Grécisc
Entry preview:
Greek, Grecian Heora discipulas wǽron well gelǽrede ge on Grécisc gereorde ge on Lédennisc eorum discipuli Latinam Græcamque linguam æque ut propriam in qua nati sunt norunt, Bd. 4, 2; S. 565, 27: 4, 1; S. 563, 33. Gréccisc, 5, 8; S. 622, 2.
boga
A BOW, an arch, a corner ⬩ arcus, angulus ⬩ arcus
Entry preview:
Ðæt híg fleón fram ansýne bogan ut fugiant a facie arcus, Ps. Lamb. 59, 6. Híg aþenodon bogan heora intenderunt arcum suum, 36, 14: 57, 8: 63, 4. Hí léton gáras fleógan, bogan wǽron bysige they let the arrows fly, bows were busy, Byrht.
Linked entries: bog-timber bogen streng
stihtian
Entry preview:
Settaþ ða tó dómerum, ðæt hié stihtien ymb ða eorðlican ðing ( ut dispensationibus terrenis inserviant ), Past. 18, 2 ; Swt. 131, 8. Ðý upplícan dóme stihtigende superno dispensante judicio, Bd. 4, 3 ; S. 567, 7. v. fore-, ge-stihtian ; stihtan
Linked entry: in-stihtian
þwǽnan
To soften by moisture, ointment ⬩ to soften
Entry preview:
Sceal mon mid útyrnendum drencum áteón út ða horhehtan wǽtan. Þwǽne mid ðý ǽrest, Lchdm. ii. 222, 26. Gif ðú wylle mannes wambe þwǽran, i. 82, 11
Linked entry: þwénan
wíce
Entry preview:
An office, a duty, function Ic dó ðæt gé (hyrdas) geswícaþ ðære wícan ( cessare faciam eos (pastores) ut ultra non pascant gregem, Ezech. 34, 10), Homl. Th. i. 242, 13. Bydele gebyraþ ðæt hé for his wýcan sý weorces frigra ðonne óðer man, L. R.
wíte-rǽden
punishment ⬩ fine
Entry preview:
punishment Ðes cyning bebeád ðæt feówertiglíce fæsten healden beón ǽr Eástrum be wíterǽdenne jejunium quadraginta dierum observari praecepit . . . in transgressores dignas et competentes punitiones proposuit, Bd. 3, 8 ; S. 531, 11. fine. v. wíte, I b Ut
Linked entry: wíte
ǽ-spryng
Entry preview:
source, fountain, spring Oft ǽspringe út áwealleð . . hé siðþan tósceáden wyrð, Met. 5, 12. Wæs se ǽspring (sió ǽspryng, Hatt. MS. ) sió sóðe lufu, Past. 48, 12. Gif wé ðone biteran wille æt ðǽm ǽsprynge forwyrcean, 307,1.
deádian
Entry preview:
Ꝥte deádege ut pereat, Mt. L. 5, 30. Ꝥte ne deádige (deódige, R.) ł nére deád quia non moritur, Jn. L. 21, 23. Uoe deádage (deódige, R.), II, 16. Ꝥte ðes ne deádade ( moreretur ), Jn. R. 11, 37. Ꝥte deádedo mori, Rtl. 86, 14.
fót-welm
Entry preview:
Áwendan úre fótwylmas fram deádbǽrum síðfæte, 96, 25. Oþ þá fótwylmas (-mylmas, MS., -welmes, Hpt. Gl. 472, 32) plantatenus, i. usque ad plantas, i. pedes, An. Ox. 2816
ge-rǽde
Entry preview:
Tó þig ꝥ ðá óþre ðe gerǽdran beón and ðe beteran (gelǽrede sýn and gebeterade, v. l.) ðurh his gódan gebysnunga ut eius exemplo alii erudiantur, R.
ge-swicennes
Entry preview:
Seó sóðe behreówsung and dǽdbót mid geswicennyssum yfeles ús áþwyhð, 12, 144. abstaining from doing again what has been given up. v. ge-swícan; Gif hé ágylte, hé hit georne gebéte and syððan geswíce; for ðí ne bið nán bót náht búton þǽr beó geswicenes
ge-dyrstignes
Entry preview:
Substitute: presumption, audacity Ðý lǽs sió gedyrstignes his módes hine tó upp áhebbe ne mentem praesumtio spiritus levet, Past. 79, 17. Sý forboden on mynstre ǽlcere gedyrstignesse (praesumtionis) intinga. R. Ben. 129, 13.
Linked entry: ge-durstignes
hogu
Entry preview:
Þæt hý bútan hoge and care sýn ealra þinga þe tó heora líchoman belimpeð ut neminem illorum cura sui corporis tangat, 137, 18.[Dryhten] hoge hæfð Dominus curam habet mei . Ps. Rdr. 39, 18.
hreówsung
Entry preview:
Swelce hí hí mid ðǽre hreówsunga tó ðǽm áðweán ðæt hí hí mægen eft áfýlan cum idcirco se lacrymis lavant, ut mundi ad sordes redeant, Past. 419, 25.
nídþearf-ness
Entry preview:
Hé cwæð þæt hé ðá sceolde swíðlíce befrínan his nýdþearfnysse (memento ut modo quicquid opus habes me interroges, Vit. Cuth. c. 28), Hml. Th. ii. 152, 8.
of-sittan
Entry preview:
</b> of demoniacal possession Hé út ádráf ðone ealdan feónd of þám ofsetenan men ( de obsesso homine ), Gr. D. 135, 6. Add Seó gegaderung þára áwyrgedra mé ofsǽton consilium malignantium obsedit me, Ps. Th. 21, 14.
on-beódan
Entry preview:
Þá sóna wæs onboden of ðám mynstre þæt hé selfa cóme dum protinus mandatum de monasterio fuisset ut veniret ipse, Gr. D. 130, 24
þolian
Entry preview:
to be without what is unpleasant or evil Heora reáfes gyrla swilc beó ꝥ hé þolige ǽlces ýdeles uanitatis occasione careat, Chrd. 65, 13. ꝥ nǽfre þǽr (in hell) ne þoliað þæs wítes þá þe nǽfre in þisum lífe willað þolian þǽre synne and hyre bútan beón ut
wearmian
To get warm
Entry preview:
Se ðe nyle ðæt wlæce oferwinnan and wearmian óð hé wealle quisquis nequaquam tepore superato excrescit, ut ferveat, Past. 58; Swt. 447, 7. Se cealda ðencð tó wearmianne, 447, 17
ǽfen-gereord
Entry preview:
Gif hit beó seó tíd ǽfengereordes, árísen hý sóna swá hý heora mete hæbben, and sitten on ánre stówe si tempus fuerit prandii mox ut surrexerint a cena sedeant omnes in unum, R. Ben. 66, 15.