Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fót-swæþ

(n.)
Grammar
fót-swæþ, -swaþu.
Entry preview:

of the track (lit. or fig.) of living creatures. Grammar fót-swæþ, neut. or uncertain Ne bið nǽnig wonung on þǽm sande ðǽra Drihtnes fótswaða, Mart. H. 74, 21. Hé ástrehte hine tó Ióhannes fótswaðum, Hml. Th. i. 68, 14.

ge-wýscan

Entry preview:

Hát hí swáy fele ꝥ gif ðú hwylcne wyrige, ꝥ ðú gewísce him ðæs ꝥ his líf beó gelíc þínum láðum godum. Hml. S. 8, 5-81

hrǽw

Entry preview:

Eów in beorge bǽl fornimeð, and eówer hrá bryttad lácende líg, El. 579

mylen-gear

(n.)
Grammar
mylen-gear, es; m.
Entry preview:

D. yair) Þæs hagan gemǽre æt Wintanceastre líð úp of þǽm forda on þone westmestan mylengear westeweardne; þæt eást on þone ealden welig, and þonan úp andlanges þæs eástran mylengeares . . . on þone ealdan mylengear; þæt þǽr andlanges þæs ealdan myle[

Linked entries: gear myliær

ge-sóþfæstian

(v.)
Grammar
ge-sóþfæstian, p. ode, ade; pp. od, ad
Entry preview:

Skt, Lind. 7, 29. He wolde gesóþfæstiga hine seolfne ille volens justificare seipsum, 10, 29. Gesóþfæstad is snytro justificata est sapientia, Mt. Kmbl. Lind. 11, 19: 12, 37

Linked entry: sóþfæstian

sáda

(n.)
Grammar
sáda, an; m.
Entry preview:

Lind. 21, 35. Grin biþ on sádan tórænded laqueus contritus est, Ps. Th. 123, 7. Mid sáde ( laqueo ) hine áwrigde, Mt. Kmbl. Lind. 27, 5

un-rótsian

(v.)
Grammar
un-rótsian, p. ode.

to be sadto be sorrowfulto make sad or sorrowful

Entry preview:

Lind. 14, 19. Unrótsande wæs contristatus est, Mt. Kmbl. Lind. 14, 9. to make sad or sorrowful Alle gidroefde ł unrótsade (unródsad ł gestyred, Lind.) wérun omnes conturbati sunt, Mk. Skt. Rush. 6, 50

ge-þweán

(v.)
Grammar
ge-þweán, p. -þwóh, pl. -þwógun; pp. -þwagen, -þwegen, -þwogen, -þwǽn
Entry preview:

Lind. 7, 38. Geþuógon ðæt nett lavabant retiam, 5, 2. Búta oftor geþuógon hondo nisi crebro lavarent manus, Mk. Skt. Lind. 7, 3. Búton hí geþwegene beón nisi baptizentur, Mk. Bos. 7, 4. Se ðe geþuǽn is qui lavatus est, Jn. Skt. Lind. 13, 10.

cwic

(adj.)
Entry preview:

Scealt þú eal ꝥ deáde of ásníþan oþ ꝥ cwice líc, Lch. ii. 82, 27. Þá Rómáne hié cuce bebyrgdan. Ac . . . hié mid hiera cucum onguldon þæt hié ungyltige cwealdon, Ors. 4, 7; S. 184, 6-10

cluf-þung

(n.)
Grammar
cluf-þung, e; f: cluf-þunge, an; f. [clufe, þung monkshood, hellebore; aconítum = ἀκόνιτον]

crow-footranunculus sceleratus

Entry preview:

The herb crow-foot; ranunculus sceleratus, Lin Clufþung crow-foot, L. M. I, I; Lchdm. ii. 20, 4: I, 24; Lchdm. ii. 66, 14: I, 28; Lchdm. ii. 70, 2: I, 47; Lchdm. ii. 120, l: 3, 8; Lchdm. ii. 312, 20: iii. 12, 27.

Linked entries: clof-þung þung

cneów-holen

(n.)
Grammar
cneów-holen, cneó-holen, es; m. n?

KNEEHOLM, knee-hulver, knee-holly, butcher's broom; ruscum, victoriola, ruscus aculeatus, Lin

Entry preview:

KNEEHOLM, knee-hulver, knee-holly, butcher's broom; ruscum, victoriola, ruscus aculeatus, Lin Genim twegen scenceas fulle wóses ðysse wyrte, ðe man victoriola, and óðrum naman cneówholen, nemneþ take two cups full of the juice of this herb, which is

Linked entry: holen

firgen-streám

(n.)
Grammar
firgen-streám, fyrgen-streám, firgend-streám, firigend-streám, es; m,

A mountain-streamthe oceanmontānum vel saltuense flūmenoceănus

Entry preview:

A mountain-stream, the ocean; montānum vel saltuense flūmen, oceănus Hió ðæt líe ætbær under firgenstreám she bore the corpse away under the mountain-stream, Beo. Th. 4263; B. 2128.

regollíce

(adv.)
Grammar
regollíce, adv.
Entry preview:

Ðæt gehádode menn regollíce libban, and lǽwede lahlíce heora líf fadian, 18; Th. ii. 324, 26 : Wulfst. 160, 1. Ðæt abbodas and munecas regollícor libban, L. Eth. ix. 31; Th. i. 346, 27

steóra

(n.)
Grammar
steóra, stiéra, styra, an; m.
Entry preview:

One who directs the course of a ship, lit. Steóra gubernio, Wrt. Voc. i. 48, 7: gubernator, 56, 17: proreta, ii. 69, 5: 75, 10. Swelce se stióra slépe on midre sǽ and forlure ðæt stiórróður ...

Linked entries: steórere stiéra

tó-sceacan

(v.)
Grammar
tó-sceacan, -scacan; p. -sceóc, -scóc; pp. -sceacen, scacen.
Entry preview:

Hé tósceóc ðone líg of ðam ofne, swá ðæt ðæt fýr ne mihte him derigan, Homl. Th. i. 570, 14. Hé tóscóc ða dwollícan nytennysse, 602, 35. Módes slǽp tósceac mentis somnum discute, Hymn. Surt. 7, 23: dissice, 19, 17.

will-spryng

(n.)
Grammar
will-spryng, and <b>-sprynge</b>, es; m.
Entry preview:

A well-spring, fountain, source (lit. and fig.) Welspreng latex Wrt. Voc. i. 54, 30. Seó sóðe lufu is wylspring and ordfruma ealra gódnyssa, Homl. Th. 1. 52, 12. Ðæs wæter-scipes welsprynge is on hefonríce, Past. Swt. 467, 31.

ge-blówan

Entry preview:

Add: <b>ge-blówen</b> blown (as in full-blown), blooming, in bloom, that has blossomed. lit. of plants Ealra beáma beorhtast geblowen, Ph. 179.

ge-teón

(v.)
Grammar
ge-teón, p. ge-teóde.
Entry preview:

Gif óþer nýten wǽre geteód tó þon écan lífe, Bl. H. 29, 5. Þá áne men habbaþ Críst on heora heortan þe geteóde beóþ tó þon écean lífe, 75, 35. þæt wé ne weorðan geteódde (-teohhode, v. l. ) on þá hellewítu, Verc.

æced-wín

(n.)
Grammar
æced-wín, es; n.

ACID-WINEmurratum vinum

Entry preview:

Lind. War. 15, 23

Linked entry: eced-wín

asal

(n.)
Grammar
asal, asald

an ass

Entry preview:

Lind. Stv. 18, 6: 21, 2