Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mett

(n.)

measure, manner

Entry preview:

measure, manner, Bd. 4, 9; S. 577, 7

sige-méce

(n.)
Grammar
sige-méce, es ; m.
Entry preview:

A victorious sword, a sword wielded by a victor's hand, Exon. Th. 93, 24 ; Cri. 1531

Linked entry: méce

sund-mere

(n.)
Grammar
sund-mere, es; m.
Entry preview:

A place for swimming:?-On sund mere in natatario, Wrt. Voc. ii. 46, 50

tún-melde

(n.)
Grammar
tún-melde, an; f.
Entry preview:

Orach; atriplex hortensis Túnmelde crysolachan, i. aureum olus vel atriplex, Wrt. Voc. ii. 137, 6

Linked entry: melde

wíþig-mere

(n.)
Grammar
wíþig-mere, es; m.

A mere with willows on the banks

Entry preview:

A mere with willows on the banks On wíði*-*mære, Cod. Dip. B. iii. 188, 29. In wíðingmere, ii. 41, 4

Linked entry: wíþig

wurt-mete

Similar entry: wyrt-mete

ýþ-mere

(n.)
Grammar
ýþ-mere, es; m.
Entry preview:

The billowy main Hwonne up cyme æþelast tungla ofer ýðmere éstan líxan, Exon. Th. 204, 7; Ph. 94

bleó-mete

(n.)
Grammar
bleó-mete, es; m.

A delicacy

Entry preview:

A delicacy Þú gegearwodest þé wiste and bleómettas tu tibi delicias praeparas, Gr. D. 99, 18

Linked entries: mete bleó-fæstnes

byrþen-mete

(adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>byrþen-mǽte;</b> adj. Burdensome Byrðenméte onerosa, Kent. Gl. 1011

cúþe-menn

Grammar
cúþe-menn, l.
Entry preview:

(?) cúþe menn

cócor-mete

(n.)
Entry preview:

seasoned food Cócormete quadripertitum, Wrt. Voc. i. 290, 41

dæg-mete

Entry preview:

Substitute: A day-meal(?), breakfast or dinner Dægmete agapis, Wrt. Voc. i. 284, 36: ii. 8, 9

efen-medume

(adj.)
Grammar
efen-medume, adj.
Entry preview:

Equally worthy Onfóh deáþe ꝥ þú sí efn*-*medome þínum bróþrum (cf. being worthy of thy brethren, take thy death, 2 Mace. 7, 29); Shrn. 111, 18

fór-mete

Entry preview:

Hig lédon on his sacc fórmete datis cibariis in viam, Gen. 42, 25. Hé sealde him formete (or for mete?), hláf and wæter tollens panem et utrem aquae imposuit scapulae ejus, 21, 14. Sile him fórmete dabis viaticum, Deut. 15, 14. Sum óðer wegférend bær

ge-meode

Entry preview:

glosses dignatus Ðú híów líchoman genioman gemeode (gemeodemad? v. ge-medemian; but see next word) ðú wére tu formam corporis adsumere dignatus es, Ps. Srt. ii. p. 202, 38

méér-síc

(n.)
Entry preview:

a boundary sike On mǽrsíc ; of mǽrsíce on mǽrdíc, C. D. vi. 60, 17

mearu-lic

(adj.)
Grammar
mearu-lic, adj.
Entry preview:

Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare

mere-grot

Entry preview:

Add: material Heó hafað stánas hwíte and sinewealte swylce meregrotu (-grotan, v. l. ), Lch. i. 314, 21. Þá betstan meregrotu, Bd. 1, 1; Sch. 8, 18. figurative Þás mere*-*grota þám beforan lecgan þe þisra þinga gýman wyllað, Angl. viii. 308, 43

mere-grota

Entry preview:

Add: See preceding word

mere-nǽdre

Entry preview:

Merenǽddre murex. An. Ox. 18 b, 56. Add