Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gefá

a foe ⬩ one who is party to a blood-feud ⬩ as pursuer ⬩ as pursued

Entry preview:

Gif hé self his wǽpno his gefán út rǽcan wille, 64, 18. as pursued Be fǽhðum. Wé beódað, se mon, sé þe his gefán hámsittendne wite, ꝥ hé ne feohte ǽr þám þe hé him ryhtes bidde, Ll. Th. i. 90, 2.

wló

(adv.)
Grammar
wló, ; adv. (?)

Readily ⬩ easily

Entry preview:

Readily, easily Hé áwrécen wælpílum wló ne meahte oroð up geteón (cf. sóna ne meahte oroð up geteón, 163, 20 ; Gú. 997), ellensprǽce hleóþor áhebban, Exon. Th. 171, 16; Gú. 1127. Similar entries v. next word

Linked entry: ge-wló

fær-sceat

(n.)
Grammar
fær-sceat, fær-sceatt, es; m.

fare

Entry preview:

Passage-money, fare " Ástígað on þis scip tó ús, and sellað ús eówerne færsceat (fer- (fér- ?), Bl. H. 233, 13)." Hé him andswarode : " Nabbað wé færsceat (fer-, Bl. H. 233, 15), St. A. 6, 22, 24

Linked entries: fær-riht fer-sceat

a-teón

(v.)
Grammar
a-teón, ic -teó, ðú -týhst, he -týhþ, -tíhþ, -tíþ, pl. -teóþ; p. -teáh, pl. -tugon; pp. -togen [a from, out; teón to tow, draw] .

to draw out or away ⬩ pull out ⬩ lead out ⬩ pluck ⬩ draw ⬩ abstrahere ⬩ extrahere ⬩ ejicere ⬩ educere ⬩ trahere ⬩ ducere ⬩ to treat ⬩ use ⬩ dispose of ⬩ employ ⬩ tractare ⬩ uti ⬩ adhibere ⬩ to draw to any place ⬩ betake oneself anywhere ⬩ go ⬩ come ⬩ make a journey or expedition ⬩ se recipere ⬩ meare ⬩ proficisci ⬩ ire ⬩ venire ⬩ iter facere

Entry preview:

Gif ðú up atýhst and awyrtwalast of gewitlocan leása gesǽlþa if thou pluckest up and rootest out of thy mind false felicities, Bt. Met. Fox 12, 49; Met. 12, 25.

wearg-treów

(n.)
Grammar
wearg-treów, es; n.

The accursed tree, a gallows, gibbet, cross

Entry preview:

[Nu raise þai up þe rode; setis up þe warhtreo, O. E. Homl. i. 283, 9. Doð up and waritreo, þer on heo scullen winden (hongy, 2nd MS.), 5714. Me ledde him uorte hongen o waritreo, A. R. 122, 8. Let heom don adun of þe waritreo, Misc. 51, 491

Linked entries: treów wearg-ród

ge-æbiligan

(v.)
Grammar
ge-æbiligan, p. de; pp. ed

To make angry ⬩ offend ⬩ irrītāri

Entry preview:

Gif hí us geæbiligdon if they have offended us, ii. 100, 33

á-hredding

(n.)
Grammar
á-hredding, e; f.
Entry preview:

Ús tó fullan fultume and tó áhreddingge gyf ús neód byð, Cht. E. 230, 11

Linked entry: hredding

on-lúcan

Entry preview:

Add Ðonne seó cest bið onlocen, þonne cymeð ðǽr upp wunderlic stenc, Shrn. 67, 27. add Hé ús má onlýhð, nú ús bóceras beteran secgað, lengran lyftwynna, Exod. 529. Se Wísdóm wordhord onleác. Met. 6, 1

a-spryngan

(v.)

to spring up ⬩ arise

Entry preview:

to spring up, arise, Ps. Spl. 71, 7

a-wráþ

(v.; part.)
Grammar
a-wráþ, p. of a-wríðan.

bound up

Entry preview:

bound up,Bd. 4, 22; S. 590, 36;

for-sweolgan

(v.)

to swallow up ⬩ devour

Entry preview:

to swallow up, devour, Ps. Th. 123, 2

weard

(adv.)
Grammar
weard, adv.
Entry preview:

Add: v. niþer-, ofdún(e)-, tógædere-, úp-weard

ge-wyrtrumian

(v.)

to root up ⬩ eradicate ⬩ eradicare

Entry preview:

to root up, eradicate; eradicare, Rtl. 65, 25

ge-brytan

(v.)
Grammar
ge-brytan, p. te; pp. ed [ge-, brytan to break]

To break up ⬩ destroy ⬩ confringĕre ⬩ extermĭnāre

Entry preview:

To break up, destroy; confringĕre, extermĭnāre Gebrytte hine eofor of wuda extermĭnāvit eam ăper. de sylva, Ps. Spl. C. 79, 14. Gebryted wið ecede broken up with vinegar, Med. ex Quadr. 5, 1; Lchdm. i. 348, 3

be-hípian

(v.)
Entry preview:

to heap up Behýpedan ingesserunt, An. Ox. 3322

Linked entry: -hípian

ymb-þreodian

(v.)
Entry preview:

Se deófol ús symble ymbeþrydað, Nap. 71. Add

be-feolan

(v.)
Grammar
be-feolan, l. be-feólan, dele first passage, and add: p. -fealh, -feall, -feal, pl. ful(g)on.

to bury ⬩ to bear ⬩ be pleased with ⬩ to apply oneself earnestly to something ⬩ to be urgent with a person ⬩ to press ⬩ to persist ⬩ persevere with something ⬩ to persist in ⬩ continue

Entry preview:

.), to press Hé mid gemálicum bénum befealh þám hálgan were ꝥ him wǽre álýfed út tó farenne importunis precibus ut relaxaretur imminebat, Gr. D. 156, 1.

ge-hebban

(v.)
Grammar
ge-hebban, p. -hóf; pp. -hafen

To heave up ⬩ raise up ⬩ ferment ⬩ elevare ⬩ fermentare

Entry preview:

To heave up, raise up, ferment; elevare, fermentare Gehafen hláf fermentatus panis, Ælfc. Gl. 66; Wrt. Voc. 41, 15. Gehebbes ða ilco levabit eam, Mt. Kmbl. Lind. 12, 11. Gehefen biþ exaltabitur, Lk. Skt. Lind. 14, 11

Linked entry: ge-hafen

Coln

(n.)
Grammar
Coln, e; f?

The river COLNE, Essex ⬩ Colnius, in agro Essexiensi

Entry preview:

The river COLNE, Essex; Colnius, in agro Essexiensi Hie flugon ofer Temese, ðá up be Colne on ánne íggaþ they fled over the Thames, then up by the Colne to an island Chr. 894; Erl. 90, 28

be-lǽdan

(v.)
Grammar
be-lǽdan, p. -lǽdde; pp. -lǽd, -léd; v. a.

To bring ⬩ lead by ⬩ mislead ⬩ lead ⬩ seducere ⬩ inferre ⬩ inducere ⬩ impellere

Entry preview:

To bring, lead by, mislead, lead; seducere, inferre, inducere, impellere Ðú belǽddest us on grin thou hast mislead us into a snare ; induxisti nos in laqueum R. Ben. 7. Belǽd beón mid unþeáwum impelli vitiis R. Ben. 64

Linked entry: lǽdan