þearf
Entry preview:
Add Wæs him þearf ꝥ him mon hors funde cui necesse fuit ut equus requiri debuisset, Gr. D. 183, 2. Add Þá sceoldon on siml beón winnende þǽr hit þonne þearf wæs. Ors. 6, 23; S. 274, 20.
æf-wirdla
Dispendium, i. damnum, impedimentum, defectio, periculum, detrimentum
Entry preview:
Ðæt hé him ðæs befæstan eówdes nánne æfwirdlan (ǽwyrdlan, v. l.) hæbbe ut detrimenta gregis sibi commissi non patiatur, R. Ben. 14, 9. Ðæt hí hwylcne æfwyrdlan (ǽwyrdlan, v. l.) geþrowedon heora ágenra sáwla animarum damna patirentur, Gr. D. 50, 24.
Linked entry: ǽwirdla
ge-brytan
To break up ⬩ destroy ⬩ confringĕre ⬩ extermĭnāre
Entry preview:
To break up, destroy; confringĕre, extermĭnāre Gebrytte hine eofor of wuda extermĭnāvit eam ăper. de sylva, Ps. Spl. C. 79, 14. Gebryted wið ecede broken up with vinegar, Med. ex Quadr. 5, 1; Lchdm. i. 348, 3
ge-hebban
To heave up ⬩ raise up ⬩ ferment ⬩ elevare ⬩ fermentare
Entry preview:
To heave up, raise up, ferment; elevare, fermentare Gehafen hláf fermentatus panis, Ælfc. Gl. 66; Wrt. Voc. 41, 15. Gehebbes ða ilco levabit eam, Mt. Kmbl. Lind. 12, 11. Gehefen biþ exaltabitur, Lk. Skt. Lind. 14, 11
Linked entry: ge-hafen
Coln
The river COLNE, Essex ⬩ Colnius, in agro Essexiensi
Entry preview:
The river COLNE, Essex; Colnius, in agro Essexiensi Hie flugon ofer Temese, ðá up be Colne on ánne íggaþ they fled over the Thames, then up by the Colne to an island Chr. 894; Erl. 90, 28
leóf
Entry preview:
used as a form of address to one or to many, cf. modern 'dear sir' Wé biddap ðé leóf ðæt ðú hlyste úre sprǽce oramus, domine, ut audias nos, Gen. 43, 20: 3, 10 : Ælfc. Gen. Thw. 1, 5, 14.
nágan
not to have ⬩ not to be allowed ⬩ ought not
Entry preview:
Nágan wé ðæs heolstres, ðæt wé ús gehýdan mágon, Cd. Th. 271, 5; Sat. 101. not to be allowed, ought not Náh náðer tó farenne ne Wylisc man on Ænglisc land, ne Ænglisc man on Wylisc, L. O. P. 6; Th. i. 354; 23.
niþer
Down ⬩ beneath ⬩ below
Entry preview:
Hé sceal má þencan up ðonne nyþer he must direct his thought upwards rather than downwards, Bt. 41, 6; Fox 254, 31
Linked entry: nieþer
stíþness
Entry preview:
Ne hý mid weorces stíðnesse ofsette sýn ut . . . ne violentia laboris opprimantur, 75, 9. Ðæt wé mid sumere stíðnysse tó ðam gástlícum gefeohte ús gegearcian, Homl. Th. ii. 86, 12, 26 : 374, 15.
þanc-full
Entry preview:
Wé hálsiaþ, God, ðæt þeów ðín cync úre ... tó ðé ... þancfull mæge becuman quaesumus, Deus, ut famulus tuus rex nosier ... ad te ... gratiosus ualeat pervenire, Anglia xiii. 381, 228.
full-fremman
Entry preview:
Add: to bring to an end, complete, finish Tó þon ꝥ hé sceolde gegearwian and fulfremman þone wáh mid þám óþrum bróþrum ut ipse parietem cum fratribus perficeret, Gr. D. 126, 2. Þá fulfremedan (full-, v. l.) weorc perfecta opera, R.
ge-sceáwian
Entry preview:
Add: to see, behold, perceive Þte hérnise clǽnum gesceáwiga wé ymbseáne ut misterium puro cernamus intuitu, Rtl. 35, 37. Þ hire hálga symbelcen[nisse] gisceáwia ué (conspiciamus) ðá éce, 80, 26.
tó-lúcan
To tear to pieces, ⬩ wrench asunder, ⬩ dislocate ⬩ to root out, ⬩ destroy
Entry preview:
Wá is us ꝥ we iseoð þi softe lich toluken swa ladliche, 6, 7. Ȝef mi lich is toloken, 6, 12. Heo toluken þene king, and his leomen todrowen, Laym. 2602. Wilde deor limmel toluken ham, & tolimeden eauer euch lið from þe lire, Jul. 79, 5.
Linked entry: lúcan
ende-mes
together ⬩ coincidence ⬩ straightway ⬩ at once
Entry preview:
Hí ealle endemes út férdon swá ꝥ furðon án ne beláf ita omnes egressae sunt, ut ne una quidem remaneret, Gr. D. 67, 16. Nǽron hí ealle endemes ungeleáffulle, Hml. Th. i. 108, 25. Þæt hit eal ne forwurde endemes ætgædere, Wlfst. 86, 1: 198, 10.
tídre
Entry preview:
For úre eágena tyddernysse, Lchdm. iii. 232, 16. Ðæt týdre gewitt, Exon. Th. 2, 34; Cri. 29. Ða týdran mód, 147, 19; Gú. 729. Ða hildlatan holt ofgeáfon, týdre treówlogan, Beo. Th. 5686; B. 2847. Hwæt sind ða ðe ús biddaþ?
wín-geard
a vineyard ⬩ a place where vines grow ⬩ the vines growing in such a place ⬩ vinea ⬩ a place where other plants than vines grow ⬩ a vine ⬩ vitis ⬩ vinea
Entry preview:
Gl. 496, 62. a vine; vitis, vinea Elebeám oliva, wíngeard vinea, wínberge uva, Wrt. Voc. i. 285, 71. Gescreáded wíngeard sarpta vinea, 54, 65.
Linked entries: wín-eard wíngeard-bóh
nunne
A nun ⬩ a vestal
Entry preview:
Gif hwá nunnan of mynstre út álǽde bútan kyninges léfnesse geselle hundtwelftig sciłł .... Gif heó leng libbe ðonne se ðe hié út álǽdde, náge hió his ierfes ówiht. Gif hió bearn gestriéne, næbbe ðæt ðæs ierfes, L. Alf. pol. 8; Th. i. 66, 14-20.
Linked entry: non
ge-rihtlǽcan
Entry preview:
Weorc úra handa gerihtlǽc (dirige) ofer ús, Ps. L. 89, 17. Þæt wé úre ðeáwas be his bebodum gerihtlǽcon, Hml. Th. i. 578, 32.
Linked entry: rihtlǽcan
be-lǽdan
To bring ⬩ lead by ⬩ mislead ⬩ lead ⬩ seducere ⬩ inferre ⬩ inducere ⬩ impellere
Entry preview:
To bring, lead by, mislead, lead; seducere, inferre, inducere, impellere Ðú belǽddest us on grin thou hast mislead us into a snare ; induxisti nos in laqueum R. Ben. 7. Belǽd beón mid unþeáwum impelli vitiis R. Ben. 64
Linked entry: lǽdan
CLIMBAN
To CLIMB ⬩ scandere, ascendere
Entry preview:
Clumben] upp to ðe stépel climbed up to the steeple, Chr. 1070; Erl. 209, 9. Clumbon [MS. Clumben] upp to ðe hálge róde climbed up to the holy cross, Erl. 209, 6
Linked entry: climan