Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wénunga

(adv.)
Grammar
wénunga, (wéninga); adv.

Perhapshaplyby chance

Entry preview:

Ne hit nǽfre næs tó geopenigenne búton wénunga hwilc munuc út fóre unless it happened that a monk had to go out Homl. Skt. ii. 23 b, 104. Ðe læs wénunga ne forte Lk. Skt. 14, 8.

Linked entries: wéning weninga

eglian

(v.)
Grammar
eglian, eglan, elan; hit egleþ, eleþ; p. ode, ade; pp, od, ad; v. trans.

chiefly used impersonally with dat. of person. To trouble, pain, grieve, AIL molestāre, dŏlēre

Entry preview:

Him nǽfre syððan seó ádl ne eglode the illness never ailed him afterwards, Guthl. 12; Gdwin. 60, 8: 13; Gdwin. 60, 19. Ðæt him stranglíce eglade it afflicted him severely, Chr. 1086; Erl. 220, 33. Gif men innan wyrmas eglen [eglien MS.

Linked entries: eglan elan

ge-miltsian

(v.)
Entry preview:

. ¶ in the passive the object of pity is in the dative :-- Nǽfre ne wurde syððan mancynne gemiltsod, ðe má ðe ðám deóflum is. Hml. Th. i. 112, 18. with gen. Gemiltsa mín miserere mei, Ps. L. 50, i: Ps. Rdr. 56, l.

ofer-fyll

(n.)
Grammar
ofer-fyll, e; -fyllu(o); indecl. f.

Overfulness, repletion, surfeit, excess in eating or in drinkingcrapula

Entry preview:

Nǽfre oferfyl ne filige, forðí nis cristenum monnum nán þing swá wiðerweardlíc swá swá oferfyl, R. Ben. 63, 19-21. Seó oferfyll simle fét unþeáwas, Bt. 31, 1; Fox 110, 27: Blickl. Homl. 37, 14.

á-sittan

to sit upto remain sittingto be agroundto reduce by siegeto be apprehensive afraid

Entry preview:

nǽfre ne mihte of his reste árísan ꝥ hé upp ásǽte. Gr.

un-maga

(n.)
Grammar
un-maga, an; m.: un-magu; f.

a person without meansa needy persona person who cannot maintain himselfone who is dependent upon others

Entry preview:

Ðú ne scealt nǽfre gelíce déman ... ðam strangan and ðam unmagan, L. de Cf. 3; Th. ii. 260, 25. Ðearfan and unmagon pauperem et inopem, Ps.

Linked entry: un-mægness

ge-þrístlǽcan

Entry preview:

Nǽfre ic ne míne lástweardas geðrístlaecen þat heó hit onwenden, C. D. i. 114, 22. Hú hé dorste geþrístlǽcean (for hwon hé geþrýsstlǽhte, v. l. ) ꝥ hé héte þone Godes wer swencean, 39, 9. Sceal nán mon geþrístlǽcan ( presumat ) þát hé sprǽce, R.

brosnian

(v.)
Grammar
brosnian, part. brosniende; ic brosnige, ðú brosnast, he brosnaþ, pl. brosniaþ; p. ode, ade; pp. od

To corrupt, decay, rot, perishcorrumpi, deficere, dissolvi, perire

Entry preview:

Ða beámas á gréne stondaþ, nǽfre brosniaþ the trees always stand green, never decay, Exon. 56 a; Th. 200, 10; Ph. 38.

Linked entry: ge-brosnod

DARU

(n.)
Grammar
DARU, daro, e; f.

Hurt, harm, damage damnum, noxa

Entry preview:

Gemétte he his earm and his hand swá hále and swá gesúnde swá him nǽfre bryce ne daro gedón wǽre he found his arm and his hand so hale and so sound, as if breach or hurt had never been done to them, Bd. 3, 2; S. 525, 17.

Linked entries: dæru daro dere

for-gýman

(v.)
Grammar
for-gýman, -gíman; p. de; pp. ed [for, gýman to take care]

To neglectpass bytransgressneglĭgĕreprætĕrīretransgrĕdi

Entry preview:

Ic nǽfre ðín bebod ne forgýmde nunquam mandātum tuum prætĕrīvi, Lk. Bos. 15, 29. Hie þegnscipe Godes forgýmdon they neglected the service of God, Cd. 18; Th. 21, 20; Gen. 327. Forgýmdon hig ðæt illi neglexērunt, Mt. Bos. 22, 5.

Linked entry: for-gíman

plóg

(n.)
Grammar
plóg, es ; m.
Entry preview:

.), the word sulh being used to denote the implement :-- Ic hit (property ) ágnian wille tó ágenre ǽhte, ðæt ðæt ic hæbbe, and nǽfre ðé myntan ne plot ne plóh, ne turf ne toft, ne furh ne fótmǽl, L. O.; Th. i. 184, 6

ge-útian

(v.)
Grammar
ge-útian, p. ode; pp. od

To ejectbanishalienateejĭcĕreexpellĕre

Entry preview:

He beád ðæt náðer ne ðære stówe bisceop ne nánes bisceopes æftergenga ðæt land nǽfre of ðære stówe geútode he ordered that neither the bishop of the place nor any bishop's successor should ever alienate that land from the place, Cod. Dipl.

Linked entry: útian

wyllen

(adj.)
Grammar
wyllen, adj.

Woollenof woolwoollen stuff

Entry preview:

Heó nǽfre línenum hræglum brúcan wolde, ac wyllenum, Bd. 4, 19; S. 588, 6. ¶ used substantively, woollen stuff Heó wyllen weorode, Homl. Skt. i. 20, 44: L. Edg. C. 10; Th. ii. 280, 19. Nime man wyllen tó líce, Wulfst. 170, 10

stǽlan

Entry preview:

Þæt mé ne mótan þá dreórgan deófla æt mínum ende ne on dómdæge míne synna on stǽlan (cf. þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan, 101, 52), Angl. xi. 100, 94: Verc. Först. 147, 29. [ For Sat. 640 and Gen. 1352 substitute

fyll

Grammar
fyll, fyllu(-o).

fill, full supply repletion, satiety

Entry preview:

Þæt þǽr nǽfre seó fyl be fullum ne weorðe ut non usque ad satietatem (oferfylle, R. Ben. I. 72, 12) bibamus, R. Ben. 65, 2. Sió wamb bið áðened mid fylle for giéfernesse venter ingluvie extenditur, Past. 311, 12.

mæssian

(v.)
Grammar
mæssian, p. ode

To say mass

Entry preview:

Hý mihton wel habban wíf on ðám dagum forðan ðe hý nǽfre ne mæssodon, L. Ælfc. C. 7; Th. ii. 346, 8. Wé lǽraþ ðæt preóst on ǽnigum húse ne mæssige, búton on gehálgodre cirican, L. E. B. 30; Th. ii. 250, 18.

namian

(v.)
Grammar
namian, p. ode.

to namemention the name ofmentionto nameappoint by name to a particular dutynominateto namegive a name to

Entry preview:

Ðæt ðú nánne brýdguman nǽfre mé ne namige that you never mention the name of any bridegroom to me, Homl. Skt. 9, 37. Ðeáh ðe wé ðás sinderlíce namian though we mention the names of these in particular, Homl.

wan

(adj.)
Grammar
wan, adj.
Entry preview:

Ǽr ðon ðe Drihten on heofenas ástige, þonon hé nǽfre won wæs þurh his godcundnesse miht, Blickl. Homl. 131, 17. lacking, not possessed of Wé tíres wone á bútan ende sculon ermþu dreógan, Exon. Th. 17, 15; Cri. 270. with numerals (v. læs), less.

leáf

Entry preview:

Nǽfre brosniað leáf under lyfte, Ph. 39. Lytle hwíle leáf beóð gréne, Sal. 312. Hleófa (leáf, R.) folia Mt. L. 24, 32. Þú þá treówa on hærfesttíd heora leáfa bereáfast and eft on lencten óþru leáf sellest, Bt. 4; F. 8, 4-7.

mæssian

(v.)
Entry preview:

Hí ( those under Moses' law) ne mæssoden nǽfre . . . húsel næs gehálgod ǽr þám ðe se Hǽlend cóm. 10, 222 : Hml. A. 17, 81. Hé hét mæssian for þæs forðfarenan sáwle, and árǽrde þone deádan, Hml. S. 6, 209.