ge-scipe
Entry preview:
, cf. ge-sceap; l, 2 Se wyrm gebeáh snúde tósomne . . . Gewát þá byrnende gebogen scríðan, tó gescipe (according to its shape? after the manner of reptiles? ) scyndan, B. 2570
ge-stedigian
Entry preview:
To bring to a standstill Férde se hálga wer . . . þá gehýrde hé feorran fǽrlíce hreám wépendre meniu, and hé wearð þá gestedegod befrínende geome hwæt ꝥ fǽrlices ware, Hml. S. 31, 242
Linked entry: stedigian
ge-wyrmsed
Entry preview:
Lǽcedómas wiþ þǽre lifre wunde þonne se swile gewyrsmed tóbyrst, Lch. ii. 202, 14. Wiþ innan gewyrs-medum geswelle, 6, 27 : 72, 21
Linked entries: wyrmsan ge-wyrsmed
hirde-lic
Entry preview:
Hú mæg se biscep brúcan ðǽre hierdelican are, Past. 132, 3. Hyrdelicere gýmene pastoralis cure. An. Ox. 5423. Hyrdelicere care sollertia pastorali, 2986. þá scylon gýmene hyrdelice Underfón, Scint. 121, 17. Add
munuc-scrúd
Entry preview:
Monk's dress Werige gehwá swá his háde to gebyrige, ꝥ se preóst hæbbe ꝥ ꝥ hé tó gehádod is, and hé ne werige munucscrúd ne lǽwedra manna, Ll. Th. ii. 358, 8
Linked entry: munuc-reáf
springan
Entry preview:
Add On lengtentíma[n] springað oððe gréniað wæstmas, Angl. viii. 312, 22. add Se geleáfa sprang geond ealne middangeard, Hml. Th. i. 304, 29. His nama geond eall sprang, ii. 156, 17
swífan
Entry preview:
Se bróc þeáh hé swífe (swíþe, MS.) of his rihtryne (cf. bróc bið onwended of his rihtryne vagatur defluus amnis, Met. 5, 19), Bt. 6; S. 14, 15. v. ymb-swífan. Add
ge-þwǽrlíce
Harmoniously ⬩ in accord
Entry preview:
Harmoniously, in accord Sió sunne and se móna rícsiaþ swíðe geþwǽrelíce the sun and moon rule very harmoniously, Bt. 39, 13; Fox 234, 6. Geþwǽrlíce consonanter, Bd. 4, 17; S. 585, 35
Linked entry: -þwǽrlíce
drý-cræft
Entry preview:
Ágróf se mon on ǽrenum brede drýcræftæs word, Shrn. 141, 16. ' Miht þú ádwǽscan þǽra crístenra drýcræft?' ... 'Beó ic scyldig gif ic his scýncræft ne mæg ádwǽscan mid mínum drýcræfte,' Hml. S. 14, 54-58.
ge-laþian
Entry preview:
Voc. ii. 9, 30. to a person Gif hwá geuntrumod beó, þæt hé gelaþige him his sácerd tó si quis infirmatus sit, ut vocet ad se sacerdotem suum, Ll. Th. ii. 178, 24. to a place Se Hǽlend hine on ðám dæge tó heofonum gelaðod hæfde, Hml.
Linked entry: laþian
ge-sceótan
Entry preview:
Th. i. 346, 5. to form with sloping sides that tend to meet and so make an angle (? v. sceát, -scíte) Se arc wæs fyðerscýte, and . . . wæs fram nyðeweardan oð ufeweardan swá tógædere gescoten (gestoten ?
ge-singan
Entry preview:
Aer ðon se hona gesinga (gisunge, R.), Mk.
of-þryccan
Entry preview:
S. 30, 6. the subject a thing (an unfavourable condition) Sé bið hoferede, sé ðe sió byrðen ofðrycð ðisse eorðlican gewilnunge gibbus est, quem terrenae sollicitudinis pondus deprimit, Past. 67, 13.
tówendan
To overthrow ⬩ upset ⬩ subvert ⬩ overturn ⬩ to overthrow ⬩ demolish ⬩ to overthrow ⬩ destroy ⬩ to destroy by changing ⬩ to repeal a law ⬩ abrogate ⬩ abolish ⬩ overthrow ⬩ destroy
Entry preview:
Ðá tówende se biscop ðæt weofod, 508, 5. Hæfde se deófol tówend ðone weall the devil had thrown down the wall, 166, 19. Heora deófolgild wearð tówend, Homl.
steall
Entry preview:
On brǽdo his stealles latitudine sui status, Bd, 1, 1; S. 474, 29. Ðæt se sý furþor forlǽten on stealle and on setle (cf. on stele and on setle, 13, 1), se ðe furðor on geearnunge sý, R. Ben. 12, 19.
sittan
Entry preview:
Add Swá micle swá sé bið beforan ðe on ðǽm stóle sitt ðǽm óðrum ðe ðǽr ymb stondað, Past. 435, 27. <b>I α.</b> to sit on an animal, to ride :-- Þá hé on þám horse sæt when he was riding on the horse, Bd. 3, 14; Sch. 257, 10.
ge-dryht
Entry preview:
Hróðgár sæt mid his eorla gedriht, 357: 118: 62. Sibbe gedriht, 387 : 729. Se brego mǽra (Christ) his þegna gedryht ( the disciples) gelaðade, leóf weorud, Cri. 457. Wile mid his engla gedryht Meotod on gemót cuman, 942.
æt-standan
Entry preview:
L. 102, 16. ꝥ hús wearþ forburnen. . . see Ætstód se streám swá steáp swá munt, Hml. Th. ii. 212, 22
ge-warenian
Entry preview:
Sch. 39, 18
wilde
Having power ⬩ powerful ⬩ strong
Entry preview:
Beó á seó mildheortnys wyldre ðonne se rihta dóm semper superexaltet misericordiam judicium R. Ben. 118, 27. Ðæt ðæt gesceád beó wylldre ðonne seó yfele gewilnung, Basil admn. 3; Norm. 40, 3.