Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lytlian

(v.)
Entry preview:

Add: lytlan Ǽlc riht lytleð for Gode and for worulde, Wlfst. 243, 10

þífþ

Entry preview:

Hé cwæð: 'Ne willað gé nú leng þeófian ... geswícað fram ðám þweoran þǽre þýfðe (þeof(e)te v.l. furty) ... þá wæs swá geworden ... ꝥ hí æ fter þon cyrdon búton þeófte (þeófete, v.l. ),' Gr. D. 202, 1-16

ǽfen-sang

(n.)
Grammar
ǽfen-sang, es; m.

EVEN-SONGvespersvespertinus cantus

Entry preview:

Ælf. C. 19; Th. ii. 350, 7

bysmor-líce

(adv.)
Entry preview:

Ælf. C. 35; Th. ii. 356, note 2, line 20

mersc-land

(n.)
Grammar
mersc-land, es; n.

Marsh-land

Entry preview:

Marsh-land Forneáh ǽlc tilþ on mersclande forférde, Chr. 1098; Erl. 235, 12

þrístness

Entry preview:

On ǽlcre preóstgesamnunge is ǽlc þrýstnes (presumptionis occasio) forboden, Chrd. 45, 29. Add

hálsigend

(n.)
Grammar
hálsigend, es; m.

An exorcist

Entry preview:

Ælf. P. 34; Th. ii. 378, 6

tilung

(n.)
Grammar
tilung, teolung, tiolung, tielung, e; f.

striving, endeavour, effort, laboura pursuitoccupationemploymentbusinesscareattentiontreatmentcuregain that comes from labouracquisitionfruit got by tilling the earth

Entry preview:

Hé his hǽlðe sécan wyle æt unálýfedum tilungum, Homl. Th. i. 474, 21. Hé lǽrde ðurh ða tielunga (tiolunga, Cott.

Linked entries: teolung tylung

á-breóþan

(v.)
Entry preview:

Ex. 66. moral Se deófol sendeð earhscype, swá ðæt se man ábrýð æt ǽlcere þearfe, Wlfst. 53, 13. Gif hé ábrýð on ðǽre éhtnysse, Hml. Th. i. 250, 21. Se yfela, swá hé oftor on ðǽre fandunge ábrýð, swá hé forcúðra bið, 268, 29.

Linked entries: a-broten á-broþenness

ge-hwæþer

Entry preview:

Æt gehweðerum múðe, Ll. Th. i. 96, II. Wearþ micel wælsliht on gehwæþere bond Chr. 871; P. 72, 2 : By. 112. adverbial, in each case. Cf.

Linked entry: hwæþer

éhtere

Entry preview:

Éhtere Crístes ǽ, Bl. H. 187, 5. Codes circena éhtere, Hml. A. 149, 147. On ðám écan wuldre ne wunað nán wiþerwinna, ne nán yfel éhtere þe ús dreccan mage, 78, 146. Se Hǽlend for his éhterum gebæd, 47, 567.

þǽr

(adv.)
Grammar
þǽr, þár, þára; adv.
Entry preview:

In ðam éðle ðǽr hé ǽr ne cwom, Exon. Th. 27, 26; Cri. 436. Tó ðam lande þǽr ðé lust myneþ tó gesécanne, Andr.

Linked entry: þár

gif

Grammar
gif, <b>; VI.</b>
Entry preview:

Hé hét his cnapan háwian gif ǽnig mist árise, Hml. S. 18, 146. Add

sceatt

Grammar
sceatt, <b>; I a.</b>
Entry preview:

Hæbbe ǽlc cniht mealtes ánne sester and sceat huniges, Cht. Th. 614, 1. Add

ge-sceótan

(v.)
Entry preview:

Ǽr þǽr wǽre ǽnig spere gescoten, Chr. 1055 ; P. 186, 5. Arewan, gauelucas wǽron gescotene catapultae diriguntur, i. misse sunt, An.

ge-singan

Entry preview:

Aer ðon se hona gesinga (gisunge, R.), Mk.

ge-tynge

Entry preview:

Ne weorþeð on worulde ǽnig wordsnotera ne on wordum getingra þonne Antecríst wyrðeþ. Wlfst. 54, 21. Hé wæs se getingesta wer erat vir eloquentissimus. Gr. D. 180, 9. of speech Getinge lepida (sermonum series ), Wrt. Voc. ii. 85, 84: 52, 40.

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde.

ge-drinc

(n.)
Grammar
ge-drinc, -drync, es; n.

A drinkingcompotatioconvivium

Entry preview:

A drinking; compotatio, convivium We lǽraþ ðæt man ǽnig gedrinc, and ǽnig unnit ðár ne dreóge we teach that man suffer not there any drinking nor any vanity, L. Edg. 28; Th. ii. 250, 12 : Exon. 88 a; Th. 330, 27; Vy. 57 : Ors. 1, 1; Bos. 22, 25

Linked entry: ge-drync

wil-gesteald

(n.)
Grammar
wil-gesteald, es; n.

A desirable possession

Entry preview:

. ; but cf. the pairs of words (as here) ǽht-gesteald, ǽht-gestreón; feoh-gesteald, feoh-gestreón eádig on eorðan ǽrgestreónum ne dicas: Ego ditavi Abram Gen. 14, 23, Cd. Th. 129, 20; Gen. 2146