Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þrowing

(n.)
Grammar
þrowing, þreowing, e; f.

suffering as opposed to doingsuffering which is painfula painful symptomsuffering that is undergone for the sake of religionsuffering of persecution, crosssuffering which ends in death, passion, martyrdomthe anniversary of a martyr's suffering

Entry preview:

Th. 29, 29; Cri. 470: 69, 33; Cri. 1130. the anniversary of a martyr's suffering : -- On ðone feówer and twéntygoðan dæg ðæs mónðes byð Sci. Crissoȝones týd and þrowung, Shrn. 151, 17, 31. Þreowung, 114, 21

flówan

to pass awaybe transitoryto issueto flowto be floodedto flowto abound

Entry preview:

Ðæt of ðǽm innoðum á libbendu wætru fleówen, Past. 467, 30. to flow (opposed to to ebb) Seó sǽ symle feówer prican oððe fíf lator flówð. Ðonne se móna úp áríst, þonne ongiuð seó sǽtó flówanne, Angl. viii. 327, 27.

flód

flooda riverwatera flooddelugethe Delugea torrent

Entry preview:

On ǽlcum ánum geáre weaxeð ꝥ flód ðæs sǽs feówer and twéntigum síða, and swá oft wanað, Shrn. 63, 29. Ðonne hit bið full flód, C. D. iv. 24, l. God him ðá sylle ásende mid þám sǽlicum flóde; and þæt flód hí áwearp . . . on ðám sealtum ófre, Hml.

hangian

(v.)
Entry preview:

On þǽre-sculon hangian ðá feówer hringas, 171, 3. Ic on wáge geseah wlitig hangian eald sweord, B. 1662. a. of persons, to be suspended on a gallows or cross : — His sunu hangað hrefne tó hróðre, B. 2447.

óþer

Entry preview:

(l α)) móna dæghwámlíce feówer prican lator áríst þonne hé dyde on þám óðrum dæge, Angl. viii. 327, 27. (l β) denoting repetition :-- Swilce óðer wæterflód, swá fleów heora blód, Hml.

mearcian

(v.)
Grammar
mearcian, to mark, <b>mearcian</b> to fix bounds. [These may be taken together; cf. mearc.]
Entry preview:

D. v. 298, 3. to make a mark on an object Man swá mearcað (signat) mid medmicelum treówe þeorfe hláfas, ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede, . . . 'For hwí ne mearcodon gé ( signastis ) þysne hláf swá swá hit þeáw is ?

ge-leornian

(v.)
Entry preview:

Bonifatius láreówdóme hé geleornode Crístes feówer béc, and getæl rihtra Eástrena, and monige óðre, ðá de belumpon tó ciriclicum þeódscipum, ðe hé on his ðeódscype geleornian ne mihte, Bd. 5, 19; Sch. 660, 11-17.

ge-dál

Entry preview:

Ic gean mínum wífe and mínre dehter healfes þæs landes æt Cunningtúne tó gedále ( to divide between them) búton þám feówer hýdon ðe ic Æðelríce and Ǽlfwolde gean . . . And ic gean Ǽlfmǽre and his bréðer þára twégra landa tó gedále . . .

ge-weaxan

Entry preview:

Hyt gelimpeð ǽfre binnan feówer geára fæce ꝥ án dæg and án niht gewixst, Angl. viii. 306, 12. Ungemetlic cele geweóx on þone ǽfen frigus ingens uespertino accrescebat tempore, Nar. 23, 11.

FEÁWA

(n.; num.; adj.)
Grammar
FEÁWA, feá; pl. nom. acc. feáwe, feáwa, feá; gen. feáwena, feáwera, feára; dat. feáwum, feáum, feára; adj.

FEWpauci

Entry preview:

Ic ðé of Caldéa ceastre alǽdde, feáwera [MS. feowera] sumne I led thee, one of a few, from the Chaldeans&#39; city, Cd. 100; Th. 132, 30; Gen. 2201. Eustatius ætbærst mid feáwum mannum Eustace escaped with a few men, Chr. 1048; Erl. 178, 4.

Linked entry: feá

feorm

provisionsstoresa feastan entertainmententertainment

Entry preview:

Add: provisions, stores Ðrítig ombra aláð, and ðreó hund hláfa . . . feówer weðras . . . sex gósfuglas . . . ðrítig leapera . . . sester fulne saltes . . . and hió forgifeð fífténe pund for ðý ðe mon ðás feorme ðý soel gelǽste, C.

ge-freógan

Entry preview:

Add: to free, to free from slavery Eádgyfu gefreóde Æþelgyfe, Wuncildes wíf, on feówer wegas on middes sumeres mæsseǽfen, Cht. E. 256, 3 : 255, 18, 31. Florus his menn gefreóde ætforan ðám weófode, Hml. S. 6, 239.

nealles

(adv.)
Grammar
nealles, nalles, nallæs, nallas, nales, nalæs, nalas; adv.

Notnot at all

Entry preview:

Ic feówer men geseó tó sóðe, nales mé selfa [sefa?] leógeþ, Cd. Th. 242, 9; Dan. 416. Ðǽr heó brynewelme bídan sceolden, nales swegles leóht habban, 266, 27; Sat. 28. Waraþ hine wræclást, nales wunden gold; ferþloca freórig, nalæs foldan blǽd, Exon.

Linked entry: nalas

god-spell

Entry preview:

Án fore feówer godspellum, Mt. p. 10, 14. Ðás féwera godspelles, p. 9, 8. (1 b) a particular copy of the gospels :-- Ðerh syndriga stówa godspella tal gesegen bið tógeseted, Mt. p. 11, 11.

hǽte

Entry preview:

Nis nán licliamlic þing de næbbe ðá feówer gesceafta him mid, ꝥ is lyft and fýr and eorðe and wæter . .

wæter

(n.)
Grammar
wæter, es; n. (the word seems to be feminine inon ðisse wætere,
  • Homl. 247, 25
  • ; see also
  • Ps. Th. 17, 11
: and a weak genitive plural wæterena is found in
  • Ps. Th. 31, 7.
)

waterwater water in the sky, rain water of a river, sea, etc. water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea waters of a great river, of a sea, etc.

Entry preview:

Eástreámas feówer wǽron ádǽlede ealle of ánum wætre, Cd. Th. 14, 17; Gen. 220. Hyra ( the Egyptians' ) wæter wurdon tó blóde, Ors. l, 7; Swt. 36, 25. Ða þreó wæter, Cd. Th. 133, 16; Gen. 2211.

ende-mes

Grammar
ende-mes, emdenes, emdemes.

togethercoincidence straightwayat once

Entry preview:

Hí ealne middaneard onlíhton, swá swá þá feówer eán ealne þisne embhwyrft endemes wæteriað, Hml. S. 15, 177.

ge-wrixl

Entry preview:

Þú recst þæt geár þurh þæt gewrixle þára feówer týda ( veris, aestatis, autumni et hiemis successionibus ), Solil. H. 9, 18.

HRING

(n.)
Grammar
HRING, hrincg, es; m.

A RINGcirclecircuitcycleorbglobefestoon

Entry preview:

Ða nigontýnlícan hringas rihtra Eástrana and hét fordilgian ða gedwolan hringas feówer and hundeahtatig geara circuit Paschæ decennovenales oblitteratis erroneis octoginta et quatuor annorum circulis, Bd. 5, 21; S. 643, 26

LIBBAN

(v.)
Grammar
LIBBAN, p. lifde

To LIVE

Entry preview:

Nán man nán þing ne bycge ofer feówer peninga weorþ ne libbende ne licgende, L. C. S. 24; Th. i. 390, 3. Hý hit be ðán libbendan habban let them have it during their lifetime, Chart. Th. 491, 25

Linked entries: lifian be-libban