for-lǽtnes
abandonment ⬩ desolation ⬩ neglect ⬩ abandonment ⬩ cessation ⬩ intermission ⬩ remissness ⬩ remission ⬩ pardon ⬩ loss ⬩ putting away ⬩ dismission ⬩ divorce
Entry preview:
Tó forlétnise ad ueniam, Rtl. 103, 19. In forlétnisæ (remissionem) synna, Mt. L. R. 26, 28. Forlǽtnesse, Bl. H. 35, 36: 129, 28. loss. Similar entries v. for-lǽtan; VIII 6 Æfter þǽra eágena forlǽtnysse, Hml.
for-legniss
A harlot
Entry preview:
R. 21, 31. Forlægenisse, 32. Eówer nebb sint suá scamleás suá ðára wífa forelegnissa frons mulieris meretricis facta est tibi, Past. 207, 9
Linked entry: for-legis
fore-weard
Entry preview:
Similar entries v. æfte-weard: Swá wé ǽr on foreweardan þysse race rehton, Hml. S. 23, 790. Malchus eóde on foreweardan (in front) in tó his geféran, and se bisceop æfter him inn eóde, 752.
for-fleón
to avoid ⬩ to avoid ⬩ abstain from
Entry preview:
Þæt þá unstrangan heora þeówdóm ne forfleón (refugeant), R. Ben. 121, 24. Uton ǽlc yfel forfleón and gód gefremman, Hml. Th. i. 602, 29: Wlfst. 115, 8
for-gifnes
release ⬩ mildness ⬩ lenity ⬩ indulgence ⬩ laxity
Entry preview:
R. L. 1, 77. Ðǽm hóendum forgefnise from feder of gebæd crucifigentibus ueniam a patre deposcens, Lk. p. 11, 7. On synna forgifennysse (-gyfenesse, v. l., -gefnisse, L. R.) in remissionem peccatorum, Mk. 1, 4.
for-gitan
Entry preview:
R. 8, 14. Add
for-gitelness
Entry preview:
Foregytelnysse oblivionem, R. Ben. I. 28, 15. Add
forþ
Entry preview:
R. 18, 26, 29. Forþ álotene cernui, Hy. S. 5, 29. Forð onloten tó his fótum provolutus ejus pedibus, Gr. D. 53, 23.
fór-þearlíce
Entry preview:
Very sternly or severely Hé bið forþearlíce áworpen ipse reprobus invenietur, R. Ben. 11, 19
forþ-fæderas
Entry preview:
Ox. 847. in an ecclesiastical sense Þára drohtnunge ic gesweotelige swá swá úre forþfæderas hit gesettan quorum (monachorum) conversationem, ut patrum edocet institutio, intimabo, R. Ben. 136, 29
forþ-gewiten
Entry preview:
Past His forðgewitenan yfelu hé sceal andettan, R. Ben. 18, 10
forþ-heald
Entry preview:
lǽt, R.
forþ-mann
Entry preview:
A man of rank Hé cwæð ꝥ sum forðman wǽre on Myrcna lande, Nap. 25. Cf. forþ-þegn, -wíf
Linked entry: forþ-wíf
for-þrǽstan
Entry preview:
Reód forþrést calamum quassatum, R. Ben. I. 108, 8. Forþrǽste obtruncati, An. Ox. 805. to strangle, choke Forsmored, forþrǽstum suffocato, An. Ox. 1481.
forþ-rihte
Entry preview:
Gif hit mycel geférrǽden is, sýn hý mid antefene gesungene, gif seó geférrǽden lytel is, sýn hý forðrihte ( in directum) bútan sóne gesungene ... ðá sealmas sýn gesungene forðrihte (directanei ) bútan antefene, R. Ben. 41, 7-16.
for-þryccan
Entry preview:
R. 11, 53
forþ-þegen
Entry preview:
A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann
freóls-tíd
Entry preview:
Hú dægredsangas on freólstídum tó healdenne sýn qualiter matutinorum sollempnitas agatur, R. Ben. 36, 9. On Godes hálgena freólstídum in sanctorum festiuitatibus, 39, 4. Freólstída and fæstentída rihtlíce understandan, Wlfst. 113, 1
fretan
Entry preview:
R. 12, 40. of animals Ðæt ilce ðæt se hund áspáw, hé hit eft frit, Past. 419, 30. Fryt devorat, Ll. Th. ii. 174, 31. Fretan lurcare (gulosa beluarum ingluvies praedam lurcare non audens, Aid. 49, 8), Wrt.
Fríg-dæg
Entry preview:
Frigendei) sexta feria, R. Ben. I. 43, 12. Add