Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-cennan

Entry preview:

., where the product is of the same kind as the producer, in reference to men or animals Tó ácennene ad propagandam An. Ox. 1400. Ácennende wæs enixa est Wrt. Voc. ii. 29, 38. Ácenned cretus 21, 23. Ðæs ácendan engles mægen, Bl. H. 165, 5.

Linked entry: on-cennan

ge-léd

(n.; v.)
Grammar
ge-léd, ge-loed, ge-leód, gloed glosses catasta (
Entry preview:

¶ the same obscure word seems intended in the following two (not independent) glosses :-- Gæleð catesta, Wrt. Voc. i. 288, 24: ii. 17, 5.

Linked entries: gæleþ ge-loed

ge-sceádan

Entry preview:

D. ii. 86, 26. to arrange Gesceáden gisomnung distincta congeries, Mt. p. 4, 3. to scatter, shed Genim þás wyrte tó dúste gecnucude, gesceád (-scád, v.l. ) tó ðám sáre, Lch, i. 290, 12. non-material objects, to distinguish Ðú ðe dæg gisceádas (discernis

ge-anlícian

(v.)
Entry preview:

Is sǽd ꝥ hyre wyrttruma sý geanlícud þǽre nǽdran heáfde, Lch. i. 318, 9.

hefe-lic

heavygraveseriousgrievousoppressivehard to dolaboriousgrievous

Entry preview:

geár and swíðe swincfull and sorhfull geár, Chr. 1085; P. 217, 17. overpowering to the senses Ne cymð þǽr sorh ne sár ne ǽnig geswinc ne hungor ne ðurst ne hefelic slǽp, Wlfst. 139, 27

Linked entries: hefig hefig-lic

húsel-hálgung

Entry preview:

(From this passage it would seem that húsel-hálgung and húsel-gang have the same meaning.) Add:: holy communion, the sacrament of the Lord's Supper :-- Húselhálgung næs ǽr þám se Hǽlend gehálgode hláf and win tó húsle, Hml. A. 71, 155.

hringan

(v.)
Entry preview:

To give out a sound [Sal. 266: B. 327 in Dict.] trans. to ring a bell Dó þú mid þínum twám handum swylce þú bellan ringe, Tech. ii. 118, 20. with cognate object Tácnu þænne hí hringað signa dum sonant, Angl. xiii. 392, 382.

pæþ

(n.)
Entry preview:

Another list of boundaries to the same land as that mentioned in C. D. iii. 175-176 is given C.

comp-gim

(n.)
Grammar
comp-gim, gen. -gimmes; m.

A precious gem pretiosa gemma

Entry preview:

A precious gem; pretiosa gemma Mid ðám neorxna wonges compgimmum astǽned stoned with the gems of paradise Salm. Kmbl. 150, 10

on-sinscipe

(n.)
Grammar
on-sinscipe, (?), es; m.
Entry preview:

T.) wǽron sǽde gemengde huic nefando conjugio dicuntur admixti, Bd. 1, 27; S. 491, 22

diht

(n.)
Grammar
diht, e; f.
Entry preview:

A saying, dictum, oracle Dihta oððe saga presagia, Wrt. Voc. ii. 67, 46. Dihta oraculorum, An. Ox. 7, 81: 8, 96

wésten

(n.)
Grammar
wésten, wésten[n], wéstern (in northern dialect), es, e ; m. f. n.
Entry preview:

Wéstennes (on wéstenne, v. l. ) weard, Salm. Kmbl. 167 ; Sal. 83. Woesternes exterminii Rtl. 86, 18. Hig cómon tó ðam wéstene ( in solitudine ), Gen. 21, 14. On wéstenne, Cd. Th. 137, 17; Gen. 2275. Tó Sinai wéstene in solitudinem Sinai Ex. 19, 1.

a-búfan

(adv.)
Grammar
a-búfan, adv.

ABOVEsupra

Entry preview:

[a + be + ufan] ABOVE ; supra Swá wæ ǽr abúfan sǽdan as we have before above said, Chr. 1090; Th. 358, 15

folc-slite

(n.)
Grammar
folc-slite, es; m.

A folk-stiseditionsēdĭtio

Entry preview:

A folk-sti, sedition; sēdĭtio Folcslite vel ǽswícung, sacu, ceást sēdĭtio, Ælfc. Gl. 15; Som. 58, 38; Wrt. Voc. 21, 30

þwǽre

(adj.)
Grammar
þwǽre, adj.

Gentleagreeable

Entry preview:

Gentle, agreeable Scs Arculfus sǽde ðæt ðǽr hangade úþmǽte leóhtfæt and ðwǽre ( a lamp giving an agreeable light? ), Shrn. 81, 17

be-settan

(v.)
Grammar
be-settan, p. -sette, pl. -setton; pp. -seted, -sett; v. a. [be by, settan to set]
Entry preview:

Sǽd þeówna his besetton ða semen servorum ejus possidebit eam, Ps. Spl. 68, 42

Linked entry: bi-settan

CÁF

(adj.)
Grammar
CÁF, comp, ra, re; sup. est, ost; adj.
Entry preview:

Quick, sharp, prompt, nimble, swift; acer, celer, præceps Ðá geseah Iohannes sumne cniht swíðe glæd on móde and on anginne cáf there John saw a certain youth very cheerful in mind and quick in design, Ælfc. T. 33, 17: R. Ben. 7: Fulg. 9.

FURÐOR

(adv.)
Grammar
FURÐOR, furður; adv.

FURTHERmoreforwardsultĕriusultraampliusporro

Entry preview:

FURTHER, more, forwards; ultĕrius, ultra, amplius, porro Ne gang ðú ánne stæpe furðor go not thou one step further, Jos. 10, 12: Cd. 223; Th. 292, 24; Sat. 445.

Linked entries: forðor furður

GALAN

(v.)
Grammar
GALAN, part. galende, ic gale, ðú gælest, gælst, he gæleþ, gælþ, pl. galaþ, p. gól, pl. gólon; pp. galen

To singenchantcallcănĕreincantāreinsŏnāreclāmāre

Entry preview:

Sorh-leóþ gæleþ he sings a sad lay, Beo. Th. 4912; B. 2460. Se wísdóm gól gyd wisdom sung a lay, Bt. Met. Fox 7, 3; Met. 7, 2. Wíf fyrd-leóþ gólon [MS. galan] the women sang a martial song, Cd. 171; Th. 215, 3; Exod. 577.

hete-líce

(adv.)
Grammar
hete-líce, adv.

Fiercelyviolentlyvehemently

Entry preview:

Hit sáh hetelíce swíðe it sank with great violence, Homl. Th. ii. 508, 34. Hé hine hetelíce þídde he stabbed him violently, Jud. 3, 21: Homl. Th. i. 452, 14: H. R 107, 7.