Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hangian

(v.)
Entry preview:

On þǽre-sculon hangian ðá feówer hringas, 171, 3. Ic on wáge geseah wlitig hangian eald sweord, B. 1662. a. of persons, to be suspended on a gallows or cross : — His sunu hangað hrefne tó hróðre, B. 2447.

óþer

Entry preview:

(l α)) móna dæghwámlíce feówer prican lator áríst þonne hé dyde on þám óðrum dæge, Angl. viii. 327, 27. (l β) denoting repetition :-- Swilce óðer wæterflód, swá fleów heora blód, Hml.

mearcian

(v.)
Grammar
mearcian, to mark, <b>mearcian</b> to fix bounds. [These may be taken together; cf. mearc.]
Entry preview:

D. v. 298, 3. to make a mark on an object Man swá mearcað (signat) mid medmicelum treówe þeorfe hláfas, ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede, . . . 'For hwí ne mearcodon gé ( signastis ) þysne hláf swá swá hit þeáw is ?

ge-leornian

(v.)
Entry preview:

Bonifatius láreówdóme hé geleornode Crístes feówer béc, and getæl rihtra Eástrena, and monige óðre, ðá de belumpon tó ciriclicum þeódscipum, ðe hé on his ðeódscype geleornian ne mihte, Bd. 5, 19; Sch. 660, 11-17.

ge-weaxan

Entry preview:

Hyt gelimpeð ǽfre binnan feówer geára fæce ꝥ án dæg and án niht gewixst, Angl. viii. 306, 12. Ungemetlic cele geweóx on þone ǽfen frigus ingens uespertino accrescebat tempore, Nar. 23, 11.

ge-dál

division, separation. ⬩ dissolution, destruction. ⬩ parting, separation of two or more objects. ⬩ a dividing of property, sharing. ⬩ a distributing, spending, giving. ⬩ a share, portion, part ⬩ difference

Entry preview:

Ic gean mínum wífe and mínre dehter healfes þæs landes æt Cunningtúne tó gedále ( to divide between them) búton þám feówer hýdon ðe ic Æðelríce and Ǽlfwolde gean . . . And ic gean Ǽlfmǽre and his bréðer þára twégra landa tó gedále . . .

FEÁWA

(n.; num.; adj.)
Grammar
FEÁWA, feá; pl. nom. acc. feáwe, feáwa, feá; gen. feáwena, feáwera, feára; dat. feáwum, feáum, feára; adj.

FEW ⬩ pauci

Entry preview:

Ic ðé of Caldéa ceastre alǽdde, feáwera [MS. feowera] sumne I led thee, one of a few, from the Chaldeans&#39; city, Cd. 100; Th. 132, 30; Gen. 2201. Eustatius ætbærst mid feáwum mannum Eustace escaped with a few men, Chr. 1048; Erl. 178, 4.

Linked entry: feá

feorm

provisions ⬩ stores ⬩ a feast ⬩ an entertainment ⬩ entertainment

Entry preview:

Add: provisions, stores Ðrítig ombra aláð, and ðreó hund hláfa . . . feówer weðras . . . sex gósfuglas . . . ðrítig leapera . . . sester fulne saltes . . . and hió forgifeð fífténe pund for ðý ðe mon ðás feorme ðý soel gelǽste, C.

ge-freógan

Entry preview:

Add: to free, to free from slavery Eádgyfu gefreóde Æþelgyfe, Wuncildes wíf, on feówer wegas on middes sumeres mæsseǽfen, Cht. E. 256, 3 : 255, 18, 31. Florus his menn gefreóde ætforan ðám weófode, Hml. S. 6, 239.

nealles

(adv.)
Grammar
nealles, nalles, nallæs, nallas, nales, nalæs, nalas; adv.

Not ⬩ not at all

Entry preview:

Ic feówer men geseó tó sóðe, nales mé selfa [sefa?] leógeþ, Cd. Th. 242, 9; Dan. 416. Ðǽr heó brynewelme bídan sceolden, nales swegles leóht habban, 266, 27; Sat. 28. Waraþ hine wræclást, nales wunden gold; ferþloca freórig, nalæs foldan blǽd, Exon.

Linked entry: nalas

god-spell

Entry preview:

Án fore feówer godspellum, Mt. p. 10, 14. Ðás féwera godspelles, p. 9, 8. (1 b) a particular copy of the gospels :-- Ðerh syndriga stówa godspella tal gesegen bið tógeseted, Mt. p. 11, 11.

hǽte

Entry preview:

Nis nán licliamlic þing de næbbe ðá feówer gesceafta him mid, ꝥ is lyft and fýr and eorðe and wæter . .

wæter

(n.)
Grammar
wæter, es; n. (the word seems to be feminine inon ðisse wætere,
  • Homl. 247, 25
  • ; see also
  • Ps. Th. 17, 11
: and a weak genitive plural wæterena is found in
  • Ps. Th. 31, 7.
)

water ⬩ water ⬩ water in the sky, rain ⬩ water of a river, sea, etc. ⬩ water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea ⬩ waters of a great river, of a sea, etc.

Entry preview:

Eástreámas feówer wǽron ádǽlede ealle of ánum wætre, Cd. Th. 14, 17; Gen. 220. Hyra ( the Egyptians' ) wæter wurdon tó blóde, Ors. l, 7; Swt. 36, 25. Ða þreó wæter, Cd. Th. 133, 16; Gen. 2211.

ende-mes

Grammar
ende-mes, emdenes, emdemes.

together ⬩ coincidence ⬩ straightway ⬩ at once

Entry preview:

Hí ealne middaneard onlíhton, swá swá þá feówer eán ealne þisne embhwyrft endemes wæteriað, Hml. S. 15, 177.

ge-wrixl

Entry preview:

Þú recst þæt geár þurh þæt gewrixle þára feówer týda ( veris, aestatis, autumni et hiemis successionibus ), Solil. H. 9, 18.

weg

(n.)
Grammar
weg, (wig,
  • Kent. Gl. 207
  • :
  • 475
  • :
  • 772
; pl. , weogas,
  • 21
), es; m.

a road (lit. or fig.) made for passengers, a path commonly used ⬩ space to be traversed, a journey ⬩ manner, mode, method, plan ⬩ way, ⬩ way,

Entry preview:

Tófóran on feówer wegas æðelinga bearn, Cd.

HRING

(n.)
Grammar
HRING, hrincg, es; m.

A RING ⬩ circle ⬩ circuit ⬩ cycle ⬩ orb ⬩ globe ⬩ festoon

Entry preview:

Ða nigontýnlícan hringas rihtra Eástrana and hét fordilgian ða gedwolan hringas feówer and hundeahtatig geara circuit Paschæ decennovenales oblitteratis erroneis octoginta et quatuor annorum circulis, Bd. 5, 21; S. 643, 26

LIBBAN

(v.)
Grammar
LIBBAN, p. lifde

To LIVE

Entry preview:

Nán man nán þing ne bycge ofer feówer peninga weorþ ne libbende ne licgende, L. C. S. 24; Th. i. 390, 3. Hý hit be ðán libbendan habban let them have it during their lifetime, Chart. Th. 491, 25

Linked entries: lifian be-libban

ge-setnes

Entry preview:

Feówer godspelleras áwriton his ðrowunga on feower gesetnyssum, Hml. Th. i. 216, 19. size, extent Gesetnes statura, An. Ox. 5311. Hé (Ezechiel) áwrát áne bóc, micele on gesetnisse, swíðe deóp on andgite, Ælfc. T. Grn. 9, 39.

sceaft

(n.)
Grammar
sceaft, es; m.

A smooth, round, straight stick or pole, a shaft ⬩ the shaft of a spear ⬩ a spear ⬩ the shaft of an arrow ⬩ a pole ⬩ a taper

Entry preview:

candelstæf The word occurs in the passage that defines the distance to which the king's 'grið' extended, but the origin of the phrase, of which it forms part, is not evident Ðus feor sceal beón ðæs cinges grið fram his burhgeate ðǽr hé is sittende on feówer