á-bláwung
Entry preview:
Sealf gód wið swelcre ábláwunge ( quinsy ), 48, 11. Hé onfindeþ swile and ðæt ðá óman beóð inne betýnde þurh ðá ábláwunge, 174, 23
mǽtan
To dream
Entry preview:
Ongitan swelce eów mǽte, Bt. 26, 1; Fox 90, 4: tit. 26; Fox xiv, 16. Hit gelamp ðæt hine mǽtte. Gen. 37, 5. Mín swefen ðe mé mǽtte, 37, 6. Óðer swefen hine mǽtte, 37, 9: 41, 5, 11: 42, 9. Gif hé secge ðæt him mǽtte swefen, Deut. 13, 1.
steóra
Entry preview:
Swelce se stióra slépe on midre sǽ and forlure ðæt stiórróður ... Se biþ swíðe onlíc ðæm stióran ðe his stiórróðor forliést on sǽ quasi dormiens in medio mari et quasi sopitus gubernator amissoclavo ...
of-dæle
A downward slope, descent, incline ⬩ at ibdaljin this fairgunjis ad descensum montis ⬩ downwards.
Entry preview:
A downward slope, descent, incline Hié nyllaþ gepyndan hiera mód swelce mon deópne pól gewerige ac hé lǽt his mód tóflówan on ðæt ofdæle (ofdele, Hatt.
be-reccan
Entry preview:
Sé þe frióne- forstǽle, . . . and hit hym on bestæled sié, ꝥ hé hine bereccean ne mæg, swelte sé deáðe, 48, 6. Of ðære scylde ðe hé hine berecc(e)an ne mæge ex eo quod defendere nequeunt, Past. 209, 23
bégan
to bow ⬩ bend ⬩ turn ⬩ flectere ⬩ inflectere ⬩ deprimere ⬩ to bow to ⬩ to settle ⬩ inflectere ⬩ insistere
Entry preview:
to bow, bend, turn; flectere inflectere, deprimere Ðeáh ðú teó hwelcne bóh of dúne to ðære eorþan, swelce ðú bégan mǽge though thou pull any bough down to the earth, such as thou mayest bend Bt. 25; Fox 88, 23.
hreówsung
Entry preview:
Swelce hí hí mid ðǽre hreówsunga tó ðǽm áðweán ðæt hí hí mægen eft áfýlan cum idcirco se lacrymis lavant, ut mundi ad sordes redeant, Past. 419, 25.
snód
A snood, fillet, head-dress
Entry preview:
Wæs ðæm deóre se hrycg ácæglod swelce snóda (snide?) belua serrato tergo Nar. 20, 27
ge-bǽran
To bear one's self ⬩ behave or conduct one's self ⬩ se gerere
Entry preview:
We gebǽraþ swelce we hit nyten we behave as though we know it not, 28, 4; Swt. 194, 4; Hat. MS. 37 a, 25. Ðæt hí gebǽrdon wel that they should bear themselves well, Judth. 10; Thw. 21, 20; Jud. 27 : Bd. 4, 25; S. 600, 32 : Ps. Th. 113, 6
Linked entry: bǽran
þæcele
Entry preview:
Ða fýr feóllon on ða eorþan swelce byrnende þecelle vise nubes ardentes de celo tanquam faces decidere, Nar. 23, 26 : 14, 15. Stód se leóma him of swylce fýren ðecelle (þecele, Bd.
á-fýlan
Entry preview:
Swelce hí hí mid ðǽre hreówsunge tó ðǽm áðweán ðæt hí hí mægen eft áfýlan cum se lacrymis lavant, ut mundi ad sordes redeunt , Past. 419, 26. Ne lǽt þú mé mín mægþhád áfýlan, Hml. A. 172, 68. Áfýled mid þý duste eorðlicra dǽda, Gr. D. 4, 34.
hnappian
Entry preview:
Þonne wé gebǽrað for úre réceliésðe swelce wé hit nyten, ðonne hnappige wé. Ac ðonne wé slápað fæste, ðonne . . . Past. 195, 5. Ic hneappode and slépan ongon ego dormivi et somnum coepi Ps. Srt. 3, 6.
sweltan
Entry preview:
S. 3, 569. to die of something, in a manner described Hé wæs wániende ... ꝥ hé swelce deáðe swealt, Ors. 5, 12; S. 244, 5.
níd-dǽda
One who does something under compulsion
Entry preview:
One who does something under compulsion Gif hé æfter sunnan upgonge ðis déþ ( kills the housebreaker), hé biþ mansleges scyldig, and hé ðonne self swelte, búton hé niéddǽda (nýd-, MS. H.) wǽre (unless he were forced to do it in self-defence ), L.
Linked entries: nídes níd-wraca níd-wyrhta
óþ-wítan
Entry preview:
Dryhten him swelc óþwát the Lord charged them with such a fault, Past. 1, 2 ; Swt. 27, 13 : 15, 1 ; Swt. 89, 16. Ðæt wé him sume opene scylde óþwiéten, 32, 1 ; Swt. 209, 22. Ðæt hé mé ðæt ne ótwíte ut non hoc nobis imputet, Bd. pref. ; S. 472, 32.
mann-slege
Man-slaying ⬩ homicide
Entry preview:
Gif hé æfter sunnan upgonge ðis déþ, hé biþ mansleges scyldig, and hé ðonne self swelte, L. Alf. 25; Th. i. 50, 18-21: Blickl. Homl. 189, 34. Be manslege. Gif Ænglisc man Deniscne ofsleá gylde hine mid xxx pundum, oððon mon ðone handdǽdan ágyfe, L.
Linked entry: slege
sweoloþ
Entry preview:
Th. 2235; B. 1115. v. swelan, and next word
swelgend
Entry preview:
Swel-gendi voragine Wrt. Voc. ii. 124, 14. West tó ðære swelgende; ðonne fram ðære swelgende, Cod. Dip. Kmbl. v. 281, 29. Tó swelgende; ðanne fram swelgende, ii. 73, 27. Andlang bróces on ðæt swelgend, iii. 460, 5.
ge-sweostren
Entry preview:
Sceolden hí bión swelce hí wiéren geswysterna (-swystrena, v. l. ) warn, for ðǽm þe hé sceolde beón heofones sunu and hí eorþan, Bt. 35, 4 ; S. 98, 32.
Linked entry: ge-swystren
a-belgan
To cause any one to swell with anger ⬩ to anger ⬩ irritate ⬩ vex ⬩ incense ⬩ ira aliquem tumefacere ⬩ irritare ⬩ exasperare ⬩ incendere
Entry preview:
To cause any one to swell with anger, to anger, irritate, vex, incense; ira aliquem tumefacere, irritare, exasperare, incendere Ne sceal ic ðé abelgan I would not anger thee, Salm. Kmbl. 657; Sal. 328. Oft ic wífe abelge oft I irritate a woman.