á-gifan
Entry preview:
Circsceat mon sceal ágifan, Ll. Th. 1. 140, 12. Gif hé hæbbe ealle on fóðre tó ágifanne, 9. to give up, abandon Ic hine tó heora sylfra dóme ágeaf. Bl. H. 177, 25. Se ágend þone banan ágefe, Ll. Th. i. 26, 9: 28, 5.
and-fenge
Entry preview:
That can be received, and add: acceptable Nán good ne bið andfenge búton mon ǽr ðæt yfel forlǽte, Past. 349, 17. Andfæncge gebed, Hml. S. 4, 280. Mǽden werum &fæncge, Lch. iii. 186, 25. Þín ælmesse sý andfengu, Ps. Th. 19, 3: Gr.
dún
Entry preview:
Æt ðǽre dune þe mon hǽtt Morotthonie ( campis Marathoniis ), Ors. 2, 5; S. 78, 25.
ge-miltan
Entry preview:
Hé ádrígþ þá wǽtan, and wirð se swile swá heard swá stán, and ne mæg hine mon gemeltan ne gehnescian, Lch. ii. 212, 22. Gemaelted (liquefacta) is eorðe, Ps. Srt. 74, 4. Healfe cuppan clǽnes gemyltes spices, Lch. iii. 5.
gist-hús
Entry preview:
Ðone gewundedan ðe mon lǽdde helfcuicne tó ðǽm giesðhúse (giest-, v. l.) (ad stabulum ), Past.125, 8. In gesthúse in diversorio, Lk. R. L. 2, 7: Hml. Th. i. 116, 1. Befrán se hálga wer on hwæs gesthúse hí metes onbirigdon, ii. 168, 2.
of-geótan
to moisten by pouring, souse, soak ⬩ to put out a fire by pouring water on it
Entry preview:
D.) ofgeóte, ðæt hé leng ne mót ríxian, swá man mid ælmessan synna ealle álýseþ. Wulfst. 257, 21. Hí woldon ðæt fýr mid wætere ofgeótan, Homl. Th. ii. 166, 7
ge-þeódnes
a joining ⬩ juncture ⬩ joint ⬩ junctio ⬩ junctura ⬩ compages
Entry preview:
Monigra monna mód to geþeódnesse ðæs heofonlícan lífes onbærnde wǽron multorum animi appetitum sunt vitæ cælestis accensi, 4, 24; S. 596, 37. a conjunction Conjunctio mæg beón gecweden geþeódnyss conjunctio may be called 'geþeódnyss,' Ælfc.
Linked entry: ge-fégincg
wérig
Entry preview:
Hé hafaþ wilde mód, wérige heortan, Salm. Kmbl. 756; Sal. 377. Woldan wérigu wíf wópe bimǽnan æþelinges deáð, Exon. Th. 459, 23; Hö. 4. Wérigra wraþu, 183, 34; Gú. 1337. Eálá ðú ðe eart sió héhste frófer eallra wérigra móda O!
rún
a whisper ⬩ confidence, counsel, consultation ⬩ a mystery ⬩ a secret ⬩ a rune, a letter.
Entry preview:
Rǽd sceal mon secgan, rúne wrítan, leóþ gesingan, Exon. Th. 342, 7; Gn. Ex. 139.
Linked entry: rún-stæf
cyrps
Curly ⬩ crispus, tortus
Entry preview:
Cyrpsum loccum with curly locks, Mone B. 1236
freoðo-þeáw
Peaceful behaviour or manner ⬩ pacĭfĭci mōres
Entry preview:
Peaceful behaviour or manner; pacĭfĭci mōres Ðá wæs sibb on heofnum, freoðobeáwas then there was agreement in heaven, peaceful manners, Cd. 4; Th. 5, 29; Gen. 79
mægen-eácen
Endowed with strength ⬩ powerful
Entry preview:
Endowed with strength, powerful Móde mægen-eácen, Exon. 79 b; Th. 299, 7; Crä. 98. Mægeneácen folc ( the victorious Hebrews ), Judth. 12; Thw. 25, 35; Jud. 293
ge-hyspan
To deride ⬩ mock ⬩ scoff ⬩ insultare ⬩ exprobare
Entry preview:
To deride, mock, scoff; insultare, exprobare,Hpt. Gl. 441. Se god ðe on heofonum ys híg gehyspþ qui habitat in cœlis irridebit eos, Ps. Th. 2, 4
ge-girnung
Entry preview:
A desire, request Ðis ys Ælfgyfæ gegurning tó híræ cinehláfordæ . . . heó hyne bitt for Godæs lufun þæt heó móte beón hyre cwydes wyrðæ, Cht. Th. 552, 27
Linked entry: girning
folgian
to pursue ⬩ to accompany ⬩ be attendant upon ⬩ to follow ⬩ be guided by ⬩ follow ⬩ to follow ⬩ practise
Entry preview:
Add: to move behind and in the same direction as another object Petrus folgade hine feorran. Mt. R. 26, 58. to follow with the intention of overtaking, to pursue: Ðá hátheortan folgiað hwám suá suá Assael dyde Æfnere, Past. 297, 4.
geár
Entry preview:
D. iv. 209, 20. ꝥ Him tó móse sceal gegangan geára gehwylce . . . þriá þreóténo þúsend.
a-bifian
To be moved or shaken ⬩ to tremble ⬩ moveri ⬩ contremere
Entry preview:
To be moved or shaken, to tremble; moveri, contremere For ansýne écan Dryhtnes ðeós eorþe sceal eall abifigan a facie Domini mota est terra. Ps. Th. 113, 7
a-wehtnes
An awaking ⬩ a stirring up ⬩ excitation ⬩ quickening ⬩ encouraging ⬩ excitatio
Entry preview:
An awaking, a stirring up, excitation, quickening, encouraging; excitatio To awehtnesse lifiendra monna of sáule deáþe ad excitationem viventium de morte animæ, Bd. 5, 12 ; S. 627, 5
cear-sorg
Sorrowful care, anxious sorrow ⬩ cura sollicita
Entry preview:
Sorrowful care, anxious sorrow; cura sollicita Me cearsorge of móde asceáf Þeóden usser our Lord removed anxious care from my mind, Cd. 55; Th. 68, 9; Gen. 1114
bi-murnan
To mourn, be troubled about, care for ⬩ lugere, curare
Entry preview:
To mourn, be troubled about, care for; lugere, curare, sollicitum esse de re,Exon. 87 a; Th. 328, 7; Vy. 14; 34 a; Th. 110, 1; Gú. 101