9.
Linked entry: þweng
þrág-mǽlum
From time to time ⬩ at times ⬩ at intervals
Entry preview:
Ne meahton hió word forðbringan, ac hió þrágmǽlum þióton ongunnon, Met. 26, 80. Hit on wolcnum oft þearle þunraþ, þrágmǽlum eft ánforlǽteþ (cf. hit hwílum þunraþ, hwílum ná ne onginþ, Bt. 39, 3; Fox 214, 34), 28, 55. Ðrágmǽlum, Andr.
beód-fers
Entry preview:
Sé þe tó his beódferse ne cume ad mensam qui ante versum ne occurrerit, 69, 9. Hé tó Furtunates mýsan becom, ǽr þám þe hé his beódfers sunge (Gode þone lofsang ásægde, swá swá sume men gewuniaþ, ꝥ hí singað. . . ǽr hí etan, v. l. ), Gr. D. 62, 9
be-stǽlan
Entry preview:
Sé þe frióne forstele, and lé hine bebycgge, and hit hym on bestǽled, ꝥ hé hine bereccean ne mæg, Ll. Th. i. 48, 6
Linked entry: stǽlan
efen-gemæcca
Entry preview:
Substitute: An equal, a fellow, consort Þe lǽs gif hyra (suna) hwylc wǽre hyre oferstealla ꝥ sé ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 14.
leornung-mann
Entry preview:
'Ne gehýrde ic nǽfre ꝥ hé ǽniges mannes leorningmann (discipulus) wǽre,' Gr. D. 12, 24. Ne mæg hé beón mín leorningman, Hml. S. 33, 114. Þæs láreówes hǽs and þæs leornincgmannes weorc, R. Ben. 20, 6.
wæter-flód
A flood, deluge; in plural, floods, waters. Cf. wæter, II b
Entry preview:
Hine storm ne mæg áwecgan, ne wæterflódas brecan brondstæfne, Andr. Kmbl. 1006; An. 503. Hí mé ymbsealdan swá wæterflódas ( sicut aqua ). Ps. Th. 87, 17. On wæterflódum in aquoso, 62, 2
á-þeódan
Entry preview:
Ne myhte hyra náðer fram óðrum beón áðýded. Shrn. 99, 8. Swá swíðe swá hí beóð fram him áþeódde hí ne cunnon his dómas, Gr. D. 138, 27. Wé swá micle fier beóð ðǽm hiéhstan ryhte áðiédde, Past. 355, 8
Linked entry: á-þiédan