leáh
A lea
Entry preview:
On mapodorleáge; be eáston ðære leáge ... eft on Heortleáge westeweardre, 407, 7, 8, 13. On hemléclége, 437, 4. Ðonne on ðæt (ða?) lége ... ðonne on gerihte on riscleáge, 10, 24-5.
Linked entry: leáh
myndgian
to bear in mind ⬩ recollect ⬩ to bring to the mind of another ⬩ recall ⬩ remind
Entry preview:
MS. myndgian) ðære manigfealdan láre ðe ðú mé ǽr gehéte, Bt. 40, 5; Fox 240, 11
treów-leás
Entry preview:
faithless; perfidus Wénstú ðæt ic sceole sprecan tó ðissum treówleásan men ( the sorcerer, Simon), Blickl. Homl. 183, 32. Simon cwæþ: 'Ðis is ðæt mennisc ðe ealle míne dǽda mid heora wordum onwendan.'
under-lecgan
to underlay ⬩ support ⬩ supponere ⬩ substernere
Entry preview:
Ðá bæd hé hí ánre sylle, ðæt hé mihte ðæt hús mid ðære underlecgan, Homl. Th. ii. 144, 33. Ðeáh hit mid náne anwald ne sié underléd cum nulla potestate fulcitur, Past. 17; Swt. 113, 25.
wicce
Entry preview:
Nú cwyð sum wíglere, ðæt wiccan oft secgaþ swá swá hit ágǽð . . . Nú secge wé . . . ðæt se deófol . . . geswutelaþ ðære wiccan hwæt heó secge mannum . . .
ofer-brǽdels
A covering, veil, garment ⬩ a coverlet
Entry preview:
Hé þencþ on ðam oferbrǽdelse his módes ðæt hé sciele monig gód weorc wyrcan, and hé þencþ mid innewearde móde ðæt hé gierneþ for gilpe ... on hiera módes rinde ... ac on ðam piðan..., surface Past. 9, 1; Swt. 55, 18-23.
Linked entries: of-brǽdels brǽdels
stæf-gefég
a combination of letters ⬩ a forming of letters in writing
Entry preview:
Hwílon byþ ðæt stæfgefég on ánum stæfe, hwílon on twám, etc., Ælfc. Gr. 3; Zup. 7, 4-11.
be-gyrdan
to BEGIRD ⬩ surround ⬩ cingere ⬩ præcingere ⬩ accingere ⬩ to clothe ⬩ amicire
Entry preview:
He ðæt eálond begyrde and gefæstnade mid díce he begirt and secured the island with a dike Bd. 1, 5; S. 476, 10. God se begyrde me of mihte Deus qui præcinxit me virtute Ps. Spl. 17, 34 : Ps. Th. 17, 37.
Linked entry: be-girdan
HREÓD
A REED
Entry preview:
Synd ðǽr manige eáland and hreód there are there many islands and reeds, Guthl. 3; Gdwin. 20, 6
Linked entry: hreódeum
íðe
Easy ⬩ pleasant
Entry preview:
Easy, pleasant Nó ðæt ýðe byþ tó befleónne that is not easy to flee from, Beo. Th. 2009; B. 1002 : 4822; B. 2415.
plantian
Entry preview:
Hwæðer se anweald hæbbe ðone þeáw ðæt hé unþeáwas áwyrtwalige of ricra manna móde, and plantige ðǽr cræftas on? Bt. 27, 1 ; Fox 94, 24. Sanctus Paulus underféng ða hálgan gesomnunga tó plantianne, suá se ceorl déþ his ortgeard, Past. 40; Swt. 293, 3
blæst
A burning, blaze, flame ⬩ ardor, flamma
Entry preview:
[blæse I. a blaze, flame] A burning, blaze, flame; ardor, flamma Ne mæg ðǽr, rén ne snáw, ne fýres blæst, wihte gewyrdan there rain nor snow, nor flame of fire can aught injure, Exon. 56 a; Th. 198, 25; Ph. 15: Andr. Kmbl. 1674; An. 839.
ge-lífan
To believe ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
Abram gelífde Gode crĕdĭdit Abram Deo, Gen. 15, 6, Ðæt hie geliéfon on ðínne naman that they may believe on thy name, Blickl. Homl. 247, 25
ge-mong
A mixture, crowd, throng, company ⬩ commixtio, turba, cætus
Entry preview:
Ðæt gemong mixtura, Jn. Skt. Lind. 19, 39
genge
Going, current, prevalent, valid ⬩ usual
Entry preview:
Going, current, prevalent, valid Ðeáh ðe ðæs cyninges béne mid hine swíðode and genge wǽre preces regis illius multum valere apud eum, Bd. 3, 12; S. 537, 19.
þel
Entry preview:
Þeáh man gesette án brád ísen þell ofer ðæs fýres hróf ... and þeáh man mid ðám hameron beóte on ðæt ísene þell, Wulfst. 147, 2-7.
wudu-rǽden
Woodcutting ⬩ right of cutting timber in a wood
Entry preview:
Heó hæbbe ða wudurǽddenne in ðæm wuda ðe ða ceorlas brúcaþ, and éc ic hire léte tó ðæt ceorla gráf, ii. 100, 14
ge-týd
Entry preview:
Se getýda lǽce ðæs heofonlican lǽcedómes, ðæt wæs Sc. Paulus peritus medicinae coeleslis Apostolus, Past. 397, 15. Þæt getydde imbuta, Wülck. Gl. 250, 15. Heó wæs getyddre on þǽre Godes ǽ, Hml. A. 127, 359. On Godes ǽ seó getýdeste fǽmne, 135, 655.
weá-láf
A remnant spared by calamity ⬩ those who remain after evil times ⬩ the survivors of calamity
Entry preview:
Ðæt hé ða weáláfe árum heólde, Beo. Th. 2200; B. 1098: 2172; 1084
wédenheortness
Madness, frenzy, fury
Entry preview:
For wédenheortnesse ðæs leódhatan propter vesanam tyrannidem, 3, 1; S. 524, 1. Hí ongunnon ðæt hí his wédenheortnysse gestildon motus ejus insanos comprimere conati, 3, 11 ; S. 536, 22.
Linked entry: wéden-heort