Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stihtung

(n.)
Grammar
stihtung, e ; f.
Entry preview:

A disposition, arrangement, dispensation Wæs ðæt wunderlíco stihtungc ðære godcundan foreseónesse mira divinae dispensatio provisionis erat, Bd. 5, 22 ; S. 644, 36. Hit wæs sweotole gesiéne, ðæt hit wæs Godes stihtung, Ors. 6, 1 ; Swt. 252, 29.

studu

(n.)
Grammar
studu, stuðu; gen. stude, studu; dat. stude(-u), styde, styðe; acc. studu, stuðu(-o); pl. styde, styðe(-a); gen. studa; f.
Entry preview:

Hé hine onhylde tó ánre ðære studa ðe útan tó ðære cyrican geseted wæs ðære cyricean tó wraþe and ðǽr his gást ágæf (hé genom ða studu ðe seó cirice mid áwreþed wæs and on ðære styde stondende forðférde) adclinis destinae quae extrinsecus ecclesiae pro

Linked entries: stuðan-sceaft styðe

forþ-þegen

(n.)
Grammar
forþ-þegen, es; m.
Entry preview:

A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann

timbrend

(n.)
Grammar
timbrend, es; m. f.

A builder,constructor

Entry preview:

A builder, constructor Se wæs timbrend (constructor) ðæs mynstres ðe gecweden is Médeshámstyde, Bd. 4, 6; S. 573, 40. Heó wæs seó ǽryste tymbrend ðæs mynstres ðe ys nemned Steórneshealh, Shrn. 148, 39

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

His líchoma wæs to Turnum gelǽded corpus Turōnis delātum, Bd. 4, 18; S. 587, 9, 12. He wæs gelǽdd óþ ða þriddan heofonan he was led to the third heaven, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 2, 4; Lchdm. iii. 232, 26.

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

sceacan

(v.)
Grammar
sceacan, scacan; sceóc, scóc; sceacen, scacen, scæcen.

to shake (intrans.), quiverto flee, hurry off, go forthto move quickly, to be flung, be displaced by shakingto pass, proceed, departto shake (trans.)to weave

Entry preview:

Ðá wæs dæg sceacen, Beo. Th. 4602 ; B. 2306, 5448; B. 2727. Ðá wæs winter scacen, 2277 ; B. 1136 . Wæs hira blǽd scacen their glory had departed, 2253 ; B. 1124 . Biþ se wén scæcen, Exon. Th. 50, 23; Cri. 805 . Biþ his líf scæcen, 329, 25; Vy. 39.

ánes

(num.)
Grammar
ánes, g. m. n. of án

of one

Entry preview:

Ánes wana wanting of one, as ánes wana twentig twenty wanting one, nineteen

leornung-scól

(n.)
Grammar
leornung-scól, e; f.
Entry preview:

A school for (book-)learning Hé wæs þæs mynstres láreów þe is genemned Flundis. In þæs leornungscóle drohtnigende and gelæred wæs (in discipulatu illius conversatus atque eruditus est) sum man, Gr. D. 14, 6

morgen-dæg

(n.)
Grammar
morgen-dæg, es; m.

morningday-lightthe morrow

Entry preview:

morning, day-light Ðá hit wæs tóforan dæges ðá cwóman fugelas . . . hí eft gewiton. Ðá hit on mor-gendæg wæs ðá . . ., Nar. 16, 24. the morrow Be ðan morgendæge þencean. Blickl. Homl. 213, 22

Linked entry: merigen-dæg

ge-lǽte

(n.)
Grammar
ge-lǽte, es; pl. -lǽtu; n. [lǽtan to let go, leave]

A going outendingmeetingexitusoccursus

Entry preview:

A going out, ending, meeting; exitus, occursus To wega gelǽtum to the meetings of ways, Mt. 22, 9. Twegra wega gelǽtu meetings of two ways, Cot. 110. Æt ðæra wæga gelǽte, Gen. 38, 21

Linked entries: þeóh-gelǽte ge-lét

abbad

(n.)
Grammar
abbad, abbod, abbud, abbot, es; m: abboda, an; m.

an abbot abbās

Entry preview:

Columban] was abbod, ná biscop now, in Ií [Iona] there must ever be an abbot, not a bishop; and to him must all bishops of the Scots be subject, because Columba was an abbot, not a bishop, Chr. 565; Th. 32, 10-16, col. l

be-gímen

(n.)

observationcareobservatio

Entry preview:

observation, care; observatio Wanl. Catal. 78, 24

earh-geblond

wave-mingling

Entry preview:

wave-mingling, Elen. Kmbl. 477; El. 239

hete-grim

Entry preview:

Wæs hió hetegrim, Rä. 34, 5. Add

díc

(n.)
Grammar
díc, e; f.

scrŏbis unde terram fodĕrant

Entry preview:

[of Babylon] is a very great ditch, in which runs the deepest stream; and, outside the ditch, a wall is built two ells high, Ors. 2, 4; Bos. 44, 26, 27

Linked entry: walu

hold

(adj.)
Grammar
hold, adj.
Entry preview:

S. 31, 1382. in a general sense, friendly, well-disposed Boetius. . . wæs on Greácas hold was friendly towards the Greeks Met. l, 56. Micel heáp holdra freónda úre andbidað þǽr ( in heaven ), Hml. Th. ii. 526, 31.

sceand-líc

(adj.)
Grammar
sceand-líc, j adj.

infamous, base, viledisgraceful, foul, shameful, obscene disgraceful

Entry preview:

of persons, that acts in a disgraceful way,infamous, base, vile On ánre tíde twá mǽdencild cumaþ, and biþ ðæt án sydefull and ðæt óðersceandlíc Homl. Skt. i. 5, 280. Hierusalem winþ for rihtwísnysse, and Babilonia winþ ongeán for unrihtwísnysse ...

ell-reordig

(adj.)
Grammar
ell-reordig, adj.

Foreign-speaking, barbarousbarbărus

Entry preview:

Foreign-speaking, barbarous; barbărus Oðer [heretoga] wæs ðam hǽðenan réþra and grimra forðon he ellreordig wæs alter [dux] quia barbărus ĕrat, pāgāno sævior, Bd. 2, 20; S. 521, 21, 24: 3, 6; S. 528, 10

stalung

(n.)
Grammar
stalung, e; f.
Entry preview:

Stealing, robbery Án hirde, se wæs Veriatus háten, wæs micel þeófmon and on ðære stalunge hé wearð reáfere Viriathus, homo pastoralis et latro, primum infestando vias, deinde vastando provincias, Ors. 5, 2; Swt. 216, 7

wépend-líc

(adj.)
Grammar
wépend-líc, adj.
Entry preview:

Lamentable, mournful Reówlíc and wépendlíc tíd wæs ðæs geáres, ðe swá manig ungelimp wæs forðbringende, Chr. 1086; Erl. 220, 22. Wépendlíce flebiles (and wépendlíc flebilis. v. Wülck. Gl. 240, 16), Wrt. Voc. ii. 149, 41