Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fór-þearlíce

(adv.)
Entry preview:

Very sternly or severely Hé bið forþearlíce áworpen ipse reprobus invenietur, R. Ben. 11, 19

forþ-fæderas

Entry preview:

Ox. 847. in an ecclesiastical sense Þára drohtnunge ic gesweotelige swá swá úre forþfæderas hit gesettan quorum (monachorum) conversationem, ut patrum edocet institutio, intimabo, R. Ben. 136, 29

forþ-gewiten

(adj.)
Grammar
forþ-gewiten, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Past His forðgewitenan yfelu hé sceal andettan, R. Ben. 18, 10

forþ-heald

Entry preview:

lǽt, R.

for-þrǽstan

Entry preview:

Reód forþrést calamum quassatum, R. Ben. I. 108, 8. Forþrǽste obtruncati, An. Ox. 805. to strangle, choke Forsmored, forþrǽstum suffocato, An. Ox. 1481.

forþ-rihte

(adj.; adv.)
Entry preview:

Gif hit mycel geférrǽden is, sýn hý mid antefene gesungene, gif seó geférrǽden lytel is, sýn hý forðrihte ( in directum) bútan sóne gesungene ... ðá sealmas sýn gesungene forðrihte (directanei ) bútan antefene, R. Ben. 41, 7-16.

for-þryccan

Entry preview:

R. 11, 53

freóls-tíd

Entry preview:

Hú dægredsangas on freólstídum tó healdenne sýn qualiter matutinorum sollempnitas agatur, R. Ben. 36, 9. On Godes hálgena freólstídum in sanctorum festiuitatibus, 39, 4. Freólstída and fæstentída rihtlíce understandan, Wlfst. 113, 1

fretan

Entry preview:

R. 12, 40. of animals Ðæt ilce ðæt se hund áspáw, hé hit eft frit, Past. 419, 30. Fryt devorat, Ll. Th. ii. 174, 31. Fretan lurcare (gulosa beluarum ingluvies praedam lurcare non audens, Aid. 49, 8), Wrt.

Fríg-dæg

Grammar
Fríg-dæg, Fríge-dæg.
Entry preview:

Frigendei) sexta feria, R. Ben. I. 43, 12. Add

frignan

(v.)
Entry preview:

R. 18, 21. Brégas his frignað bearn monna, Ps. Srt. lo, 5. Frign feder ðínne, ii. p. 192, 9. Welle fregna iówih ic worde interrogabo uos ego unum verbum, Lk. R. L. 20, 4.

friþ-herpaþ

(n.)
Grammar
friþ-herpaþ, friþ-herepaþ, es; m.
Entry preview:

The king's highway, a public road which was under the king's friþ. [Cf. De pace regia et .iiii. chiminorum vel viarum regalium, Ll. Th. i. 447, 6. Omnes herestrete regis sunt, 519, 11] On Wifeles ford; ðonne andlang ðæs friðherpadcs (Icknield Way ?)

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, n.
Entry preview:

Forleigere (-legere, R.) fornicatione, Jn. L. 8, 41. Hwá þæt forligr gefremode, Hml. Th. ii. 492, 1: Num. 14, 33. Ðínre módor mánfullan forligr (fornicationes, 2 Kings 9, 22), Hml. S. 18, 332.

for-maneg

Entry preview:

Heora formænig foremǽre wearþ, R. Ben. 138, 26: 139, 19. Wénde þæs formonig man ... þæt ..., By. 239. Hí þone Hǽlend wrégdon formanegum yfelum dǽdum, and hé ne wearþ nǽfre náne wyrcende, Nic. 1, 18. Add

for-rotian

(v.)
Entry preview:

Rdr. 48, 15. Ðá nýtenu forrotedon on heora meoxe, Hml. Th. i. 118, 15. Ne forrotige on brosnunge þeós hand, Hml. S. 26, 101. Ðeáh ðá bán for æfste forrotigen putredo ossium invidia, Past. 235, 14, 25.

fram-rinc

(n.)
Grammar
fram-rinc, (from-), es; m.
Entry preview:

Rdr. 282, 115

frécennes

Grammar
frécennes, frécnes.
Entry preview:

., and add Seó frécennes (frécenes, frécnes, v.ll.) þyses yfeles cujus periculi malum, R. Ben. 125, 3. Frécennes, Past. 51, 21: Bt. 22, 1; F. 76, 15. Lege tó ðǽre wunde, oþ ðæt þú ongite ꝥ seó frécnys (frǽcnes, v.l. ) sý út átogen, Lch. i. 92, 19.

fremed-lǽcan

(v.)
Entry preview:

Rdr. 57, 4

fremfull

Entry preview:

Wé foresceáwiað and fremful taliað tó gehealdsumnesse gemǽnre sibbe þæt mynstres fadung on ðæs abbodes dóme stande nos previdimus expedire propter pacis custodiam in abbatis pendere arbitrio ordinationem monasterii, R. Ben. 125, 5.

fremfullíce

(adv.)
Entry preview:

Fremfullíce ( only fremfi is left in MS.) effica[citer ], R. Ben. I. 1, 5