stede-leás
Entry preview:
unsteady, without power to retain one's place Ðonne biþ hé ðam men gelíc, ðe árǽrþ sume heáge hlǽddre and stíhþ be ðære hlǽddre stapum, óð ðæt hé tó ðæm ænde becume, and wylle ðonne git stígan ufor; ástíhþ ðonne búton stapum, óð ðæt hé stedeleás fylþ, Homl
þearflíce
Entry preview:
Usefully, profitably, with profit, to good purpose Wé mihton ðás hálgan rǽdinge menigfealdlícor trahtnian, ac ús twýnaþ hwæðer gé magon máran deópnysse ðǽron þearflíce tócnáwan whether you can with profit know the profounder parts of the subject, Homl
treów-fæst
Entry preview:
Wé on bócum rǽdaþ be sumum treówfæstum wífe, Homl. Skt. i. 12, 179. Treófæsto, treófest fideles, Lk. Skt. Lind. 16, 11, 12. Wǽron his bebodu ealle treówfæste fidelia omnia mandata ejus, Ps. Th. 110, 5
þeówet-líc
Entry preview:
Gif wé ðeówtlícera weorca, ðæt sind synna, geswícaþ, Homl. Th. ii. 208, 6. Ðæt Sunnandæg freóls beó fram þeówetlícum weorcum, Wulfst. 292, 7
un-áteorigendlíc
indefatigable ⬩ unwearied ⬩ that shall not fail ⬩ unending ⬩ imperishable
Entry preview:
Gl. 434, 22. that shall not fail, unending, imperishable Hí befæston Godes láre heora underþeóddum tó unáteorigendlícum gafele, Homl. Th. i. 544, 18. Wé habbaþ unáteorigendlíce sáule, 96, 18.
un-gesceádwíslíce
Indiscreetly ⬩ unreasonably ⬩ foolishly
Entry preview:
Ðonne wé biddaþ ongeán úre ágenre þearfe, ðonne forwyrnð God ús ðæs ðe wé ungesceádwíslíce biddaþ, Homl. Th. ii. 528, 9. Ongesceádwíslíce inrationabiliter, R. Ben. Interl. 61, 11
un-tǽllíce
Blamelessly ⬩ without reproach
Entry preview:
Hí wǽron rihtwíse and heóldon Godes beboda untǽllíce erant justi incedentes in omnibus mandatis Domini sine quaerella (Lk. 1, 6), Homl. Th. i. 200, 35
Linked entries: tǽllíce un-tállíce
wan-spédig
Entry preview:
Homl. Th. i. 140, 6. Uton dón þearfum and wannspédigum sume híððe úre góda, ii. 100, 35. Se gýtsere berýpð ða wannspédigan, i. 66, 11
Wódnes-dæg
Wednesday
Entry preview:
Rubric 3, I. 13 and often;Homl. Skt. i. 12, I : R. Ben. 155, 16: Wulfst. 180, 25. On ðone óðerne Wódnesdæg ofer Pentecosten, Mt. Kmbl. Rubric 5, 17. . iiii. Wodnesdagas on .iiii. Ymbrenwican, L. Alf. pol. 43; Th. i. 92, 8
Linked entry: Wóden
wræc-síþian
To be ⬩ travel in a foreign country, to be in exile
Entry preview:
Ðæt hine mann ásende ofer sǽ on wræcsíð tó sumum wéstene, on ðam ðe cristene menn for geleáfan fordémde wræcsíðedon, Homl. Th. i. 560, 22. Tó wræcsíðienne peregrinandi, vagandi, Hpt. Gl. 412, 59 : ad incolalum peregre, 413, 12
ge-líþian
Entry preview:
Ðæt hé ryhtlíce and stíðlíce wrecan sceolde, ðæt hé ðæt ne forielde . . . ðætte tó ungemetlíce ne sié gelíðod ðǽm scyldgan ne hoc, quod agi recte ac graviter potuit, immature praeveniens laeviget, Past. 151, 2
full-dón
Entry preview:
Hí þæt fuldón hoc perficiant, R. Ben. 70, 21. Praeteritum imperfectum, þæt is unful*-*fremed forðgewiten, swilce þæt ðing beó ongunnen and ne beó fuldón, Ælfc. Gr. Z. 124, 5. [O. H. Ger. fol-tuon perficere. ]
Linked entry: dón
leód-rǽden
Entry preview:
A population; people, the country of a people Hwylc wundor is, þeáh þe wé þis be mannum secgan, nú seó úplice leódrǽden þǽre ængellican gecynde of sumum dǽle æfwerdlan áræfnede of hyra efenceasterwarum quid mirum quod hoc de homine dicitur, quando illa
sceand-full
Shameful, infamous, vile
Entry preview:
Homl. i. 31, 2.]
sceóness
Suggestion , persuasion, incitement
Entry preview:
Homl. 5, 1. Sió scyld ðe hiene þurh sciénesse (scinnesse, Cott. MSS.) costaþ
winter-tíd
Winter-time ⬩ winter
Entry preview:
Winter-time, winter Hit is wintertíd nú, and ic wundrie þearle hwanon þes wyrtbrǽð þus wynsumlíce stéme, Homl. Skt. i. 4, 35.
ofer-fón
to seize ⬩ rapere
Entry preview:
Homl. 177, 21. Hé hiene oferfón hét, and áhón, Ors. 4, 4; Swt. 164, 32. Oferfangen comprehensus, Wrt. Voc. ii. 133, 8
Linked entry: ofer-feng
on-fengness
Reception, acceptance
Entry preview:
Homl. 135, 35
Linked entries: and-fengnes fengness on-fangenness
on-rǽs
On-rush, attack, assault, violent motion
Entry preview:
Hyne þurhþýdde mid egeslícum onhrǽse, Homl. Skt. i. 3, 274. Onrǽs irruptionem, Hpt. Gl. 464, 66. Ðone onrǽs his hátheortnesse fervoris sui impetu, Past. 40, 5; Swt. 297, 20
Linked entry: on-hrǽs
smeortan
To smart ⬩ dolere
Entry preview:
Homl. ii. 207, 21. Hire ne oc, ne ne smeart 21, 27. Ðenne wile his heorte aken and smerten 207, 34. Me iveleð hit bitterliche smeorten A. R. 238, 29. Smertyn̄ uro Prompt. Parv. 460.]