wirsian
To get worse
Entry preview:
Þet his licome, ðe feble wes, ne sceolde noht wursien, O. E. Homl. i. 47, 26. Þe wunde þet euer wurseð, A. R. 326, 23. Þenne wursede (wersede, 2nd MS.) ich on crafte, Laym. 18931. Werihede þet makeþ þane man worsi, Ayenb. 33, 18
fadian
Entry preview:
Gesette man þæne þe Godes hús wel fadige domui Dei dignum constituant dispensatorem, R. Ben. 119, 12. Gif hé his líf rihtlice fadige, Ll. Th. i. 346, 18.
freóndscipe
Entry preview:
'Wes ús fǽle freónd' ... Abraham onféng freóndscipe be freán hǽse Gen. 2735
ge-rýnelic
Entry preview:
H. 165, 35. mystic, allegorical, figurative p swíðe wel in þám hálgan stære mid gerýnelicre gesægene (figurata narratione) is awriten, Gr. D. 245, 15. Gerýnelice smeáunge íypicum (i. mysticum) scrutinium, An.
morgen-gifu
Entry preview:
Ic gean into Ǽlíg . . þára þreó landa þe wit búta geheótan Gode, ꝥ is æt rettendúne þe wes mín morgangifu . . . C. D. iii. 274, 16. Gewát Eádríc ær Ælféh cwideleás, and Ælféh féng tó his lǽne. Ðá hæfde Eádríc láfe and nán bearn.
un-wreón
To uncover (lit. or fig.) what is covered ⬩ to reveal
Entry preview:
Unwreóh (revela) Drihtne weg ðínne, Ps. Spl. 36, 5. Nǽnig gedégled ðæt ne sé eft unwrigen (nihil opertum quod non revelabitur), Mt. Kmbl. Lind. 10, 26. Unwrigen retectum, discoopertum, Germ. 389, 11.
smiðian
To make out of metal or wood, to fashion, forge ⬩ fabricare, cudere
Entry preview:
Gl. 418, 3. [ Brien enne smið funde þe wel cuðe smiðie . . . þe smið gon to smiðeȝe ane pic Laym. 30742-9. Ofte a ful hawur smið smeoðið a ful woc knif A. R. 52, 8. A smith that in his forge smithed plowharneis Chauc. C. T. 3760.
á-rǽran
Entry preview:
Th. i. 86, 16. to raise, increase price Gif wé gyld árǽrdon . . . swá man ꝥ weorð up árǽran mihte . . . Gif we ꝥ ceápgild árǽrað, Ll. Th. i. 234, 5, 10, 16.
Linked entry: rǽran
mis-limpan
to turn out unfortunately
Entry preview:
Nis nán wundor ðeáh ús mislimpe it is no wonder, though we have ill success. Wulfst. 163, 16. Gif hit geweorðe ðæt folce mislimpe þurh here oððon hunger, L. I. P. 18; Th. ii. 324, 28
Linked entry: limpan
ge-cennan
to beget ⬩ bring forth ⬩ produce ⬩ to clear ⬩ declare ⬩ prove ⬩ purgare ⬩ advocare ⬩ manifestare
Entry preview:
From forleigere ne aru we gecenned ex fornicatione non sumus nati, Jn. Skt. Lind. 8, 41. [Cf. O. H. Ger. kiichennan gignere.] to clear, declare, prove; purgare, advocare, manifestare Gif he gecenne if he prove, L. Eth, ii. 8; Th. i. 288, 17.
Linked entry: ge-cænnan
þearl-líc
Entry preview:
Sceal se dæg weorþan, ðæt wé forð beraþ firena gehwylce; ðæt biþ þearlíc gemót ( a meeting that will be a severe ordeal for all ), Exon. Th. 447, 9; Dóm. 36. Deáþes cwealm, þearlíc wíte, 240, 25; Ph. 644. Þurh þearlíc þreá, 283, 20; Jul. 678
andetere
Entry preview:
On ðǽra hálgena mæssedagum þe wé hátað confessores, þæt sind andeteras. Ðá sind hálige andeteras þe Crístes naman mid sóðum geleáfan andetton bealdlíce betwux gedwolmannum, Hml. Th. ii. 558, 21-24.
gegaf-sprǽc
Entry preview:
Gegafsprǽce and ídele word and þá word þe leahter ástyrien on eallum stówum wé forbeódaþ scurrilitales vel verba otiosa et risum moventia in omnibus locis dampnamus, R. Ben. 22, 4. Add
leornung-mann
Entry preview:
Ox. 2, 175- ¶ with reference to the teacher :-- 'Wénað wé hwæþer hé ǽnigne láreów hæfde?' 'Ne gehýrde ic nǽfre ꝥ hé ǽniges mannes leorningmann (discipulus) wǽre,' Gr. D. 12, 24. Ne mæg hé beón mín leorningman, Hml. S. 33, 114.
ofer-mód
Entry preview:
Wé witon ðæt hé nǽre eáðmód, gif hé underfénge ðone ealdordóm . . . búton ege; and eft hé wǽre ofermód, gif hé wiðcwǽde ðæt hé nǽre underðídd his Scippende, Past. 51, 12. Þæt mannum ofermód ys quod hominibus altum est, Scint. 82, 8.
rúm-mód
Entry preview:
Wé sceoldan rúmóde beón rihtra gestreóna, Wlfst. 257, 2. <b>I b.</b> of things, liberal, abundant :-- Heó dǽlde þearfendum mannum manigfealde and rúmmóde gife ælmessan larga indigentibus eleemosynarum opera impendit, Gr. D. 279, 24
á-þeódan
Entry preview:
Wé swá micle fier beóð ðǽm hiéhstan ryhte áðiédde, Past. 355, 8
Linked entry: á-þiédan
brúcan
Entry preview:
Brúccendurn utentibus, Rtl. 98, 12. (1 a) to use clothes, wear :-- Hé wyllenia hrægla breác, Shrn. 93, 7: 94, 28. Gesáwon wé men deóra hýdum gegyrede, and nánes óðres brucon, Nar. 26, 15.
dysg
Foolish, weak, ignorant ⬩ stultus, ignorans
Entry preview:
Foolish, weak, ignorant; stultus, ignorans Dysgum monnum by ignorant men, Bt. 33, 4; Fox 130, 28
norþan-westan-wind
a wind from the north-west ⬩ corus ⬩ aquilo vel boreas
Entry preview:
a wind from the north-west; corus, aquilo vel boreas, Wrt. Voc. i. 36, 16, 18