Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mid-winter

Entry preview:

Se kyng wæs þone midwintres dæig on Eoferwíc, Chr. 1069; P. 204, 27. Se kyng wæs þone midwinter on Westmynstre, 1076; P. 212, 23. Add

ofer-weaxan

(v.)

to cover by growing, over-grow

Entry preview:

to cover by growing, over-grow Hǽlend wæs sprecende tó Abrahame and wæs cweðende ðæt his sǽd oferweóxe ealle ðás woruld, Blickl. Homl. 159, 26. Mid wuda oferwexen, 207, 27: Homl. Th. i. 508, 23

on-worpenness

(n.)
Grammar
on-worpenness, e; f.

An injection; fig. of a feeling which has been inspired

Entry preview:

An injection; fig. of a feeling which has been inspired Ðá ic getihtode bi ðære gítsunge onworpennesse and ðá wæs ic gesprecende ðone man and sécende wæs ðæs þinges cúðnesse æt him, Shrn. 36, 19

CUMAN

(v.)
Grammar
CUMAN, part. cumende; ic cume, ðú cymst, cymest, he cumeþ, cymþ, cymeþ, cimþ, pl. cumaþ; p. ic, he com, cwom, ðú cóme, pl. cómon, cwómon; imp. s. cum, cym, pl. cumaþ; subj. indef. ic cume, cyme, pl. cumon, cumen, cymen; p. cóme, pl. cómen; pp. cumen, cymen.

COME go, happen venire, ire, accidere, evenire

Entry preview:

Ðonne wíg cume when war happens, Beo. Th. 46 ; B. 23. Ðonne his fyll cóme when his fall has happened, Cd. 200 ; Th. 248, 15; Dan. 513. Cumaþ ðonne mid cumendum venientes autem venient, Ps.

Linked entry: aweg-cuman

mæsse

(n.)
Grammar
mæsse, messe, an; f.

a service of the churchmassa festival day when a solemn mass was celebrated-mas

Entry preview:

Se biscop and se mæssepreóst sceolan húru embe seofon niht mæssan gesingan for eal cristen folc ðe ǽfre ácenned wæs, Blickl. Homl. 45, 31.

merigen

(n.)
Grammar
merigen, merien, mergen, es; m.

morningthe morning of the next daymorrow

Entry preview:

Ðá se mergen geworden wæs when it was morning, St. And. 10, 3. Mergen þridda, Cd. 8; Th. 10, 11; Gen. 155: Beo. Th. 4213; B. 2103: 4255; B. 2124. Merien mane, Wrt. Voc. i. 76, 53. On mergenne mane, Ps. Spl. 91, 2: Ps. Th. 54, 17: 89, 16: Beo.

Linked entries: mergen merne

gífre

(n.; adj.)
Grammar
gífre, adj.

Greedycovetousvoraciouseagerdesirousavidus

Entry preview:

Tantalus se cyning ðe ungemetlíce gífre wæs Tantalus the king who was immoderately greedy, Bt. 35, 6; Fox 170, 1. Ða faraséi ða ðe gífre wǽron pharasæi qui erant avari, Lk. Skt. 16, 14.

Linked entry: gífer

rihte

Entry preview:

Add Rihte on þǽre ylcan týde þú wást æall þæt ðú nú wilnast tó witanne eodem momenta, eodem puncto temporis videbis quod cupis, Solil. H. 46, 17. Add Ic eom geðafa þæt ic eom swíðe rihte oferstéled, Solil.

hál-wende

(adj.)
Grammar
hál-wende, adj.

Conducive to health, salutary, healing, wholesome

Entry preview:

Se middangeard wæs mannum hálwende the earth was healthful for men, Blickl. Homl. 115, 8: 209, 10.

Linked entry: -wende

ge-swencan

(v.)
Grammar
ge-swencan, -swæncan; p. -swencte; pp. -swenced, -swenct [swencan to disturb, vex]

To disturbagitatetroublevexfatigueoutwearyafflictharassoppresspulsāreagĭtāretrībŭlārevexārefătīgāreafflīgĕreaffĭcĕreopprĭmĕre

Entry preview:

He wæs geswenced mid grimmum gefeohte he was wearied with fierce fighting, Chr. Erl. 5, 30. He biþ geswenct óþ geár seofone he will be troubled for seven years, Lchdm. iii. 188, 12: 192, 4: 204, 14. Hí wurdan geswencte vexāti sunt, Ps.

Linked entries: swencan ge-swæncan

heófian

(v.)
Grammar
heófian, p. ode

To lamentmournwailbewail

Entry preview:

To lament, mourn, wail, bewail Ic heófige lugeo, Ælfc. Gr. 26; Som. 28, 63. Gé heófiaþ and wépaþ plorabitis et flebitis vos, Jn. Skt. 16, 20.

ǽg-hwǽr

Grammar
ǽg-hwǽr, Dele á-hwǽr, and add: -hwár, -wern.

in every place,to every place, in every directionin every casein every respect

Entry preview:

Him wæs ǽghwǽr , Sat. 342. Ǽghwǽr onbútan circumquaque, An. Ox. 2, 251. Ǽghwǽr on eorþan, Gen. 2705. Geneósian ealra þeóda ǽghwǽr landes ad visitandas omnes gentes, Ps. Th. 58, 5. Ǽghwár eorðan usquequaque, Ps. L. 118, 107.

ǽnig

(n.; adj.; pronoun.)
Grammar
ǽnig, ǽneg, áni; adj. [ǽn = án one, -ig adj. termination; ánig, g = y, Eng. any]

ANYany oneullusquisquamaliquis

Entry preview:

Næs ðǽr ǽnigum gewin there was no toil for any one, Andr. Kmbl. 1776; An. 890. Ǽngum ne mæg se cræft losian the skill may not desert any one, Bt. Met. Fox IO, 71; Met. 10, 36

æt-ýwan

(v.)
Grammar
æt-ýwan, p. de; pp. ed.

To shewrevealmanifestostenderemanifestareTo appearappareremanifestari

Entry preview:

Ðá him wearþ on slǽpe swefen ætýwed then was a dream revealed to him in sleep, Cd. 199; Th. 247, 13; Dan. 496: Exon. 31 a; Th. 96, 19; Cri. 1576. v. intrans. To appear; apparere, manifestari Ealle ætýwaþ omnes apparuerint, Ps. Th. 91, 6.

Linked entries: at-íwan at-ýwan

án-líc

(adj.)
Grammar
án-líc, ǽn-líc; adj. [án one, líc like]

ONLYsingularincomparableexcellentelegantbeautifulunicuseximiusegregiuseleganspulcher

Entry preview:

Ic spearu-wan swá some gelíce gewearþ, ánlícum fugele factus sum sicut passer unicus, Ps. Th. 101, 5: Exon. 56a; Th. 198, 12; Ph. 9: Beo. Th. 507; B. 251.

Cartaine

(n.)
Grammar
Cartaine, nom. acc; gen. a; dat. um; pl. m.
Entry preview:

Wearþ Cartainum friþ alýfed fram Scipian peace was granted to the Carthaginians by Scipio, 4, 10; Bos. 96, 11: 4, 6; Bos. 86, 32. Rómáne wunnon on Cartaine the Romans fought against the Carthaginians, 4, 7; Bos. 87, 37: 4, 6; Bos. 86, 37

be-hófian

(v.)
Grammar
be-hófian, bi-hófian; p. ode; pp. od; v. a.

To have need ofto needrequireegereindigereImpersonallyit BEHOVETHit concernsit is needful or necessaryoportetinterest

Entry preview:

War. 3, 7

Fornétes folm

(n.)
Grammar
Fornétes folm, e; f.

Fornet's palmFornēti palma

Entry preview:

It must, however, be one of the chief species, as Fornjótr was a chief god of the heathen Icelanders

for-þencan

(v.)
Grammar
for-þencan, ; p. -þohte, pl. -þohton; pp. -þoht

To misthinkdisdaindespisedistrustdespairdedignāridiffīdĕre

Entry preview:

despise, distrust, despair; dedignāri, diffīdĕre Ðæt is nú git ðínre unrihtwísnesse ðæt ðú eart fullneáh forþoht; ac ic nolde ðæt ðú ðé forþohtest; forðam se se ðe hine forþencþ, se biþ ormód it is still thy fault that thou art almost despaired; but I was

Linked entry: fore-þencan

mis-wendan

(v.)
Grammar
mis-wendan, p. de.

To pervertapply to a wrong useabuseTo turn in a wrong direction, be perverted

Entry preview:

To pervert, apply to a wrong use, abuse Ðá miswendon sume ða englas heora ágenne cyre, and hý sylfe tó deóflum geworhton then some of the angels made an ill-use of the choice that was theirs, and made themselves devils, Homl. Th. i. 112, 7.