Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-býrian

(v.)
Grammar
ge-býrian, l. -byrian, take here ge-berian
Entry preview:

Sý hé þæs þeówweorces wyrðe þe þǽrtó gebyrige, Ll. Th. i. 164, 13: 330, 27: 342, 8.

be-wǽfan

Entry preview:

Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe hé mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add

cin

(n.)
Grammar
cin, cinn, es; n. (not f.).
Entry preview:

Lǽdes mannes tácen is þæt þú þé mid ealre hande be þínum cynne nime swilce þú þé be bearde niman wille, Tech. ii. 129, 17. Cinn menta, An. Ox. 46, 4. Add

dág

(n.)
Grammar
dág, es; m. (?).
Entry preview:

Ðæs bæcernes tácen is þæt mon mid bám sámlocone handum tógædere swilce þú dáh brǽdan wille, Tech. ii. 128, 5

deád-líce

(adv.)
Entry preview:

Þá beóð ádwealde þe wénað þæt se man scyle deádlíce swyltan ( die and have no life after death ), efne swá nýten, Wlfst. 5, 9

fácen-lic

Entry preview:

Warnien hí þæt hí nán þing fácenlices ne dón videant ne aliquam fraudem presumant inferre, R. Ben. 95, 12, 15. Fácenlicu dolore (misread dolosa ? ), Ps. L. 106, 39. For 'R. Ben. . . . Lye' substitute

feorh-ner

(n.)
Grammar
feorh-ner, -nere, es; n.
Entry preview:

Tó hwon féddest þú þé ǽnne of þǽm þe ic inc bám gesceóp tó welan and tó wiste and tó feorhrere?, Wlfst. 259, 17. Substitute: and add

for-wirnedness

(n.)
Grammar
for-wirnedness, e; f.
Entry preview:

Restraint, continence, abstemiousness Hé þá fægerestan bysene forlét, þæt hé wæs micelre forhæfdnesse and forwyrnednesse lífes saluberrimum abstinentiae uel continentiae exemplum reliquit, Bd. 3, 5; Sch. 202, 11.

Linked entry: for-wyrnednes

ge-gearwung

Entry preview:

For gegearwunge þǽre sóðan lufe pro caritatis exhibitione, Gr. D. 39, 22

ge-réþru

Entry preview:

Geredro, 7, 5. pá hwíle þe þá rówendas þæs scipes gegearwodon óþre geréðru ðam nautae navis armamenta repararent, Gr. D. 306, 4

Linked entry: -réðru

hám-weardes

Entry preview:

Þá hé hámwerdes wæs, Chr. 1046; P. 164, 28. cf. hám-weard; Hú hý sceoldon beón álǽd of Babilonia þeówdóme, and Gode þancian þǽra ára þe hí be wege hædon hámweardes, Ps. Th. 22, arg

hǽþenisc

Entry preview:

Gé sǽdon ꝥ eów selfum wǽre betere ꝥ gé eówerne crístendóm forléten and tó þǽm hǽðeniscan þeáwum fénge þe eówre ieldran ǽr beeódon, 6, 37; S. 296, 21. Add: —

hréman

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>hréman;</b> p. de To vaunt, boast Nó þæt þín aldor ǽfre wolde Godes goldfatu in gylp beran, ne þý hraðor hrémde þeáh þe here brohte Israéla gestreón in his ǽhte geweald, Dan. 756.Hár hilderinc hréman ne þorfte mecga gemánan

lác-fæsten

(n.)
Grammar
lác-fæsten, a
Entry preview:

fast considered as an offering Ne gelýfe þæs nǽnig mon ꝥ him ne genihtsumige ꝥ fasten tó écere hǽlo, búton hé mid óþrum gódum hit geéce, and sé þe wille Drihtne bringan gecwéme lácfæsten, þonne sceal hé ꝥ mid ælmessan and mid mildheortum weorcum fullian

Linked entry: fæsten

lifer

Entry preview:

Wiþ þǽre lifre swile, Lch. ii. 200, 1 (and often). His lifere iecor eius, Kent. Gl. 218. Swát ýðum weóll þurh báncofan, blód lifrum swealg (the blood streaming out brought with it parts of the inside of the body ? C f.. Add: —

mód-wén

(n.)
Entry preview:

Heart's delight, treasure Þonne ic forð áscúfan sceal þæt freán mínes módwyn freoðað middel-nihtum when I (a key) push forth what protects my lord's treasure at midnight, i. e. the bolt of the lock, Rä. 87, 7

scip-líþend

Grammar
scip-líþend, scip-líþende.
Entry preview:

On sǽ bið þæt sciplíðendra cwalm swá mycel, ꝥ nænig man ne wát tó secganne ne nǽnigum eorðcyninge be ðám sciplíðendum illo tempore navium adcessio erit in pelago, ut nemo nemini novum referrat regi terrę, Verc. Först. 119, 15.

Linked entry: líþend

swingel

Grammar
swingel, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Wæs sum wyln gehæft tó swinglum ... and læg on hæftnédum ꝥ heó hetelíce wǽre þæs on morgen beswungen ... Heó clypode tó þám hálgan Swýðúne ꝥ hé ... fram þám réðum swinglum hí áhredde, Hml. S. 21, 166-171.

tǽling

Grammar
tǽling, <b>. II.</b>
Entry preview:

after 'calumny' add: detraction, derogation Ne wéne ic ná ꝥ þes wer wǽre gelustfullod on árfæstnysse weorke, ne on þæs bisceopes tǽlinge ( episcopi derogatione ), Gr. D. 76, 17. derision, mockery.

un-gemetlic

Grammar
un-gemetlic, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Hé hié forslóg þæt hié siþþan ungemetlicne ege from him hæfde quos multo melu soluit, Ors. 3, 9; S. 124, 4

Linked entry: ge-metlic