Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wudu-rǽden

(n.)
Grammar
wudu-rǽden, wudu-rǽdenn, e; f.

Woodcuttingright of cutting timber in a wood

Entry preview:

Twá hund swína mæsten and wudurǽden loca hwæs man beþurfe, Cod. Dip. Kmbl. iv. 20, 5. An ic twéga wǽna gang tó wuduredenne, vi. 36, 16. Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14

eáge

Entry preview:

Fram þám swýðran næsþyrle oð hit cóm tó þám eáge, Hml. A. 181, 8. Wiþ eágna ece, Lch. ii. 34, 14. Égna occellorum, Wrt. Voc. ii. 64, 44. Ǽgna (ætna, MS.), 92, 27. Þá súrigan eágan lippos oculos, 22

ge-anwyrde

Entry preview:

Substitute: <b>ge-anwyrde</b> in the phrase ge-anwyrde beón. to profess, declare oneself to be Ic eom geanwyrde monuc pro-fessus sum monachum Coll.

ge-gada

Entry preview:

Cóm þæs geréfan suna mid his sceandlicum gegadum, 163: 19, 40. Seó myltestre began faran tó hire gegadan, Hml. A. 195, 21. Hét se cásere his gegadan tó faran and beódon þám crístenum ꝥ hí cómon him tó, Hml. S. 28, 41

ge-wun

Entry preview:

Gyf lytlan gewune beóð, geswinc hit ná byð, for þí þe of gewunan hit cóm si paulatim adsueti fiant, labor non erit, quia ex usu uenit, Scint. 64, 1. Ðeós wyrt is tó þám herigindlic ꝥ hý man wið gewune drenceas gemencgeað, Lch. i. 172, 6

híg

haymown grass

Entry preview:

Ic sceal fyllan binnan oxan mid híg (foeno), Coll. M. 20, l. 'Hé máweþ heig (gærs, v.l. fenum) on þissere dene' . . . þá geseah hé ꝥ hí ealle meówon ꝥ heig . . . ' Ber þis gréne híg (gærs, v.l.) þám horsum tó mete,' Gr. D. 36, 2-29.

Linked entry: hefung

leornere

Entry preview:

Add: a learner, scholar, pupil, disciple Eálá gé wynsume leorneras ( discipuli ), eów manaþ eówer láreów, Coll. M. 35, 33. Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá Godes leorneras, Bl. H. 135, 3. a reader, student Lá, þú leornere o Lector, Guth.

oxan-hirde

(n.)
Grammar
oxan-hirde, es; m.
Entry preview:

Micel ic gedeorfe; þænne se yrþlingc unscenþ þá oxan, ic lǽde hig tó lǽse, and ealle niht ic stande ofer hig waciende for þeófan, and eft on ǽrnemergen ic betǽce hig þám yrþlincge wel gefylde and gewæterode, Coll. M. 20, 23-31. Be oxanhyrde.

swician

(v.)
Grammar
swician, <b>.
Entry preview:

( cur tentavit Satanas cor tuum ... fraudare de pretio agri?, Acts 5, 3), Hml. Th. i. 316, 27. Add Eádig ys sé ðe ne swycað on mé beatus est qui non fuerit scandalizatus in me, Mt. 11, 6

wringan

Entry preview:

Add Hit gelamp in sume tíd þá þá Langbærdisce mæn wrungon elebergan on þǽre treddan . . . þá cóm Sanctulus tó heom and bróhte ǽmtige cyllan tó þǽre wringan quodam tempore cum in prelo Langobardi olivas premerent . . . utrem vacuum ad prelum detulit,

rúmedlíce

(adv.)
Grammar
rúmedlíce, adv.

liberallyat large, fully

Entry preview:

gescarode, Cod. Dip. Kmbl. v. 331, 2. Ne óðerra monna ne reáfiaþ, ne hierarúmedlíce dǽlaþ, Past. 23; Swt. 177, 7. Ðonne hwá ǽgðer ge mete ge hrægl þearfendum rúmedlíce (rúmodlíce, Hatt.

Linked entry: rúmed-líc

ge-þwǽnan

(v.)
Grammar
ge-þwǽnan, p. de; pp. ed

To moistenwetsoftenirrigareemollire

Entry preview:

Cot.] his láre corda arentia doctrinæ fluentis irrigare, Past. 10, 1; Swt. 61, 19; Hat. MS. 14 a, 15: 18, 5; Swt. 137, 8; Hat. MS. 27 a, 12.

tin

(n.)
Grammar
tin, es; n.

Tin

Entry preview:

Tin stannum, Coll. Monast. Th. 27, 11

notian

(v.)
Grammar
notian, p. ode.

to make use ofemployenjoyto discharge an office

Entry preview:

Ic wille mid ðære geférrǽdene libban and ðære áre mid him notian ( enjoy with them the property given to them ), Cod. Dip. Kmbl. iii. 344, 26. Grammar notian, with dat. Hwilc eówer ne notaþ cræfte mínon quis vestrum non utitur arte mea? Coll.

oxa

Entry preview:

Ic sceal fyllan binnan oxan mid híg, and wæterian hig, and scearn heora beran út, Coll. M. 19, 13-20, 3. Þá þá hé his oxan rǽpte, þá scóc án his heáfod, and mid þám horne hine þýde, Hml. S. 31, 785. Hét hé spannan oxan tó, 9, 106.

camb

(n.)
Entry preview:

a comb

rop

(n.)

the colon.

Entry preview:

the colon

Linked entry: hrop

ge-lýfan

(v.)
Grammar
ge-lýfan, -lífan, -léfan; to -lýfanne, -lýfenne ; part. -lýfende; ic -lýfe, ðú -lýfest, -lýfst, he -lýfeþ, -lýfþ, pl. -lýfaþ; p- ic, he -lýfde, ðú -lýfdest, pl. -lýfdon; impert. -lýf, pl. -lýfe, -lýfaþ; subj. pres. -lýfe, pl. -lýfon ; pp. -lýfed

To believe, confide, trust, hopecrēdĕre, confīdĕre, spērāre

Entry preview:

To gelýfanne [-lýfenne, col. 1] to ðan leófan Gode to trust in the beloved God, Chr. 1036; Th. 294, 10, col. 2. Of ðyssum lytlingum on me gelýfendum ex his pusillis crēdentĭbus in me, Mk. Bos. 9, 42.

corn-hrycce

(n.)
Grammar
corn-hrycce, an; f.

A CORN-RICK frumenti acervus

Entry preview:

A CORN-RICK; frumenti acervus Wearþ gemét ðæt feoh uppon ánre cornhryccan the money was found upon a corn-rick Homl. Th. ii. 178, 8

Linked entry: hrycce

ge-wanian

(v.)
Grammar
ge-wanian, -wonian; p. ode; pp. od.

to lessendiminishto be wanting

Entry preview:

Gewonige, Cod. Dipl. Kmbl. ii. 100, 27. Is mín flet-werod gewanod my band of retainers is lessened, Beo. Th, 958; B. 477: Cd. 24; Th. 31, 6; Gen. 481: Gen. 8, 1.

Linked entries: ge-wonian ge-wane