Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frignan

(v.)
Entry preview:

R. 18, 21. Brégas his frignað bearn monna, Ps. Srt. lo, 5. Frign feder ðínne, ii. p. 192, 9. Welle fregna iówih ic worde interrogabo uos ego unum verbum, Lk. R. L. 20, 4.

friþ-scipe

(n.)
Entry preview:

[Thorpe would read fird-scipe.] Cf. unfriþ-scip

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, n.
Entry preview:

Forleigere (-legere, R.) fornicatione, Jn. L. 8, 41. Hwá þæt forligr gefremode, Hml. Th. ii. 492, 1: Num. 14, 33. Ðínre módor mánfullan forligr (fornicationes, 2 Kings 9, 22), Hml. S. 18, 332.

for-maneg

Entry preview:

Heora formænig foremǽre wearþ, R. Ben. 138, 26: 139, 19. Wénde þæs formonig man ... þæt ..., By. 239. Hí þone Hǽlend wrégdon formanegum yfelum dǽdum, and hé ne wearþ nǽfre náne wyrcende, Nic. 1, 18. Add

for-rotian

(v.)
Entry preview:

Rdr. 48, 15. Ðá nýtenu forrotedon on heora meoxe, Hml. Th. i. 118, 15. Ne forrotige on brosnunge þeós hand, Hml. S. 26, 101. Ðeáh ðá bán for æfste forrotigen putredo ossium invidia, Past. 235, 14, 25.

fram-rinc

(n.)
Grammar
fram-rinc, (from-), es; m.
Entry preview:

Rdr. 282, 115

frécennes

Grammar
frécennes, frécnes.
Entry preview:

., and add Seó frécennes (frécenes, frécnes, v.ll.) þyses yfeles cujus periculi malum, R. Ben. 125, 3. Frécennes, Past. 51, 21: Bt. 22, 1; F. 76, 15. Lege tó ðǽre wunde, oþ ðæt þú ongite ꝥ seó frécnys (frǽcnes, v.l. ) sý út átogen, Lch. i. 92, 19.

fremed-lǽcan

(v.)
Entry preview:

Rdr. 57, 4

fremfull

Entry preview:

Wé foresceáwiað and fremful taliað tó gehealdsumnesse gemǽnre sibbe þæt mynstres fadung on ðæs abbodes dóme stande nos previdimus expedire propter pacis custodiam in abbatis pendere arbitrio ordinationem monasterii, R. Ben. 125, 5.

fremfullíce

(adv.)
Entry preview:

Fremfullíce ( only fremfi is left in MS.) effica[citer ], R. Ben. I. 1, 5

fremfulnes

Entry preview:

Substitute: beneficence, benignity, action that profits another. v.fremfull, Beó him gegearewod eal mennisclic fremfulnes (-fullnyss, v.l.) omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18.

for-seón

to despisehold in contemptto rejectto rejectto refuse

Entry preview:

Forseónde spernendo, R. Ben. I. 61, 11. Hé ne mæg geþyldgian ðæt hé for ðisse worlde sié forsewen (fore-, v. l.), Past. 216, 7. Forsáwen (-saw-?), Chr. 975; P. 120, 18 note.

for-setnian

(v.)
Grammar
for-setnian, p. ode

To besiege

Entry preview:

Rdr. 21, 17, 13

Linked entries: of-setnian for-sætnian

for-spillednes

Entry preview:

Gl. 356: R. Ben. I. 110, 11. Hig ꝥ ríce myd forspyllednysse gewǽhton, Hml. A. 185, 111. Add

for-swerian

(v.)
Entry preview:

Dele first passage, and add: to commit perjury Swerian ne sceal mon þý lǽs mon forswerige non jurare ne forte perjuret, R. Ben. 17, 9. <b>I a.</b> reflex.

for-þyldigian

(v.)
Entry preview:

'Forþyldiga þínne Drihten,' þæt is þola eall þæt God be þé geþafað ... hí ealle lífes wiðerweardnesse forþyldigian (-þyldigan, v. l. ) scylun, R. Ben. 27, 5-8. Tó forþyldigenne synd tolerandi sunt, Scint. 150, 6. Add

for-tredan

Entry preview:

Ꝥte hiá ne fortrédon (-un, R.) hine ne compremerent eum, Mk. L. 3, 9. Add

for-wandung

Entry preview:

Rdr. 34, 26. Forwandunga verecundiam, 68, 20. Add

for-weorþan

Entry preview:

Rdr. 2, 12. Wé scoldan forweorðan écan deáðe nǽre þæt Críst for ús deáð þrowode, Wlfst. 111, 7. On mé earmre is mínes fæder nama reówlíce forworden, Ap. Th. 2, 22. [v. N. E. D. forworth. Goth. fra-wairþan: O. Sax. far-werðan: O. H. Ger. fer-werdan.]

for-wisnian

(v.)
Entry preview:

R. 21, 19. For þon þe hié næfdan wyrtryme forwisnadun ( aruerunt ), 13, 6. Forwisnende (-werniende, An. Ox. 59) corruptibilem, Hpt. Gl. 407, 34. Þá forwisnedon marcida, Wrt. Voc. ii. 55, 36. Forweosnodon arescentibus, 73, 71. Add